Gå til innhold
Hundesonen.no

Stikker av og lukker ørene


Lappisen
 Share

Recommended Posts

Jeg har et problem med min Finske Lapphund hanne på over et år.

Når han går I bånd  (kan til og med være langline uten at jeg holder i andre enden) er han somregel ganske flink til å komme på innkalling.

Men om han kommer seg løs hjemme eller klarer å snike seg ut av varandadører eller lignende på besøk så lukker han ørene fullstendig og løper somregel vekk fra meg. 

Han stikker aldri langt og kommer bestandig tilbake men værken det å bli superglad i det han kommer, straffe han I det jeg får tak i han, hoiing eller å være kul virker overhode. Han kommer når han føler han er ferdig med å tulle. Ikke før.

Pleier å la han gå fra huset og inn I hundegården  (5 meter) uten bånd. Går som oftest bra, men han har noen perioder hvor han er helt dust. 

Vet ikke hvor jeg skal begynne med å ta tak i dette problemer.  Setter pris på svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren innkalling med super belønning, f.ex. reinsdyrskav, lapphunder er ville etter reinsdyrkjøtt. Strø f.ex. litt reinsdyrskav i luftegården før du skal ha han ut dit, så lærer han at det lønner seg å gå dit. Ikke ha han løs så han får belønne seg selv. Ha han først løs når du vet at han ikke stikker av, eller at et ikke spiller noen rolle. Å stå og rope på han uten at han kommer gjør bare at inkallingen ikke betyr noe for han.

Jeg belønner hunden min veldig ofte når vi går inn i huset, så hun skal være lett å få ropt inn i tilfelle hun smetter ut ved et uhell. Hun får det beste hun vet når hun kommer inn.

Her er en innkallingstrås på Canis, fant ikke noen her inne: http://www.canis.no/innlegg.php?nr=113018

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke helt alderen på din side ;) Jeg ville holdt han i bånd til hormoner og sånt roer seg litt mer. Det er ikke så rart at han stikker når han endelig kommer seg løs, det virker jo som han synes det er en kjempeartig lek :P 

Jeg husker da schäferen min var valp, så pleide jeg å lufte henne løs i hagen. En periode så ville hun ikke inn igjen og prøvde å leke sisten min meg. Jeg kom aldri nærmere enn en meter, og så løp hun lykkelig avgårde. Hun syntes det var såååå gøy! Måtte liksom bare bli kjedelig og ha litt is i magen. Hun stakk jo ikke av, hun ville bare ikke komme inn. Ble raskt kjedelig å være på vift når jeg ikke gav henne oppmerksomhet. Må nevnes at dette kun gjalt lufting, på tur så kom hun hver gang jeg ropte :P 

Hun hadde forresten lært seg "skal du ha mat?" innen den tid(hun var vel kanskje 4-5 mnd.) så om morgenen når jeg ikke hadde tålmodighet til å vente ut, så spurte jeg "skal du ha mat?" og da kom hun som et skudd skal jeg si deg, for hun var jo igrunnen fryktelig sulten :P Så det brukte jeg som "nødinnkalling" i hagen fram til jeg fikk trent inn noe bedre :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier alltid - uten unntak - å belønne hunder når de går inn døra hjemme. Det være seg etter tur, lufting i hagen,  biltur etc. Jeg har en boks med godbiter stående fremme. Noen ganger får de litt ekstra. 

Dette nettopp for å unngå at de ikke vil inn etter lufting.  Hjemmet er jo kjedelig..

Selv huskyen har blitt rå på komandoen "inn" etter lufting i hagen. 

Samtidig jobber jeg mye med at bikkjene ikke skal gå ut åpne dører før tillatelse.  Både bildører og husdører.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok gjort en skikkelig innsats i å forsøke å hindre at han kommer seg løs noen plass hvor han ikke bør være løs i en god stund fremover så han ikke får noe mer erfaring med å tøyse sånn. Det at han ikke får erfaring med det og det at han blir eldre vil nok ta nuven på mye av problemet vil jeg tro :) Også kan man jo i tillegg forsøke å legge inn noen vaner som bygger opp forventning til å gå dit man vil, som Mud sier, feks alltid belønne når man går inn døren hjemme, belønne når man er inne i hundegården, ting som gjerne gjør at hunden da legger seg for vane å gå til hundegården og ingen andre plasser sånn at den på sikt antagelig vil gjøre det også uten bånd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...