Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhundeiere : ( Bruk på utenlandsk tispe)


yurij
 Share

Recommended Posts

Den siste tiden er det endel utenlandske oppdrettere som har sendt meg forespørsler om å bruke den ene hannhunden min . Fransk , sveitsisk og svenske ( svensk er jo uproblematisk om det blir noe av)  

Og da sitter jeg jo her og lurer på endel ting rundt det rent praktiske . Hva har dere andre gjort , har tispa kommet til Norge , har dere tappet hannen , møtt dem på halvveien eller reist ut med hannen ? Om de kommer til dere , har dere dem da boende?   Hva pleier tispeeier å "kreve" ? Det er jo sånn sett deres ønske.

  Jeg prøver bare å skaffe meg litt oversikt over hva det egentlig innebærer for min del ... 

Noen som vil dele litt erfaringer ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner jo å ha litt erfaring med dette, og har forsøkt mange ulike varianter *ler*. 

Jeg har tappet sperm og sendt fersk - det er egentlig mye pes da man er avhengig av å tappe på helt rett tidspunkt og sendingen må gå uten hindringer. Inn til noen land kan det bli trøbbel fordi de må fortolle sendingen (siden Norge ikke er med i EU), og til Frankrike f eks er det visst mye styr å få til dette (i følge Ragnar Thoresen på veterinærhøgskolen). 

Jeg har reist til Danmark og møtt en oppdretter der (det var halvvegs mellom Tsjekkia og Norge). Da fikk jeg selvsagt dekket alle reiseutgifter. Vi var heldige og hadde full klaff med hundene allerede ved første møte, så det ble to enkle parringer med en overnatting før vi reiste hjem igjen. Jeg reiste også tiLStockholm for en parring hos oppdretter der. 

Et par ganger har oppdretterne kommet hit til Norge. En oppdretter ville bo for seg selv og bare komme hjem hit for parringene (Willy leverte varene kjapt og greit så de slapp unna med et par overnattinger før de reiste hjem igjen), mens den andre kom i bobil og bodde her hos meg en uke. Det var litt mer trøblete - det blir liksom litt tett å omgås noen man ikke kjenner en hel uke :) .  

Når det gjelder betaling, så har jeg tatt den prisen en oppdretter i sitt eget hjemland måtte ha betalt for en normal parring der. Vi har vel aldri skrevet noen kontrakter, men alle har vært reale oppdrettere som har betalt det de skulle når de skulle. Jeg har kanskje vært heldig der - det er nok lurt å ha en skriftlig avtale kanskje :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hannhund hadde tispebesøk fra Sverige, og det var ikke en gang et spørsmål om noe annet enn at oppdretter kjørte til oss for parring. Nå bodde h*n ikke altfor langt unna, så det gikk an å kjøre fram og tilbake samme dag.

Men for å snu på det, så tar jeg det for gitt at jeg kjører til hannhunden når jeg har vært for å parre i Sverige og Danmark - på samme måte som at jeg fløy selv til Kirkenes da jeg parret der, jeg forventet ikke noe annet. Tradisjonelt så er det tispa som skal ha "bryet".

I forhold til parring versus inseminering så kommer jo det an på hva tispeeier foretrekker, hva slags kompetanse tispeeier og hannhundeier har rundt seg for tapping/inseminering, og om hannhundens sæd tåler nedkjøling/frysing. Det blir en enig om, men i min bok er det tispeeier som skal dekke de utgiftene hannhundeier får i en slik situasjon. Jeg vurderer selv import av sæd for et framtidig kull, og vil jo ikke være til mer belastning enn nødvendig.

Når det er sagt, så er det jo ikke noen formelle regler, utover NKKs *forslag* til parringsavtale. Om du VIL invitere oppdretter til å bo på gjesterommet ditt, så gjør du jo det. Men i mitt miljø er det ikke kotymen at det forventes. En kan jo bli værende opptil flere dager for å få parring, om en reiser for tidlig når det er langt å kjøre - og en vil ikke oppta folks tid og hus i flere dager. 

Jeg har en hannhund som forhåpentligvis blir avlsklarert i løpet av høsten, og jeg har ikke gjesterom i mitt hus - så for meg vil det være praktisk vanskelig å la noen bo her, uansett om de kommer fra Trondheim eller Tallinn. Men om det er noen jeg kjenner godt, kan det jo hende at en får til noe også - det er forskjell på venner og fremmede. Venner kan jeg gi en utslagsseng eller sofa eller litt mer "primitive" løsninger. Venner er det også enklere å skravle med, mens med fremmede kanskje en går tom for samtaletema etter noen timer.

Det er det samme i forhold til å møte noen på halvveien - jeg hadde ikke gjort det for hvem som helst, men jeg kan se situasjoner hvor jeg hadde gjort det om det var praktisk mulig i forhold til jobb og annet.

Vi hadde også et tilfelle hvor vi vurderte en dansk hannhund på ei tispe - dette var mens det tok over et halvt år å få rabiesvaksinert en hund. Tispa var ikke rabiesvaksinert, så vi var i kommunikasjon med hannhundeier om muligheten for at de kunne møte oss i Helsingborg - og vi ville selvfølgelig dekket fergebilletter og andre utgifter. Det ville blitt gjennomført på det viset, om vi ikke hadde landet på en annen hannhund.

Angående pris, så opererer jeg med en sum for parring og en prosentsats per valp - slik at om en utenlandsk oppdretter selger valpene til 1.000 Euro, så skal de slippe å betale opp til 2.250 NOK per valp som jeg ville kunne ha fått i Norge. Da betaler de meg prosentsatsen av deres valpepris - det er dyrt nok for dem å reise og parre, og ikke deres skyld at det er store prisforskjeller i Europa. Jeg vet noen store oppdrettere i andre land tar en flat sum for parring i størrelsesorden 1.500 eller 2.000 Euro - men da har de så meritterte og renommerte hannhunder at de egentlig kan ta det de vil. Og det gjelder ikke veldig mange, har jeg inntrykk av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, yurij skrev:

Takk for svar !  

Greit å se at det er normalt å møtes på halvveien . Særlig med en hanne til hjemme . 

Ja, jeg ser ikke noe galt i det så fremt det passer for min del. Nå  har jeg heldigvis en fleksibel jobb, så jeg kan ta ut feriedag(er) eller avspasering dersom det er nødvendig, men det er klart - det blir jo litt mer styr om man skal reise langt og trenger overnatting :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...