Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe av hund med patellaluksasjon


Kiwi
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har fått tilbud om å kjøpe evnt. overta en tibetansk spaniel. Hunden har et aldeles herlig gemytt, som både falt i smak hos meg og min eldre hund. Problemet er at hunden har fått påvist patellaluksasjon grad 2. Den har og har ikke hatt problemer knyttet til denne lidelsen, men kan ikke brukes i avl, og har fått avlsperre). Hunden har gode utstillingsresultater og to cert og et reserve cert, mener jeg det var.... Jeg har virkelig ikke peiling på utstilling så eneste jeg forstod var at dette var gode resultater:)

Min gamle hund, en liten chihuahua, har også patellaluksasjon (grad 1-2 ble påvist), og har levd et aktivt og fint liv med dette i 13 år.  På bakgrunn av denne erfaringen vil jeg ta sjansen og den risiko det medfører og overta denne aldeles herlige tibetanske spanielen- falt pladask for den:). Hvis patellaluksasjonen skulle begynne å gi utslag, så har hunden vært forsikret fra valpestadiet, så en evnt. fremtidig operasjon vil gå på forsikringen. Arbeid iform av opptrening synes jeg så absolutt hunden er verd:). Jeg er også klar over at dette er en lidelse som ikke alltid lar seg operere, og er klar over at jeg og hunden kan havne i en kjip situasjon hvor avliving blir siste utvei i framtiden...

Har fått tilbud om foravtale (ingen avlsvilkår), eller overdragelse mot en kjøpe sum. Hunden er livsforsikret for 6000kr, så jeg vil tro dette også er prisen oppdretter ønsker, noe usikker på beløpet.

Spørsmålet mitt blir da følgende- Hvor mye er det vanlig å ta for en hund med patellaluksasjon?.

Føler at foravtale blir helt feil for meg, hunden vil aldri bli ordentlig min...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare deg på hva som vil være 'riktig' pris for hunden men på bakgrunn av egen erfaring med PL på en liten rase, så ville jeg ikke vært så betenkt. Så lenge det er en liten rase, hunden holdes i normalt hold og i tillegg får så pass med mosjon at den er godt musklet, så er det ikke det verste hunden kan ha, så og si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Og jeg har svært dårlig erfaring med hund med PL, han ble avlivet for 5 uker siden, 4 år gammel. Hvis hunden har PL grad 2 nå, det hadde min også da han ble operert...Og han røyk korsbåndet og menisken fikk store skader i tillegg. Du risikerer en dyr og omfattende operasjon med lang rekonvalesenstid, og har ingen garanti for at operasjonen blir vellykket. Nei, jeg hadde ikke betalt stort for en slik hund.

Men, det er meg. Dårlig erfaring, som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt har jeg en gammel chihuahua selv som har levd et langt, godt og aktivt liv med sin patellaluksasjon. Min erfaring er positiv, men jeg har forstått det slik st risikoen for at det kan gå andre veien dessverre er stor.

Er jeg "klin gal" dersom jeg velger å betale 6000kr for en hund med patellaluksasjon?:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Takk. Nå har han i hvertfall ingen smerter mer. Han gikk for lenge med det før han ble operert, fant ikke ut at korsbåndet var røket og menisken delvis knust før han skulle opereres for PL. 

Ofte går PL-operasjonene bra,men 6000,- er mye penger for en hund som har fått påvist PL grad 2 synes nå jeg.  Det er jo du som sitter der med alle problemene hvis det skulle bli merkbart. Og det er virkelig ikke moro hverken for hund eller eier. Da er det surt å ha betalt flere tusen når skaden alt er påvist selv om den ikke er merkbar nå. Ville tenkt meg veldig godt om i hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke betalt for å få en syk hund. Den kan gå igjennom livet uten symptomer eller smerter, slik som din chihuahua, eller den kan trenge operasjon, få forkalkninger, bli dårligere og få store smerter. Sykdom utarter seg forskjellig fra hund til hund, selv om de har samme diagnose. At det går bra eller evt. dårlig for noen, trenger ikke bety at det samme vil skje med akkurat den hunden. 

Personlig hadde jeg ikke overtatt en hund med en kjent lidelse, som har en såpass usikker framtid, men der er man jo forskjellige. Jeg vil nok hvert fall ikke vært villig til å betale særlig mye for den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff!, din hund var riktig så uheldig skjønner jeg...  

Oppdretter er veldig hyggelig, så jeg vil tro vi blir å finne ei løsning som passer begge parter:).  Risiko og hunden har jeg allerede bestemt meg for at jeg kan ta på meg.  Men er usikker på hva som vil være greit å betale for "defekte" hunder?....

