Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et problem med min Finske Lapphund hanne på over et år.

Når han går I bånd  (kan til og med være langline uten at jeg holder i andre enden) er han somregel ganske flink til å komme på innkalling.

Men om han kommer seg løs hjemme eller klarer å snike seg ut av varandadører eller lignende på besøk så lukker han ørene fullstendig og løper somregel vekk fra meg. 

Han stikker aldri langt og kommer bestandig tilbake men værken det å bli superglad i det han kommer, straffe han I det jeg får tak i han, hoiing eller å være kul virker overhode. Han kommer når han føler han er ferdig med å tulle. Ikke før.

Pleier å la han gå fra huset og inn I hundegården  (5 meter) uten bånd. Går som oftest bra, men han har noen perioder hvor han er helt dust. 

Vet ikke hvor jeg skal begynne med å ta tak i dette problemer.  Setter pris på svar

Skrevet

Tren innkalling med super belønning, f.ex. reinsdyrskav, lapphunder er ville etter reinsdyrkjøtt. Strø f.ex. litt reinsdyrskav i luftegården før du skal ha han ut dit, så lærer han at det lønner seg å gå dit. Ikke ha han løs så han får belønne seg selv. Ha han først løs når du vet at han ikke stikker av, eller at et ikke spiller noen rolle. Å stå og rope på han uten at han kommer gjør bare at inkallingen ikke betyr noe for han.

Jeg belønner hunden min veldig ofte når vi går inn i huset, så hun skal være lett å få ropt inn i tilfelle hun smetter ut ved et uhell. Hun får det beste hun vet når hun kommer inn.

Her er en innkallingstrås på Canis, fant ikke noen her inne: http://www.canis.no/innlegg.php?nr=113018

Skrevet

Du har ikke helt alderen på din side ;) Jeg ville holdt han i bånd til hormoner og sånt roer seg litt mer. Det er ikke så rart at han stikker når han endelig kommer seg løs, det virker jo som han synes det er en kjempeartig lek :P 

Jeg husker da schäferen min var valp, så pleide jeg å lufte henne løs i hagen. En periode så ville hun ikke inn igjen og prøvde å leke sisten min meg. Jeg kom aldri nærmere enn en meter, og så løp hun lykkelig avgårde. Hun syntes det var såååå gøy! Måtte liksom bare bli kjedelig og ha litt is i magen. Hun stakk jo ikke av, hun ville bare ikke komme inn. Ble raskt kjedelig å være på vift når jeg ikke gav henne oppmerksomhet. Må nevnes at dette kun gjalt lufting, på tur så kom hun hver gang jeg ropte :P 

Hun hadde forresten lært seg "skal du ha mat?" innen den tid(hun var vel kanskje 4-5 mnd.) så om morgenen når jeg ikke hadde tålmodighet til å vente ut, så spurte jeg "skal du ha mat?" og da kom hun som et skudd skal jeg si deg, for hun var jo igrunnen fryktelig sulten :P Så det brukte jeg som "nødinnkalling" i hagen fram til jeg fikk trent inn noe bedre :D 

Skrevet

Jeg pleier alltid - uten unntak - å belønne hunder når de går inn døra hjemme. Det være seg etter tur, lufting i hagen,  biltur etc. Jeg har en boks med godbiter stående fremme. Noen ganger får de litt ekstra. 

Dette nettopp for å unngå at de ikke vil inn etter lufting.  Hjemmet er jo kjedelig..

Selv huskyen har blitt rå på komandoen "inn" etter lufting i hagen. 

Samtidig jobber jeg mye med at bikkjene ikke skal gå ut åpne dører før tillatelse.  Både bildører og husdører.  

Skrevet

Ville nok gjort en skikkelig innsats i å forsøke å hindre at han kommer seg løs noen plass hvor han ikke bør være løs i en god stund fremover så han ikke får noe mer erfaring med å tøyse sånn. Det at han ikke får erfaring med det og det at han blir eldre vil nok ta nuven på mye av problemet vil jeg tro :) Også kan man jo i tillegg forsøke å legge inn noen vaner som bygger opp forventning til å gå dit man vil, som Mud sier, feks alltid belønne når man går inn døren hjemme, belønne når man er inne i hundegården, ting som gjerne gjør at hunden da legger seg for vane å gå til hundegården og ingen andre plasser sånn at den på sikt antagelig vil gjøre det også uten bånd :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...