Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhundeiere : ( Bruk på utenlandsk tispe)


Recommended Posts

Skrevet

Den siste tiden er det endel utenlandske oppdrettere som har sendt meg forespørsler om å bruke den ene hannhunden min . Fransk , sveitsisk og svenske ( svensk er jo uproblematisk om det blir noe av)  

Og da sitter jeg jo her og lurer på endel ting rundt det rent praktiske . Hva har dere andre gjort , har tispa kommet til Norge , har dere tappet hannen , møtt dem på halvveien eller reist ut med hannen ? Om de kommer til dere , har dere dem da boende?   Hva pleier tispeeier å "kreve" ? Det er jo sånn sett deres ønske.

  Jeg prøver bare å skaffe meg litt oversikt over hva det egentlig innebærer for min del ... 

Noen som vil dele litt erfaringer ? 

Skrevet

Jeg begynner jo å ha litt erfaring med dette, og har forsøkt mange ulike varianter *ler*. 

Jeg har tappet sperm og sendt fersk - det er egentlig mye pes da man er avhengig av å tappe på helt rett tidspunkt og sendingen må gå uten hindringer. Inn til noen land kan det bli trøbbel fordi de må fortolle sendingen (siden Norge ikke er med i EU), og til Frankrike f eks er det visst mye styr å få til dette (i følge Ragnar Thoresen på veterinærhøgskolen). 

Jeg har reist til Danmark og møtt en oppdretter der (det var halvvegs mellom Tsjekkia og Norge). Da fikk jeg selvsagt dekket alle reiseutgifter. Vi var heldige og hadde full klaff med hundene allerede ved første møte, så det ble to enkle parringer med en overnatting før vi reiste hjem igjen. Jeg reiste også tiLStockholm for en parring hos oppdretter der. 

Et par ganger har oppdretterne kommet hit til Norge. En oppdretter ville bo for seg selv og bare komme hjem hit for parringene (Willy leverte varene kjapt og greit så de slapp unna med et par overnattinger før de reiste hjem igjen), mens den andre kom i bobil og bodde her hos meg en uke. Det var litt mer trøblete - det blir liksom litt tett å omgås noen man ikke kjenner en hel uke :) .  

Når det gjelder betaling, så har jeg tatt den prisen en oppdretter i sitt eget hjemland måtte ha betalt for en normal parring der. Vi har vel aldri skrevet noen kontrakter, men alle har vært reale oppdrettere som har betalt det de skulle når de skulle. Jeg har kanskje vært heldig der - det er nok lurt å ha en skriftlig avtale kanskje :) 

 

Skrevet

Forrige hannhund hadde tispebesøk fra Sverige, og det var ikke en gang et spørsmål om noe annet enn at oppdretter kjørte til oss for parring. Nå bodde h*n ikke altfor langt unna, så det gikk an å kjøre fram og tilbake samme dag.

Men for å snu på det, så tar jeg det for gitt at jeg kjører til hannhunden når jeg har vært for å parre i Sverige og Danmark - på samme måte som at jeg fløy selv til Kirkenes da jeg parret der, jeg forventet ikke noe annet. Tradisjonelt så er det tispa som skal ha "bryet".

I forhold til parring versus inseminering så kommer jo det an på hva tispeeier foretrekker, hva slags kompetanse tispeeier og hannhundeier har rundt seg for tapping/inseminering, og om hannhundens sæd tåler nedkjøling/frysing. Det blir en enig om, men i min bok er det tispeeier som skal dekke de utgiftene hannhundeier får i en slik situasjon. Jeg vurderer selv import av sæd for et framtidig kull, og vil jo ikke være til mer belastning enn nødvendig.

Når det er sagt, så er det jo ikke noen formelle regler, utover NKKs *forslag* til parringsavtale. Om du VIL invitere oppdretter til å bo på gjesterommet ditt, så gjør du jo det. Men i mitt miljø er det ikke kotymen at det forventes. En kan jo bli værende opptil flere dager for å få parring, om en reiser for tidlig når det er langt å kjøre - og en vil ikke oppta folks tid og hus i flere dager. 

Jeg har en hannhund som forhåpentligvis blir avlsklarert i løpet av høsten, og jeg har ikke gjesterom i mitt hus - så for meg vil det være praktisk vanskelig å la noen bo her, uansett om de kommer fra Trondheim eller Tallinn. Men om det er noen jeg kjenner godt, kan det jo hende at en får til noe også - det er forskjell på venner og fremmede. Venner kan jeg gi en utslagsseng eller sofa eller litt mer "primitive" løsninger. Venner er det også enklere å skravle med, mens med fremmede kanskje en går tom for samtaletema etter noen timer.

Det er det samme i forhold til å møte noen på halvveien - jeg hadde ikke gjort det for hvem som helst, men jeg kan se situasjoner hvor jeg hadde gjort det om det var praktisk mulig i forhold til jobb og annet.

Vi hadde også et tilfelle hvor vi vurderte en dansk hannhund på ei tispe - dette var mens det tok over et halvt år å få rabiesvaksinert en hund. Tispa var ikke rabiesvaksinert, så vi var i kommunikasjon med hannhundeier om muligheten for at de kunne møte oss i Helsingborg - og vi ville selvfølgelig dekket fergebilletter og andre utgifter. Det ville blitt gjennomført på det viset, om vi ikke hadde landet på en annen hannhund.

Angående pris, så opererer jeg med en sum for parring og en prosentsats per valp - slik at om en utenlandsk oppdretter selger valpene til 1.000 Euro, så skal de slippe å betale opp til 2.250 NOK per valp som jeg ville kunne ha fått i Norge. Da betaler de meg prosentsatsen av deres valpepris - det er dyrt nok for dem å reise og parre, og ikke deres skyld at det er store prisforskjeller i Europa. Jeg vet noen store oppdrettere i andre land tar en flat sum for parring i størrelsesorden 1.500 eller 2.000 Euro - men da har de så meritterte og renommerte hannhunder at de egentlig kan ta det de vil. Og det gjelder ikke veldig mange, har jeg inntrykk av.

  • Like 1
Skrevet
4 minutter siden, yurij skrev:

Takk for svar !  

Greit å se at det er normalt å møtes på halvveien . Særlig med en hanne til hjemme . 

Ja, jeg ser ikke noe galt i det så fremt det passer for min del. Nå  har jeg heldigvis en fleksibel jobb, så jeg kan ta ut feriedag(er) eller avspasering dersom det er nødvendig, men det er klart - det blir jo litt mer styr om man skal reise langt og trenger overnatting :) 

Skrevet

Det er klart , men jeg bor relativt greit til ved Kristiansand . Det er sånn sett ikke flere  km gjennom Danmark , til tyskegrensen enn hva det er til Letohallen for meg :/  I antall kjørte km. Så det skal gå fint. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...