Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe av hund med patellaluksasjon


Kiwi
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har fått tilbud om å kjøpe evnt. overta en tibetansk spaniel. Hunden har et aldeles herlig gemytt, som både falt i smak hos meg og min eldre hund. Problemet er at hunden har fått påvist patellaluksasjon grad 2. Den har og har ikke hatt problemer knyttet til denne lidelsen, men kan ikke brukes i avl, og har fått avlsperre). Hunden har gode utstillingsresultater og to cert og et reserve cert, mener jeg det var.... Jeg har virkelig ikke peiling på utstilling så eneste jeg forstod var at dette var gode resultater:)

Min gamle hund, en liten chihuahua, har også patellaluksasjon (grad 1-2 ble påvist), og har levd et aktivt og fint liv med dette i 13 år.  På bakgrunn av denne erfaringen vil jeg ta sjansen og den risiko det medfører og overta denne aldeles herlige tibetanske spanielen- falt pladask for den:). Hvis patellaluksasjonen skulle begynne å gi utslag, så har hunden vært forsikret fra valpestadiet, så en evnt. fremtidig operasjon vil gå på forsikringen. Arbeid iform av opptrening synes jeg så absolutt hunden er verd:). Jeg er også klar over at dette er en lidelse som ikke alltid lar seg operere, og er klar over at jeg og hunden kan havne i en kjip situasjon hvor avliving blir siste utvei i framtiden...

Har fått tilbud om foravtale (ingen avlsvilkår), eller overdragelse mot en kjøpe sum. Hunden er livsforsikret for 6000kr, så jeg vil tro dette også er prisen oppdretter ønsker, noe usikker på beløpet.

Spørsmålet mitt blir da følgende- Hvor mye er det vanlig å ta for en hund med patellaluksasjon?.

Føler at foravtale blir helt feil for meg, hunden vil aldri bli ordentlig min...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare deg på hva som vil være 'riktig' pris for hunden men på bakgrunn av egen erfaring med PL på en liten rase, så ville jeg ikke vært så betenkt. Så lenge det er en liten rase, hunden holdes i normalt hold og i tillegg får så pass med mosjon at den er godt musklet, så er det ikke det verste hunden kan ha, så og si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Og jeg har svært dårlig erfaring med hund med PL, han ble avlivet for 5 uker siden, 4 år gammel. Hvis hunden har PL grad 2 nå, det hadde min også da han ble operert...Og han røyk korsbåndet og menisken fikk store skader i tillegg. Du risikerer en dyr og omfattende operasjon med lang rekonvalesenstid, og har ingen garanti for at operasjonen blir vellykket. Nei, jeg hadde ikke betalt stort for en slik hund.

Men, det er meg. Dårlig erfaring, som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt har jeg en gammel chihuahua selv som har levd et langt, godt og aktivt liv med sin patellaluksasjon. Min erfaring er positiv, men jeg har forstått det slik st risikoen for at det kan gå andre veien dessverre er stor.

Er jeg "klin gal" dersom jeg velger å betale 6000kr for en hund med patellaluksasjon?:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Takk. Nå har han i hvertfall ingen smerter mer. Han gikk for lenge med det før han ble operert, fant ikke ut at korsbåndet var røket og menisken delvis knust før han skulle opereres for PL. 

Ofte går PL-operasjonene bra,men 6000,- er mye penger for en hund som har fått påvist PL grad 2 synes nå jeg.  Det er jo du som sitter der med alle problemene hvis det skulle bli merkbart. Og det er virkelig ikke moro hverken for hund eller eier. Da er det surt å ha betalt flere tusen når skaden alt er påvist selv om den ikke er merkbar nå. Ville tenkt meg veldig godt om i hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke betalt for å få en syk hund. Den kan gå igjennom livet uten symptomer eller smerter, slik som din chihuahua, eller den kan trenge operasjon, få forkalkninger, bli dårligere og få store smerter. Sykdom utarter seg forskjellig fra hund til hund, selv om de har samme diagnose. At det går bra eller evt. dårlig for noen, trenger ikke bety at det samme vil skje med akkurat den hunden. 

Personlig hadde jeg ikke overtatt en hund med en kjent lidelse, som har en såpass usikker framtid, men der er man jo forskjellige. Jeg vil nok hvert fall ikke vært villig til å betale særlig mye for den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff!, din hund var riktig så uheldig skjønner jeg...  

Oppdretter er veldig hyggelig, så jeg vil tro vi blir å finne ei løsning som passer begge parter:).  Risiko og hunden har jeg allerede bestemt meg for at jeg kan ta på meg.  Men er usikker på hva som vil være greit å betale for "defekte" hunder?....

