Gå til innhold
Hundesonen.no

Stikker av og lukker ørene


Lappisen
 Share

Recommended Posts

Jeg har et problem med min Finske Lapphund hanne på over et år.

Når han går I bånd  (kan til og med være langline uten at jeg holder i andre enden) er han somregel ganske flink til å komme på innkalling.

Men om han kommer seg løs hjemme eller klarer å snike seg ut av varandadører eller lignende på besøk så lukker han ørene fullstendig og løper somregel vekk fra meg. 

Han stikker aldri langt og kommer bestandig tilbake men værken det å bli superglad i det han kommer, straffe han I det jeg får tak i han, hoiing eller å være kul virker overhode. Han kommer når han føler han er ferdig med å tulle. Ikke før.

Pleier å la han gå fra huset og inn I hundegården  (5 meter) uten bånd. Går som oftest bra, men han har noen perioder hvor han er helt dust. 

Vet ikke hvor jeg skal begynne med å ta tak i dette problemer.  Setter pris på svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren innkalling med super belønning, f.ex. reinsdyrskav, lapphunder er ville etter reinsdyrkjøtt. Strø f.ex. litt reinsdyrskav i luftegården før du skal ha han ut dit, så lærer han at det lønner seg å gå dit. Ikke ha han løs så han får belønne seg selv. Ha han først løs når du vet at han ikke stikker av, eller at et ikke spiller noen rolle. Å stå og rope på han uten at han kommer gjør bare at inkallingen ikke betyr noe for han.

Jeg belønner hunden min veldig ofte når vi går inn i huset, så hun skal være lett å få ropt inn i tilfelle hun smetter ut ved et uhell. Hun får det beste hun vet når hun kommer inn.

Her er en innkallingstrås på Canis, fant ikke noen her inne: http://www.canis.no/innlegg.php?nr=113018

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke helt alderen på din side ;) Jeg ville holdt han i bånd til hormoner og sånt roer seg litt mer. Det er ikke så rart at han stikker når han endelig kommer seg løs, det virker jo som han synes det er en kjempeartig lek :P 

Jeg husker da schäferen min var valp, så pleide jeg å lufte henne løs i hagen. En periode så ville hun ikke inn igjen og prøvde å leke sisten min meg. Jeg kom aldri nærmere enn en meter, og så løp hun lykkelig avgårde. Hun syntes det var såååå gøy! Måtte liksom bare bli kjedelig og ha litt is i magen. Hun stakk jo ikke av, hun ville bare ikke komme inn. Ble raskt kjedelig å være på vift når jeg ikke gav henne oppmerksomhet. Må nevnes at dette kun gjalt lufting, på tur så kom hun hver gang jeg ropte :P 

Hun hadde forresten lært seg "skal du ha mat?" innen den tid(hun var vel kanskje 4-5 mnd.) så om morgenen når jeg ikke hadde tålmodighet til å vente ut, så spurte jeg "skal du ha mat?" og da kom hun som et skudd skal jeg si deg, for hun var jo igrunnen fryktelig sulten :P Så det brukte jeg som "nødinnkalling" i hagen fram til jeg fikk trent inn noe bedre :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier alltid - uten unntak - å belønne hunder når de går inn døra hjemme. Det være seg etter tur, lufting i hagen,  biltur etc. Jeg har en boks med godbiter stående fremme. Noen ganger får de litt ekstra. 

Dette nettopp for å unngå at de ikke vil inn etter lufting.  Hjemmet er jo kjedelig..

Selv huskyen har blitt rå på komandoen "inn" etter lufting i hagen. 

Samtidig jobber jeg mye med at bikkjene ikke skal gå ut åpne dører før tillatelse.  Både bildører og husdører.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok gjort en skikkelig innsats i å forsøke å hindre at han kommer seg løs noen plass hvor han ikke bør være løs i en god stund fremover så han ikke får noe mer erfaring med å tøyse sånn. Det at han ikke får erfaring med det og det at han blir eldre vil nok ta nuven på mye av problemet vil jeg tro :) Også kan man jo i tillegg forsøke å legge inn noen vaner som bygger opp forventning til å gå dit man vil, som Mud sier, feks alltid belønne når man går inn døren hjemme, belønne når man er inne i hundegården, ting som gjerne gjør at hunden da legger seg for vane å gå til hundegården og ingen andre plasser sånn at den på sikt antagelig vil gjøre det også uten bånd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...