Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhundeiere : ( Bruk på utenlandsk tispe)


Recommended Posts

Skrevet

Den siste tiden er det endel utenlandske oppdrettere som har sendt meg forespørsler om å bruke den ene hannhunden min . Fransk , sveitsisk og svenske ( svensk er jo uproblematisk om det blir noe av)  

Og da sitter jeg jo her og lurer på endel ting rundt det rent praktiske . Hva har dere andre gjort , har tispa kommet til Norge , har dere tappet hannen , møtt dem på halvveien eller reist ut med hannen ? Om de kommer til dere , har dere dem da boende?   Hva pleier tispeeier å "kreve" ? Det er jo sånn sett deres ønske.

  Jeg prøver bare å skaffe meg litt oversikt over hva det egentlig innebærer for min del ... 

Noen som vil dele litt erfaringer ? 

Skrevet

Jeg begynner jo å ha litt erfaring med dette, og har forsøkt mange ulike varianter *ler*. 

Jeg har tappet sperm og sendt fersk - det er egentlig mye pes da man er avhengig av å tappe på helt rett tidspunkt og sendingen må gå uten hindringer. Inn til noen land kan det bli trøbbel fordi de må fortolle sendingen (siden Norge ikke er med i EU), og til Frankrike f eks er det visst mye styr å få til dette (i følge Ragnar Thoresen på veterinærhøgskolen). 

Jeg har reist til Danmark og møtt en oppdretter der (det var halvvegs mellom Tsjekkia og Norge). Da fikk jeg selvsagt dekket alle reiseutgifter. Vi var heldige og hadde full klaff med hundene allerede ved første møte, så det ble to enkle parringer med en overnatting før vi reiste hjem igjen. Jeg reiste også tiLStockholm for en parring hos oppdretter der. 

Et par ganger har oppdretterne kommet hit til Norge. En oppdretter ville bo for seg selv og bare komme hjem hit for parringene (Willy leverte varene kjapt og greit så de slapp unna med et par overnattinger før de reiste hjem igjen), mens den andre kom i bobil og bodde her hos meg en uke. Det var litt mer trøblete - det blir liksom litt tett å omgås noen man ikke kjenner en hel uke :) .  

Når det gjelder betaling, så har jeg tatt den prisen en oppdretter i sitt eget hjemland måtte ha betalt for en normal parring der. Vi har vel aldri skrevet noen kontrakter, men alle har vært reale oppdrettere som har betalt det de skulle når de skulle. Jeg har kanskje vært heldig der - det er nok lurt å ha en skriftlig avtale kanskje :) 

 

Skrevet

Forrige hannhund hadde tispebesøk fra Sverige, og det var ikke en gang et spørsmål om noe annet enn at oppdretter kjørte til oss for parring. Nå bodde h*n ikke altfor langt unna, så det gikk an å kjøre fram og tilbake samme dag.

Men for å snu på det, så tar jeg det for gitt at jeg kjører til hannhunden når jeg har vært for å parre i Sverige og Danmark - på samme måte som at jeg fløy selv til Kirkenes da jeg parret der, jeg forventet ikke noe annet. Tradisjonelt så er det tispa som skal ha "bryet".

I forhold til parring versus inseminering så kommer jo det an på hva tispeeier foretrekker, hva slags kompetanse tispeeier og hannhundeier har rundt seg for tapping/inseminering, og om hannhundens sæd tåler nedkjøling/frysing. Det blir en enig om, men i min bok er det tispeeier som skal dekke de utgiftene hannhundeier får i en slik situasjon. Jeg vurderer selv import av sæd for et framtidig kull, og vil jo ikke være til mer belastning enn nødvendig.

Når det er sagt, så er det jo ikke noen formelle regler, utover NKKs *forslag* til parringsavtale. Om du VIL invitere oppdretter til å bo på gjesterommet ditt, så gjør du jo det. Men i mitt miljø er det ikke kotymen at det forventes. En kan jo bli værende opptil flere dager for å få parring, om en reiser for tidlig når det er langt å kjøre - og en vil ikke oppta folks tid og hus i flere dager. 

Jeg har en hannhund som forhåpentligvis blir avlsklarert i løpet av høsten, og jeg har ikke gjesterom i mitt hus - så for meg vil det være praktisk vanskelig å la noen bo her, uansett om de kommer fra Trondheim eller Tallinn. Men om det er noen jeg kjenner godt, kan det jo hende at en får til noe også - det er forskjell på venner og fremmede. Venner kan jeg gi en utslagsseng eller sofa eller litt mer "primitive" løsninger. Venner er det også enklere å skravle med, mens med fremmede kanskje en går tom for samtaletema etter noen timer.

Det er det samme i forhold til å møte noen på halvveien - jeg hadde ikke gjort det for hvem som helst, men jeg kan se situasjoner hvor jeg hadde gjort det om det var praktisk mulig i forhold til jobb og annet.

Vi hadde også et tilfelle hvor vi vurderte en dansk hannhund på ei tispe - dette var mens det tok over et halvt år å få rabiesvaksinert en hund. Tispa var ikke rabiesvaksinert, så vi var i kommunikasjon med hannhundeier om muligheten for at de kunne møte oss i Helsingborg - og vi ville selvfølgelig dekket fergebilletter og andre utgifter. Det ville blitt gjennomført på det viset, om vi ikke hadde landet på en annen hannhund.

Angående pris, så opererer jeg med en sum for parring og en prosentsats per valp - slik at om en utenlandsk oppdretter selger valpene til 1.000 Euro, så skal de slippe å betale opp til 2.250 NOK per valp som jeg ville kunne ha fått i Norge. Da betaler de meg prosentsatsen av deres valpepris - det er dyrt nok for dem å reise og parre, og ikke deres skyld at det er store prisforskjeller i Europa. Jeg vet noen store oppdrettere i andre land tar en flat sum for parring i størrelsesorden 1.500 eller 2.000 Euro - men da har de så meritterte og renommerte hannhunder at de egentlig kan ta det de vil. Og det gjelder ikke veldig mange, har jeg inntrykk av.

  • Like 1
Skrevet
4 minutter siden, yurij skrev:

Takk for svar !  

Greit å se at det er normalt å møtes på halvveien . Særlig med en hanne til hjemme . 

Ja, jeg ser ikke noe galt i det så fremt det passer for min del. Nå  har jeg heldigvis en fleksibel jobb, så jeg kan ta ut feriedag(er) eller avspasering dersom det er nødvendig, men det er klart - det blir jo litt mer styr om man skal reise langt og trenger overnatting :) 

Skrevet

Det er klart , men jeg bor relativt greit til ved Kristiansand . Det er sånn sett ikke flere  km gjennom Danmark , til tyskegrensen enn hva det er til Letohallen for meg :/  I antall kjørte km. Så det skal gå fint. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...