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Klematis skrev:

Han gikk for lenge med det før han ble operert, fant ikke ut at korsbåndet var røket og menisken delvis knust før han skulle opereres for PL. 

Men då blir vel saken ein litt anna. For ved korbåndskade, så er det ikkje like stor sjanse for og bli bra igjen ved operasjon, som etter ein PL operasjon. Veterinæren som opererte bruningen min, sa at om det var korbåndet som var røke, og ikkje PL, så hadde ikkje han operert. Kun fordi sjansen for og bli bra igjen, var så veldig usikker.

Men 6000,- for ein hund som allerede har fått påvist PL syns eg er litt mykje. Hunden blir jo fort ekstremt mykje dyrare om den må opererast for PL ein gong også.
Vanskeleg og sei kva som er ein grei pris for ein "defekt" hund altså :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kiwi skrev:

Som sagt har jeg en gammel chihuahua selv som har levd et langt, godt og aktivt liv med sin patellaluksasjon. Min erfaring er positiv, men jeg har forstått det slik st risikoen for at det kan gå andre veien dessverre er stor.

Er jeg "klin gal" dersom jeg velger å betale 6000kr for en hund med patellaluksasjon?:)

 

Altså du er jo ikke nødvendigsvis klin gal om du betaler 6000 for en hund, selv om den har fått påvist PL, det spørs jo hva den hunden er verdt for deg det. Har du lyst på den og det er prisen så er det kanskje verdt det. Personlig hadde jeg ikke gjort det. Og om eier her i utgangspunktet er villig til å gi fra seg hunden gratis ("foravtale" uten avlsrett eller noe som gir h*n noe tilbake) så synes jeg det er merkelig å skulle ta noe mer enn omregistreringsavgift uansett for å selge hunden. Greit nok å få dekt omregistrering så man slipper utgifter med det og evt en liten sum i tillegg om det følger med noe utstyr, mat etc, men ellers, neh. Det er jo ikke helt usannsynlig at du får utgifter ifht dette problemet senere og da synes jeg det burde være betaling nok(selv med forsikring så kan jo slike kroniske greier rakst bli penger med egenandel, medisiner, fysio e.l.). Utgifter ifbm sykdom kan man selvsagt få uansett, men her er det jo snakk om en voksen hund som man vet er har PL og som jeg regner med eier også ønsker å "bli kvitt" i den forstand at hunden ikke kan avles på, og dermed er det jo om å gjøre for eier også at den får et nytt hjem.? 

Men, som sagt, bare du kan avgjøre om det er verdt det for deg, om hun skulle ønske såpass med betaling for hunden. Hund er jo uansett et tapsprosjekt så. Har selv betalt mye mer for en hund som viste seg og ikke kunne brukes til noe av det jeg ville så man vet jo aldri uansett. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er altfor mye for en hund som kan risikere å få store og dyre problemer. Er ikke det ca vanlig pris for en voksen, frisk hund? Jeg ville betalt halvparten av det igjen kanskje, men som andre sier, det er jo opp til deg hvor mye du synes den er verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
4 timer siden, Bellare skrev:

Men då blir vel saken ein litt anna. For ved korbåndskade, så er det ikkje like stor sjanse for og bli bra igjen ved operasjon, som etter ein PL operasjon. Veterinæren som opererte bruningen min, sa at om det var korbåndet som var røke, og ikkje PL, så hadde ikkje han operert. Kun fordi sjansen for og bli bra igjen, var så veldig usikker.

I dette tilfellet så var ikke PL-operasjonen i seg selv heller vellykket fikk jeg beskjed om.  Så fikk han PL på andre beinet også så han slang med beina i begge retninger. Hvor ille det kunne blitt er jo uvisst siden han ble avlivet. Noen blir bra,andre ikke og hvor store skadene er vet man ikke før evt operasjon. De fleste er ikke så skadd som min viste seg å være da de åpnet han,men man vet ikke det på forhånd alltid dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er utrolig snillt og bra av deg å ta på deg eierskap av en hund som du vet kan få store problemer senere, veldig mange av disse hundene sliter med å få hjem da folk tenker utgifter.   Det er jo normalt det også, jeg kan ikke si hva jeg hadde gjort i din situasjon, men det virker egentlig som om du har bestemt deg og at det bare er pris som er spørsmålet ditt.

Jeg personlig hadde ikke ville betalt så veldig mye. Tror jeg hadde lagt frem for oppdretter at, hey - hunden er voksen, har patellalukasjon grad 2 og KAN få store problemer senere som da jeg som eier må stå for.   

