Gå til innhold
Hundesonen.no

Vasling


JulieJ
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Vi har nettopp kjøpt nytt rekkehus, med en deilig stor platt ute som både vi og hundene elsker. Vi har gjerdet inn området, så hundene er løse på tomten og oppfører seg eksemplarisk 98% av tiden. 

Men. Vi har en voksen terv tispe og en 4mnd gammel goldenvalp. Terven vasler når det ringer på, og har nå også begynt å vasle når hun ser naboer når de er ute på platten. Dette har minsten plukket opp, og nå er han nesten verre enn henne. Jeg forsøkte en periode og bli "sint" når terven vaslet tidligere (når det ringte på o.l.) men opplever at det bare gjør det værre, siden hun er en ganske engstelig type som responderer dårlig på strenge stemmer og blir ofte bare mer oppkavet av det. Det virket mye mer effektivt å be folk si ifra før de kom, og jobbe med henne når det ringte på (slik at ikke besøkende kom inn før hun klarte å være stille når de ringte på).  Men, jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gå frem med vaslingen ute, spesielt med valpen.

Per i dag avslutter jeg lek og ber hundene gå inn så fort de vasler. Dette har jeg nettopp begynt med, så vet ikke om det har noen effekt enda. Vi tenkte også å bygge et gjerde (på den ene siden av tomten med utsyn til nabolag) med mindre utsyn, slik at de ikke har mulighet til å følge med naboene. 

Har noen andre noen forslag til fremgangsmåter her? De og vi nyter denne uteplassen så mye, at det ville være trist å ikke kunne la de holde på ute hvis problemet forverrer seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bud for å unngå at hundene varsler, er jo at de aldri er alene ute. Dere må være der sammen med dem og evt stoppe tilløp til varsling før de begynner. Kan dere ikke være ute sammen med dem, så skal heller ikke hundene være ute. 

Ellers høres det fornuftig ut å fortsette med å be folk som kommer på besøk om å si fra på forhånd slik at du kan ta ansvar for å ta i mot besøket og hundene slipper det ansvaret. Du kan jo også forsøke å avlede hundene med å strø godbiter utover dersom du ser at de kan starte med bjeffingen sin. Altså en slags forebygging av bjeffingen, men du må jo da hele tida følge med og være i forkant av hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kall inn og belønn (for at hunden kommer) fra første bjeff, eller gjerne før de setter i gang, hvis du greier å oppdage "bjeffeobjekter" før bikkjene. Det blir litt som sladretrening. 

Med besøk er det veldig greit at folk sier fra på forhånd. Jeg går alltid ut og møter folk selv først, og lar kun de bikkjene som greier å holde kjeft være ute og møte folk "på egen hånd". Det fungerer veldig fint. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg gjorde en periode var å lære inn en veldig sterk "gå på plassen din"-kommando som jeg brukte for å avbryte bjeffingen. Dette førte til at Odin bjeffet noen få ganger, og så løp i buret sitt og la seg der til han fikk lov å komme å hilse. Veldig deilig. Det skled ut litt, så vi er ikke der i dag, dessverre...

Om de ikke starter før det ringer på kan du jo også henge lapp på døra om at dere trener på at hundene ikke skal bråke når det kommer folk, og at det kan ta litt tid før dere åpner. Så kan du ta tiden til å roe ned hundene, belønne dem på plassen sin eller i et avstengt rom, før du åpner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en naturlig varsler så tror jeg du mest sannsynlig bare må belage deg på at varsling kommer til å forekomme. For mange så ligger det så dypt og naturlig at det bare kommer som en refleks omtrent. Men det er selvsagt forskjell på at de må si ifra og at de skal stå å bråke lenge. Forskjell på hunder også da, men på noen så tror jeg man bare må innse at det å få varslingen helt vekk ikke er spesielt realistisk så man får heller jobbe med å en kommando eller noe som gjør at de avbryter relativt tidlig. Og noen lyder får man jo tåle i et nabolag. 

Har man en litt myk/usikker hund så er nok det noe av motivasjonen bak varslingen også, og da vil det ihvertfall ikke hjelpe å være sint/streng, fordi da vil det jo bare bli mer stress/ubehagelig, jeg ville prøvd å bare avlede dem med noe annet når de begynner, feks innkalling med lys glad stemme og masse ros når de kommer til deg (og da er de mest sannsynlig stille også siden de har fått noe annet å tenke på), gjerne med noe godbitbelønning også, men det kan fungere like bra uten så lenge de responderer på lys stemme som avledning. Akkurat ifht naboer som er i sin egen hage så vil de jo antagelig venne seg på det etterhvert siden det antagelig vil være et relativt fast innslag regner jeg med. :) Evt timeout inne slik du har begynt med. 

Ellers holder jeg med siri, greit å ikke ha de ute alene så lenge de holder på sånn så de ikke får masse erfaring med det og det kanskje tar litt lengre tid for dere å komme til for å avbryte enn om dere er ute med dem å får tatt det relativt kjapt. Får du det til så er det selvsagt aller best om man rekker å forebygge før de i det hele tatt starter :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar :)

De er aldri ute alene, så problemet er at hundene vanligvis oppdager bjeffeobjekter før oss :) hvis vi er heldige å oppdage det før hundene har avledning vært veldig effektivt, og skal fortsette med det- i tillegg til å prøve råd ovenfor. 

54 minutter siden, Malamuten skrev:

Med en naturlig varsler så tror jeg du mest sannsynlig bare må belage deg på at varsling kommer til å forekomme. For mange så ligger det så dypt og naturlig at det bare kommer som en refleks omtrent. Men det er selvsagt forskjell på at de må si ifra og at de skal stå å bråke lenge. Forskjell på hunder også da, men på noen så tror jeg man bare må innse at det å få varslingen helt vekk ikke er spesielt realistisk så man får heller jobbe med å en kommando eller noe som gjør at de avbryter relativt tidlig. Og noen lyder får man jo tåle i et 

Ja, jeg opplever at terven nærmest ikke kan noe for det- men at det hjelper å ta "edgen" fra slike situasjoner. Det er bare så synd at hun jasser opp valpen, for sammen bråker de mer enn noen av de gjør alene :P

 

Takk for gode råd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...