Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et problem med min Finske Lapphund hanne på over et år.

Når han går I bånd  (kan til og med være langline uten at jeg holder i andre enden) er han somregel ganske flink til å komme på innkalling.

Men om han kommer seg løs hjemme eller klarer å snike seg ut av varandadører eller lignende på besøk så lukker han ørene fullstendig og løper somregel vekk fra meg. 

Han stikker aldri langt og kommer bestandig tilbake men værken det å bli superglad i det han kommer, straffe han I det jeg får tak i han, hoiing eller å være kul virker overhode. Han kommer når han føler han er ferdig med å tulle. Ikke før.

Pleier å la han gå fra huset og inn I hundegården  (5 meter) uten bånd. Går som oftest bra, men han har noen perioder hvor han er helt dust. 

Vet ikke hvor jeg skal begynne med å ta tak i dette problemer.  Setter pris på svar

Skrevet

Tren innkalling med super belønning, f.ex. reinsdyrskav, lapphunder er ville etter reinsdyrkjøtt. Strø f.ex. litt reinsdyrskav i luftegården før du skal ha han ut dit, så lærer han at det lønner seg å gå dit. Ikke ha han løs så han får belønne seg selv. Ha han først løs når du vet at han ikke stikker av, eller at et ikke spiller noen rolle. Å stå og rope på han uten at han kommer gjør bare at inkallingen ikke betyr noe for han.

Jeg belønner hunden min veldig ofte når vi går inn i huset, så hun skal være lett å få ropt inn i tilfelle hun smetter ut ved et uhell. Hun får det beste hun vet når hun kommer inn.

Her er en innkallingstrås på Canis, fant ikke noen her inne: http://www.canis.no/innlegg.php?nr=113018

Skrevet

Du har ikke helt alderen på din side ;) Jeg ville holdt han i bånd til hormoner og sånt roer seg litt mer. Det er ikke så rart at han stikker når han endelig kommer seg løs, det virker jo som han synes det er en kjempeartig lek :P 

Jeg husker da schäferen min var valp, så pleide jeg å lufte henne løs i hagen. En periode så ville hun ikke inn igjen og prøvde å leke sisten min meg. Jeg kom aldri nærmere enn en meter, og så løp hun lykkelig avgårde. Hun syntes det var såååå gøy! Måtte liksom bare bli kjedelig og ha litt is i magen. Hun stakk jo ikke av, hun ville bare ikke komme inn. Ble raskt kjedelig å være på vift når jeg ikke gav henne oppmerksomhet. Må nevnes at dette kun gjalt lufting, på tur så kom hun hver gang jeg ropte :P 

Hun hadde forresten lært seg "skal du ha mat?" innen den tid(hun var vel kanskje 4-5 mnd.) så om morgenen når jeg ikke hadde tålmodighet til å vente ut, så spurte jeg "skal du ha mat?" og da kom hun som et skudd skal jeg si deg, for hun var jo igrunnen fryktelig sulten :P Så det brukte jeg som "nødinnkalling" i hagen fram til jeg fikk trent inn noe bedre :D 

Skrevet

Jeg pleier alltid - uten unntak - å belønne hunder når de går inn døra hjemme. Det være seg etter tur, lufting i hagen,  biltur etc. Jeg har en boks med godbiter stående fremme. Noen ganger får de litt ekstra. 

Dette nettopp for å unngå at de ikke vil inn etter lufting.  Hjemmet er jo kjedelig..

Selv huskyen har blitt rå på komandoen "inn" etter lufting i hagen. 

Samtidig jobber jeg mye med at bikkjene ikke skal gå ut åpne dører før tillatelse.  Både bildører og husdører.  

Skrevet

Ville nok gjort en skikkelig innsats i å forsøke å hindre at han kommer seg løs noen plass hvor han ikke bør være løs i en god stund fremover så han ikke får noe mer erfaring med å tøyse sånn. Det at han ikke får erfaring med det og det at han blir eldre vil nok ta nuven på mye av problemet vil jeg tro :) Også kan man jo i tillegg forsøke å legge inn noen vaner som bygger opp forventning til å gå dit man vil, som Mud sier, feks alltid belønne når man går inn døren hjemme, belønne når man er inne i hundegården, ting som gjerne gjør at hunden da legger seg for vane å gå til hundegården og ingen andre plasser sånn at den på sikt antagelig vil gjøre det også uten bånd :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...