Fordelen til oppdretteren er næmlig at hun/han kan "omplassere" hunden til ett godt og varig hjem, ett hjem hvor den får selskap av en annen hund, en eier som allerede har erfaring og VET hva patellalukasjon er og alt det innebærer, en eier som faktisk er villig til å ta på seg dette ansvaret og stå for det den trenger, både frisk og syk.  

Oppdretteren kan ikke bruke denne hunden likevel, og jeg tror at som oppdretter hadde jeg satt ting opp mot hverandre og i denne situasjonen valgt hjem fremfor pris.

Om hun/han er vilig til å gi deg en foravtale uten avlsvilkår, så skjønner jeg ikke problemet, for det blir sånn sett det samme. 

Men dette er meg, du må jo vurdere hva hunden er verdt for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

korsbåndskader og knust menisk sier noe om tilstanden i benet. Patellaluksasjon skal visstnok ses på som en "defekt" i hele benet. Det er det helhetlige bildet og ikke kun kneskålen isolert (slik jeg forstår det...), som vil være avgjørende for hvorvidt en operasjon blir et faktum og blir vellykket. Slitasje på andre deler av benet kan være følger av at kneleddet lukserer, om jeg forstår det rett.

klematis tilfelle er nok ikke mindre unikt når det kommer til patellaluksasjon enn at min gamle hund har levd godt uten plager. Dette er lotto, hvor noen dessverre taper og andre trekker vinnerloddet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, lillisho skrev:

Jeg syns det er utrolig snillt og bra av deg å ta på deg eierskap av en hund som du vet kan få store problemer senere, veldig mange av disse hundene sliter med å få hjem da folk tenker utgifter.   Det er jo normalt det også, jeg kan ikke si hva jeg hadde gjort i din situasjon, men det virker egentlig som om du har bestemt deg og at det bare er pris som er spørsmålet ditt.

Jeg personlig hadde ikke ville betalt så veldig mye. Tror jeg hadde lagt frem for oppdretter at, hey - hunden er voksen, har patellalukasjon grad 2 og KAN få store problemer senere som da jeg som eier må stå for.   

Fordelen til oppdretteren er næmlig at hun/han kan "omplassere" hunden til ett godt og varig hjem, ett hjem hvor den får selskap av en annen hund, en eier som allerede har erfaring og VET hva patellalukasjon er og alt det innebærer, en eier som faktisk er villig til å ta på seg dette ansvaret og stå for det den trenger, både frisk og syk.  

Oppdretteren kan ikke bruke denne hunden likevel, og jeg tror at som oppdretter hadde jeg satt ting opp mot hverandre og i denne situasjonen valgt hjem fremfor pris.

Om hun/han er vilig til å gi deg en foravtale uten avlsvilkår, så skjønner jeg ikke problemet, for det blir sånn sett det samme. 

Men dette er meg, du må jo vurdere hva hunden er verdt for deg :)

Veldig gode tanker her!:). Dette er virkelig en flott hund. Jeg har aldri opplevd et så flott gemytt og yndig personlighet hos en hund før. Hadde jeg kjøpt hunden, noe jeg helt sikkert hadde gjort hehe, ville jeg nok ikke tenkt så mye over at jeg hadde betalt for en syk hund, verdien hunden hadde fått for meg ville ikke kunne måles i kroner og øre:). Nå er ikke kjøp aktuelt lengre, ble mye frem og tilbake med prøvetid o.l. Hunden er veldig spesiell for oppdretter, og oppdretter er fryktelig glad i den:). Så oppdretter blir å beholde hunden selv, og hunden har det tipp topp der. Jeg har fått tilbud om en annen noe eldre hund med avlsavtale fra samme oppdretter, men tenker at jeg heller blir å se meg om etter en valp, da jeg ikke tror foravtale er noe for meg.

På et mer GENERELT grunnlag kan man jo si at dersom man kjøper en syk hund, betaler man for å være snill... Høres ikke logisk ut, men er liksom et tilbakevendende dilemma hos meg. Hunden min kjøpte jeg for snart 8 år siden-5000 kr ga jeg for en liten 5 årig "psykotisk" hund!. Han hadde ingen forsikring ,papirer eller historikk, han var full av gamle arr, knekt hale, patellaluksasjon og sist men ikke minst tannsten som fungerte som tannregulering-17 tenner måtte trekkes!. Spurte tidligere eier om det var ok, at jeg heller overførte kjøpesummen til en konto hos dyrelegen, og at pengene ble brukt til å fixe hunden. Det var det selvsagt ikke, jeg måtte betale kjøpesummen hvis jeg ville beholde hunden, for tenk å bry seg om pengene og ikke hunden! var svarer... Og jeg overførte beløpet til henne samme dagen..... Kun for at henne ville jeg ikke ha noe mer med å gjøre. "Can't fix stupid" uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...