Gå til innhold
Hundesonen.no

Stikker av og lukker ørene


Lappisen
 Share

Recommended Posts

Jeg har et problem med min Finske Lapphund hanne på over et år.

Når han går I bånd  (kan til og med være langline uten at jeg holder i andre enden) er han somregel ganske flink til å komme på innkalling.

Men om han kommer seg løs hjemme eller klarer å snike seg ut av varandadører eller lignende på besøk så lukker han ørene fullstendig og løper somregel vekk fra meg. 

Han stikker aldri langt og kommer bestandig tilbake men værken det å bli superglad i det han kommer, straffe han I det jeg får tak i han, hoiing eller å være kul virker overhode. Han kommer når han føler han er ferdig med å tulle. Ikke før.

Pleier å la han gå fra huset og inn I hundegården  (5 meter) uten bånd. Går som oftest bra, men han har noen perioder hvor han er helt dust. 

Vet ikke hvor jeg skal begynne med å ta tak i dette problemer.  Setter pris på svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren innkalling med super belønning, f.ex. reinsdyrskav, lapphunder er ville etter reinsdyrkjøtt. Strø f.ex. litt reinsdyrskav i luftegården før du skal ha han ut dit, så lærer han at det lønner seg å gå dit. Ikke ha han løs så han får belønne seg selv. Ha han først løs når du vet at han ikke stikker av, eller at et ikke spiller noen rolle. Å stå og rope på han uten at han kommer gjør bare at inkallingen ikke betyr noe for han.

Jeg belønner hunden min veldig ofte når vi går inn i huset, så hun skal være lett å få ropt inn i tilfelle hun smetter ut ved et uhell. Hun får det beste hun vet når hun kommer inn.

Her er en innkallingstrås på Canis, fant ikke noen her inne: http://www.canis.no/innlegg.php?nr=113018

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke helt alderen på din side ;) Jeg ville holdt han i bånd til hormoner og sånt roer seg litt mer. Det er ikke så rart at han stikker når han endelig kommer seg løs, det virker jo som han synes det er en kjempeartig lek :P 

Jeg husker da schäferen min var valp, så pleide jeg å lufte henne løs i hagen. En periode så ville hun ikke inn igjen og prøvde å leke sisten min meg. Jeg kom aldri nærmere enn en meter, og så løp hun lykkelig avgårde. Hun syntes det var såååå gøy! Måtte liksom bare bli kjedelig og ha litt is i magen. Hun stakk jo ikke av, hun ville bare ikke komme inn. Ble raskt kjedelig å være på vift når jeg ikke gav henne oppmerksomhet. Må nevnes at dette kun gjalt lufting, på tur så kom hun hver gang jeg ropte :P 

Hun hadde forresten lært seg "skal du ha mat?" innen den tid(hun var vel kanskje 4-5 mnd.) så om morgenen når jeg ikke hadde tålmodighet til å vente ut, så spurte jeg "skal du ha mat?" og da kom hun som et skudd skal jeg si deg, for hun var jo igrunnen fryktelig sulten :P Så det brukte jeg som "nødinnkalling" i hagen fram til jeg fikk trent inn noe bedre :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier alltid - uten unntak - å belønne hunder når de går inn døra hjemme. Det være seg etter tur, lufting i hagen,  biltur etc. Jeg har en boks med godbiter stående fremme. Noen ganger får de litt ekstra. 

Dette nettopp for å unngå at de ikke vil inn etter lufting.  Hjemmet er jo kjedelig..

Selv huskyen har blitt rå på komandoen "inn" etter lufting i hagen. 

Samtidig jobber jeg mye med at bikkjene ikke skal gå ut åpne dører før tillatelse.  Både bildører og husdører.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok gjort en skikkelig innsats i å forsøke å hindre at han kommer seg løs noen plass hvor han ikke bør være løs i en god stund fremover så han ikke får noe mer erfaring med å tøyse sånn. Det at han ikke får erfaring med det og det at han blir eldre vil nok ta nuven på mye av problemet vil jeg tro :) Også kan man jo i tillegg forsøke å legge inn noen vaner som bygger opp forventning til å gå dit man vil, som Mud sier, feks alltid belønne når man går inn døren hjemme, belønne når man er inne i hundegården, ting som gjerne gjør at hunden da legger seg for vane å gå til hundegården og ingen andre plasser sånn at den på sikt antagelig vil gjøre det også uten bånd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg Elsker Helsitar, men bruker nå den fra Hooks pga pris. Ikke så holdbare som de dyre, men gøy med ny vest innimellom  
    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...