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Klematis skrev:

Han gikk for lenge med det før han ble operert, fant ikke ut at korsbåndet var røket og menisken delvis knust før han skulle opereres for PL. 

Men då blir vel saken ein litt anna. For ved korbåndskade, så er det ikkje like stor sjanse for og bli bra igjen ved operasjon, som etter ein PL operasjon. Veterinæren som opererte bruningen min, sa at om det var korbåndet som var røke, og ikkje PL, så hadde ikkje han operert. Kun fordi sjansen for og bli bra igjen, var så veldig usikker.

Men 6000,- for ein hund som allerede har fått påvist PL syns eg er litt mykje. Hunden blir jo fort ekstremt mykje dyrare om den må opererast for PL ein gong også.
Vanskeleg og sei kva som er ein grei pris for ein "defekt" hund altså :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kiwi skrev:

Som sagt har jeg en gammel chihuahua selv som har levd et langt, godt og aktivt liv med sin patellaluksasjon. Min erfaring er positiv, men jeg har forstått det slik st risikoen for at det kan gå andre veien dessverre er stor.

Er jeg "klin gal" dersom jeg velger å betale 6000kr for en hund med patellaluksasjon?:)

 

Altså du er jo ikke nødvendigsvis klin gal om du betaler 6000 for en hund, selv om den har fått påvist PL, det spørs jo hva den hunden er verdt for deg det. Har du lyst på den og det er prisen så er det kanskje verdt det. Personlig hadde jeg ikke gjort det. Og om eier her i utgangspunktet er villig til å gi fra seg hunden gratis ("foravtale" uten avlsrett eller noe som gir h*n noe tilbake) så synes jeg det er merkelig å skulle ta noe mer enn omregistreringsavgift uansett for å selge hunden. Greit nok å få dekt omregistrering så man slipper utgifter med det og evt en liten sum i tillegg om det følger med noe utstyr, mat etc, men ellers, neh. Det er jo ikke helt usannsynlig at du får utgifter ifht dette problemet senere og da synes jeg det burde være betaling nok(selv med forsikring så kan jo slike kroniske greier rakst bli penger med egenandel, medisiner, fysio e.l.). Utgifter ifbm sykdom kan man selvsagt få uansett, men her er det jo snakk om en voksen hund som man vet er har PL og som jeg regner med eier også ønsker å "bli kvitt" i den forstand at hunden ikke kan avles på, og dermed er det jo om å gjøre for eier også at den får et nytt hjem.? 

Men, som sagt, bare du kan avgjøre om det er verdt det for deg, om hun skulle ønske såpass med betaling for hunden. Hund er jo uansett et tapsprosjekt så. Har selv betalt mye mer for en hund som viste seg og ikke kunne brukes til noe av det jeg ville så man vet jo aldri uansett. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er altfor mye for en hund som kan risikere å få store og dyre problemer. Er ikke det ca vanlig pris for en voksen, frisk hund? Jeg ville betalt halvparten av det igjen kanskje, men som andre sier, det er jo opp til deg hvor mye du synes den er verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
4 timer siden, Bellare skrev:

Men då blir vel saken ein litt anna. For ved korbåndskade, så er det ikkje like stor sjanse for og bli bra igjen ved operasjon, som etter ein PL operasjon. Veterinæren som opererte bruningen min, sa at om det var korbåndet som var røke, og ikkje PL, så hadde ikkje han operert. Kun fordi sjansen for og bli bra igjen, var så veldig usikker.

I dette tilfellet så var ikke PL-operasjonen i seg selv heller vellykket fikk jeg beskjed om.  Så fikk han PL på andre beinet også så han slang med beina i begge retninger. Hvor ille det kunne blitt er jo uvisst siden han ble avlivet. Noen blir bra,andre ikke og hvor store skadene er vet man ikke før evt operasjon. De fleste er ikke så skadd som min viste seg å være da de åpnet han,men man vet ikke det på forhånd alltid dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er utrolig snillt og bra av deg å ta på deg eierskap av en hund som du vet kan få store problemer senere, veldig mange av disse hundene sliter med å få hjem da folk tenker utgifter.   Det er jo normalt det også, jeg kan ikke si hva jeg hadde gjort i din situasjon, men det virker egentlig som om du har bestemt deg og at det bare er pris som er spørsmålet ditt.

Jeg personlig hadde ikke ville betalt så veldig mye. Tror jeg hadde lagt frem for oppdretter at, hey - hunden er voksen, har patellalukasjon grad 2 og KAN få store problemer senere som da jeg som eier må stå for.   

