Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Saga fikk påvist kraftig urinveisinfeksjon i dag hos veterinæren og hun hadde visst en stor mengde urinkrystaller også. 

Jeg fikk ikke tak i veterinær hjemme da jeg skulle ha time til henne, og reiste derfor til en annen et par timer unna, vi var allerede reist hjem da beskjeden kom så fikk bare snakket kort med kontoret over telefon, så nå sitter jeg her litt som et spørsmålstegn.  

De anbefalte spesialfôr, og har fått skrevet ut smertestillende og antibiotika til henne. 

Er det noen som har erfaringer å komme med? :) 

Kan infeksjonen ha forårsaket dette, eller omvendt? Forstår det kan være andre grunner til dette også som arv og sykdom. Er det noen forhåndsregler jeg bør ta? Tips til å unngå dette fremover, hva vi bør holde oss unna. Alle tips og erfaringer mottas med takk. :) 

Skrevet

Uno hadde det, men i mindre grad enn Sagaa. Han fikk det påvist som et bifunn fordi vi tok prøve pga mistanke om uvi. Vår vet. mente det kunne kommet av høyt proteininnhold i foret (v&h), hun i dyrebutikken mente det kunne kommet av billige godbiter (type de man kjøper på Europris/dagligvare), men sannsynligvis er det mest arv. Uno har ei bestemor som hadde struvitt flere ganger. Han fikk også spesialfor (Spesific Struvite Management) som senker ph-en i urinen, ellers fikk vi råd om å kjøre på med c-vitamintabletter og tranebær. Tok kontrollprøve etter et par uker, da var han helt fin men han fortsatte å stå på struvittforet noen måneder. Skjønt han nektet jo å spise foret, så han fikk det med litt vom på toppen hele tiden. Håper det går like bra for Sagaa!

Skrevet
25 minutter siden, Pixie skrev:

Uno hadde det, men i mindre grad enn Sagaa. Han fikk det påvist som et bifunn fordi vi tok prøve pga mistanke om uvi. Vår vet. mente det kunne kommet av høyt proteininnhold i foret (v&h), hun i dyrebutikken mente det kunne kommet av billige godbiter (type de man kjøper på Europris/dagligvare), men sannsynligvis er det mest arv. Uno har ei bestemor som hadde struvitt flere ganger. Han fikk også spesialfor (Spesific Struvite Management) som senker ph-en i urinen, ellers fikk vi råd om å kjøre på med c-vitamintabletter og tranebær. Tok kontrollprøve etter et par uker, da var han helt fin men han fortsatte å stå på struvittforet noen måneder. Skjønt han nektet jo å spise foret, så han fikk det med litt vom på toppen hele tiden. Håper det går like bra for Sagaa!

Så bra han ble raskt bra igjen. :) Dere har ikke sett noen antydninger til det i ettertid? Jeg har snakket med oppdretter og er nok antageligvis ikke arv som er en faktor her. 

Hun får V&H puppy + Dr Clauder Junior. Vet mange veterinærer er snare med å skylde på vom, men jeg er er ikke så sikker. 

Kan jeg gi C-vit for mennesker, eller må jeg kjøpe spesifikt for hund? 

Skrevet
50 minutter siden, Sagaa skrev:

Så bra han ble raskt bra igjen. :) Dere har ikke sett noen antydninger til det i ettertid? Jeg har snakket med oppdretter og er nok antageligvis ikke arv som er en faktor her. 

Hun får V&H puppy + Dr Clauder Junior. Vet mange veterinærer er snare med å skylde på vom, men jeg er er ikke så sikker. 

Kan jeg gi C-vit for mennesker, eller må jeg kjøpe spesifikt for hund? 

Han fikk tyggetabletter for mennesker :ahappy: V&H påpeker jo også på sine produktsider at deres produkter ikke gir forhøyet ph i urinen. Uno fikk jo vom i tillegg til struvittforet og han ble jo bra igjen... Vi har ikke merket noe i etterkant :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...