Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhundeiere : ( Bruk på utenlandsk tispe)


yurij
 Share

Recommended Posts

Den siste tiden er det endel utenlandske oppdrettere som har sendt meg forespørsler om å bruke den ene hannhunden min . Fransk , sveitsisk og svenske ( svensk er jo uproblematisk om det blir noe av)  

Og da sitter jeg jo her og lurer på endel ting rundt det rent praktiske . Hva har dere andre gjort , har tispa kommet til Norge , har dere tappet hannen , møtt dem på halvveien eller reist ut med hannen ? Om de kommer til dere , har dere dem da boende?   Hva pleier tispeeier å "kreve" ? Det er jo sånn sett deres ønske.

  Jeg prøver bare å skaffe meg litt oversikt over hva det egentlig innebærer for min del ... 

Noen som vil dele litt erfaringer ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner jo å ha litt erfaring med dette, og har forsøkt mange ulike varianter *ler*. 

Jeg har tappet sperm og sendt fersk - det er egentlig mye pes da man er avhengig av å tappe på helt rett tidspunkt og sendingen må gå uten hindringer. Inn til noen land kan det bli trøbbel fordi de må fortolle sendingen (siden Norge ikke er med i EU), og til Frankrike f eks er det visst mye styr å få til dette (i følge Ragnar Thoresen på veterinærhøgskolen). 

Jeg har reist til Danmark og møtt en oppdretter der (det var halvvegs mellom Tsjekkia og Norge). Da fikk jeg selvsagt dekket alle reiseutgifter. Vi var heldige og hadde full klaff med hundene allerede ved første møte, så det ble to enkle parringer med en overnatting før vi reiste hjem igjen. Jeg reiste også tiLStockholm for en parring hos oppdretter der. 

Et par ganger har oppdretterne kommet hit til Norge. En oppdretter ville bo for seg selv og bare komme hjem hit for parringene (Willy leverte varene kjapt og greit så de slapp unna med et par overnattinger før de reiste hjem igjen), mens den andre kom i bobil og bodde her hos meg en uke. Det var litt mer trøblete - det blir liksom litt tett å omgås noen man ikke kjenner en hel uke :) .  

Når det gjelder betaling, så har jeg tatt den prisen en oppdretter i sitt eget hjemland måtte ha betalt for en normal parring der. Vi har vel aldri skrevet noen kontrakter, men alle har vært reale oppdrettere som har betalt det de skulle når de skulle. Jeg har kanskje vært heldig der - det er nok lurt å ha en skriftlig avtale kanskje :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hannhund hadde tispebesøk fra Sverige, og det var ikke en gang et spørsmål om noe annet enn at oppdretter kjørte til oss for parring. Nå bodde h*n ikke altfor langt unna, så det gikk an å kjøre fram og tilbake samme dag.

Men for å snu på det, så tar jeg det for gitt at jeg kjører til hannhunden når jeg har vært for å parre i Sverige og Danmark - på samme måte som at jeg fløy selv til Kirkenes da jeg parret der, jeg forventet ikke noe annet. Tradisjonelt så er det tispa som skal ha "bryet".

I forhold til parring versus inseminering så kommer jo det an på hva tispeeier foretrekker, hva slags kompetanse tispeeier og hannhundeier har rundt seg for tapping/inseminering, og om hannhundens sæd tåler nedkjøling/frysing. Det blir en enig om, men i min bok er det tispeeier som skal dekke de utgiftene hannhundeier får i en slik situasjon. Jeg vurderer selv import av sæd for et framtidig kull, og vil jo ikke være til mer belastning enn nødvendig.

Når det er sagt, så er det jo ikke noen formelle regler, utover NKKs *forslag* til parringsavtale. Om du VIL invitere oppdretter til å bo på gjesterommet ditt, så gjør du jo det. Men i mitt miljø er det ikke kotymen at det forventes. En kan jo bli værende opptil flere dager for å få parring, om en reiser for tidlig når det er langt å kjøre - og en vil ikke oppta folks tid og hus i flere dager. 

Jeg har en hannhund som forhåpentligvis blir avlsklarert i løpet av høsten, og jeg har ikke gjesterom i mitt hus - så for meg vil det være praktisk vanskelig å la noen bo her, uansett om de kommer fra Trondheim eller Tallinn. Men om det er noen jeg kjenner godt, kan det jo hende at en får til noe også - det er forskjell på venner og fremmede. Venner kan jeg gi en utslagsseng eller sofa eller litt mer "primitive" løsninger. Venner er det også enklere å skravle med, mens med fremmede kanskje en går tom for samtaletema etter noen timer.

Det er det samme i forhold til å møte noen på halvveien - jeg hadde ikke gjort det for hvem som helst, men jeg kan se situasjoner hvor jeg hadde gjort det om det var praktisk mulig i forhold til jobb og annet.

Vi hadde også et tilfelle hvor vi vurderte en dansk hannhund på ei tispe - dette var mens det tok over et halvt år å få rabiesvaksinert en hund. Tispa var ikke rabiesvaksinert, så vi var i kommunikasjon med hannhundeier om muligheten for at de kunne møte oss i Helsingborg - og vi ville selvfølgelig dekket fergebilletter og andre utgifter. Det ville blitt gjennomført på det viset, om vi ikke hadde landet på en annen hannhund.

Angående pris, så opererer jeg med en sum for parring og en prosentsats per valp - slik at om en utenlandsk oppdretter selger valpene til 1.000 Euro, så skal de slippe å betale opp til 2.250 NOK per valp som jeg ville kunne ha fått i Norge. Da betaler de meg prosentsatsen av deres valpepris - det er dyrt nok for dem å reise og parre, og ikke deres skyld at det er store prisforskjeller i Europa. Jeg vet noen store oppdrettere i andre land tar en flat sum for parring i størrelsesorden 1.500 eller 2.000 Euro - men da har de så meritterte og renommerte hannhunder at de egentlig kan ta det de vil. Og det gjelder ikke veldig mange, har jeg inntrykk av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, yurij skrev:

Takk for svar !  

Greit å se at det er normalt å møtes på halvveien . Særlig med en hanne til hjemme . 

Ja, jeg ser ikke noe galt i det så fremt det passer for min del. Nå  har jeg heldigvis en fleksibel jobb, så jeg kan ta ut feriedag(er) eller avspasering dersom det er nødvendig, men det er klart - det blir jo litt mer styr om man skal reise langt og trenger overnatting :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...