Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhundeiere : ( Bruk på utenlandsk tispe)


yurij
 Share

Recommended Posts

Den siste tiden er det endel utenlandske oppdrettere som har sendt meg forespørsler om å bruke den ene hannhunden min . Fransk , sveitsisk og svenske ( svensk er jo uproblematisk om det blir noe av)  

Og da sitter jeg jo her og lurer på endel ting rundt det rent praktiske . Hva har dere andre gjort , har tispa kommet til Norge , har dere tappet hannen , møtt dem på halvveien eller reist ut med hannen ? Om de kommer til dere , har dere dem da boende?   Hva pleier tispeeier å "kreve" ? Det er jo sånn sett deres ønske.

  Jeg prøver bare å skaffe meg litt oversikt over hva det egentlig innebærer for min del ... 

Noen som vil dele litt erfaringer ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner jo å ha litt erfaring med dette, og har forsøkt mange ulike varianter *ler*. 

Jeg har tappet sperm og sendt fersk - det er egentlig mye pes da man er avhengig av å tappe på helt rett tidspunkt og sendingen må gå uten hindringer. Inn til noen land kan det bli trøbbel fordi de må fortolle sendingen (siden Norge ikke er med i EU), og til Frankrike f eks er det visst mye styr å få til dette (i følge Ragnar Thoresen på veterinærhøgskolen). 

Jeg har reist til Danmark og møtt en oppdretter der (det var halvvegs mellom Tsjekkia og Norge). Da fikk jeg selvsagt dekket alle reiseutgifter. Vi var heldige og hadde full klaff med hundene allerede ved første møte, så det ble to enkle parringer med en overnatting før vi reiste hjem igjen. Jeg reiste også tiLStockholm for en parring hos oppdretter der. 

Et par ganger har oppdretterne kommet hit til Norge. En oppdretter ville bo for seg selv og bare komme hjem hit for parringene (Willy leverte varene kjapt og greit så de slapp unna med et par overnattinger før de reiste hjem igjen), mens den andre kom i bobil og bodde her hos meg en uke. Det var litt mer trøblete - det blir liksom litt tett å omgås noen man ikke kjenner en hel uke :) .  

Når det gjelder betaling, så har jeg tatt den prisen en oppdretter i sitt eget hjemland måtte ha betalt for en normal parring der. Vi har vel aldri skrevet noen kontrakter, men alle har vært reale oppdrettere som har betalt det de skulle når de skulle. Jeg har kanskje vært heldig der - det er nok lurt å ha en skriftlig avtale kanskje :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hannhund hadde tispebesøk fra Sverige, og det var ikke en gang et spørsmål om noe annet enn at oppdretter kjørte til oss for parring. Nå bodde h*n ikke altfor langt unna, så det gikk an å kjøre fram og tilbake samme dag.

Men for å snu på det, så tar jeg det for gitt at jeg kjører til hannhunden når jeg har vært for å parre i Sverige og Danmark - på samme måte som at jeg fløy selv til Kirkenes da jeg parret der, jeg forventet ikke noe annet. Tradisjonelt så er det tispa som skal ha "bryet".

I forhold til parring versus inseminering så kommer jo det an på hva tispeeier foretrekker, hva slags kompetanse tispeeier og hannhundeier har rundt seg for tapping/inseminering, og om hannhundens sæd tåler nedkjøling/frysing. Det blir en enig om, men i min bok er det tispeeier som skal dekke de utgiftene hannhundeier får i en slik situasjon. Jeg vurderer selv import av sæd for et framtidig kull, og vil jo ikke være til mer belastning enn nødvendig.

Når det er sagt, så er det jo ikke noen formelle regler, utover NKKs *forslag* til parringsavtale. Om du VIL invitere oppdretter til å bo på gjesterommet ditt, så gjør du jo det. Men i mitt miljø er det ikke kotymen at det forventes. En kan jo bli værende opptil flere dager for å få parring, om en reiser for tidlig når det er langt å kjøre - og en vil ikke oppta folks tid og hus i flere dager. 

Jeg har en hannhund som forhåpentligvis blir avlsklarert i løpet av høsten, og jeg har ikke gjesterom i mitt hus - så for meg vil det være praktisk vanskelig å la noen bo her, uansett om de kommer fra Trondheim eller Tallinn. Men om det er noen jeg kjenner godt, kan det jo hende at en får til noe også - det er forskjell på venner og fremmede. Venner kan jeg gi en utslagsseng eller sofa eller litt mer "primitive" løsninger. Venner er det også enklere å skravle med, mens med fremmede kanskje en går tom for samtaletema etter noen timer.

Det er det samme i forhold til å møte noen på halvveien - jeg hadde ikke gjort det for hvem som helst, men jeg kan se situasjoner hvor jeg hadde gjort det om det var praktisk mulig i forhold til jobb og annet.

Vi hadde også et tilfelle hvor vi vurderte en dansk hannhund på ei tispe - dette var mens det tok over et halvt år å få rabiesvaksinert en hund. Tispa var ikke rabiesvaksinert, så vi var i kommunikasjon med hannhundeier om muligheten for at de kunne møte oss i Helsingborg - og vi ville selvfølgelig dekket fergebilletter og andre utgifter. Det ville blitt gjennomført på det viset, om vi ikke hadde landet på en annen hannhund.

Angående pris, så opererer jeg med en sum for parring og en prosentsats per valp - slik at om en utenlandsk oppdretter selger valpene til 1.000 Euro, så skal de slippe å betale opp til 2.250 NOK per valp som jeg ville kunne ha fått i Norge. Da betaler de meg prosentsatsen av deres valpepris - det er dyrt nok for dem å reise og parre, og ikke deres skyld at det er store prisforskjeller i Europa. Jeg vet noen store oppdrettere i andre land tar en flat sum for parring i størrelsesorden 1.500 eller 2.000 Euro - men da har de så meritterte og renommerte hannhunder at de egentlig kan ta det de vil. Og det gjelder ikke veldig mange, har jeg inntrykk av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, yurij skrev:

Takk for svar !  

Greit å se at det er normalt å møtes på halvveien . Særlig med en hanne til hjemme . 

Ja, jeg ser ikke noe galt i det så fremt det passer for min del. Nå  har jeg heldigvis en fleksibel jobb, så jeg kan ta ut feriedag(er) eller avspasering dersom det er nødvendig, men det er klart - det blir jo litt mer styr om man skal reise langt og trenger overnatting :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...