Fordelen til oppdretteren er næmlig at hun/han kan "omplassere" hunden til ett godt og varig hjem, ett hjem hvor den får selskap av en annen hund, en eier som allerede har erfaring og VET hva patellalukasjon er og alt det innebærer, en eier som faktisk er villig til å ta på seg dette ansvaret og stå for det den trenger, både frisk og syk.  

Oppdretteren kan ikke bruke denne hunden likevel, og jeg tror at som oppdretter hadde jeg satt ting opp mot hverandre og i denne situasjonen valgt hjem fremfor pris.

Om hun/han er vilig til å gi deg en foravtale uten avlsvilkår, så skjønner jeg ikke problemet, for det blir sånn sett det samme. 

Men dette er meg, du må jo vurdere hva hunden er verdt for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

korsbåndskader og knust menisk sier noe om tilstanden i benet. Patellaluksasjon skal visstnok ses på som en "defekt" i hele benet. Det er det helhetlige bildet og ikke kun kneskålen isolert (slik jeg forstår det...), som vil være avgjørende for hvorvidt en operasjon blir et faktum og blir vellykket. Slitasje på andre deler av benet kan være følger av at kneleddet lukserer, om jeg forstår det rett.

klematis tilfelle er nok ikke mindre unikt når det kommer til patellaluksasjon enn at min gamle hund har levd godt uten plager. Dette er lotto, hvor noen dessverre taper og andre trekker vinnerloddet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, lillisho skrev:

Jeg syns det er utrolig snillt og bra av deg å ta på deg eierskap av en hund som du vet kan få store problemer senere, veldig mange av disse hundene sliter med å få hjem da folk tenker utgifter.   Det er jo normalt det også, jeg kan ikke si hva jeg hadde gjort i din situasjon, men det virker egentlig som om du har bestemt deg og at det bare er pris som er spørsmålet ditt.

Jeg personlig hadde ikke ville betalt så veldig mye. Tror jeg hadde lagt frem for oppdretter at, hey - hunden er voksen, har patellalukasjon grad 2 og KAN få store problemer senere som da jeg som eier må stå for.   

Fordelen til oppdretteren er næmlig at hun/han kan "omplassere" hunden til ett godt og varig hjem, ett hjem hvor den får selskap av en annen hund, en eier som allerede har erfaring og VET hva patellalukasjon er og alt det innebærer, en eier som faktisk er villig til å ta på seg dette ansvaret og stå for det den trenger, både frisk og syk.  

Oppdretteren kan ikke bruke denne hunden likevel, og jeg tror at som oppdretter hadde jeg satt ting opp mot hverandre og i denne situasjonen valgt hjem fremfor pris.

Om hun/han er vilig til å gi deg en foravtale uten avlsvilkår, så skjønner jeg ikke problemet, for det blir sånn sett det samme. 

Men dette er meg, du må jo vurdere hva hunden er verdt for deg :)

Veldig gode tanker her!:). Dette er virkelig en flott hund. Jeg har aldri opplevd et så flott gemytt og yndig personlighet hos en hund før. Hadde jeg kjøpt hunden, noe jeg helt sikkert hadde gjort hehe, ville jeg nok ikke tenkt så mye over at jeg hadde betalt for en syk hund, verdien hunden hadde fått for meg ville ikke kunne måles i kroner og øre:). Nå er ikke kjøp aktuelt lengre, ble mye frem og tilbake med prøvetid o.l. Hunden er veldig spesiell for oppdretter, og oppdretter er fryktelig glad i den:). Så oppdretter blir å beholde hunden selv, og hunden har det tipp topp der. Jeg har fått tilbud om en annen noe eldre hund med avlsavtale fra samme oppdretter, men tenker at jeg heller blir å se meg om etter en valp, da jeg ikke tror foravtale er noe for meg.

På et mer GENERELT grunnlag kan man jo si at dersom man kjøper en syk hund, betaler man for å være snill... Høres ikke logisk ut, men er liksom et tilbakevendende dilemma hos meg. Hunden min kjøpte jeg for snart 8 år siden-5000 kr ga jeg for en liten 5 årig "psykotisk" hund!. Han hadde ingen forsikring ,papirer eller historikk, han var full av gamle arr, knekt hale, patellaluksasjon og sist men ikke minst tannsten som fungerte som tannregulering-17 tenner måtte trekkes!. Spurte tidligere eier om det var ok, at jeg heller overførte kjøpesummen til en konto hos dyrelegen, og at pengene ble brukt til å fixe hunden. Det var det selvsagt ikke, jeg måtte betale kjøpesummen hvis jeg ville beholde hunden, for tenk å bry seg om pengene og ikke hunden! var svarer... Og jeg overførte beløpet til henne samme dagen..... Kun for at henne ville jeg ikke ha noe mer med å gjøre. "Can't fix stupid" uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...