Gå til innhold
Hundesonen.no

Skrytetråd


Mud

Recommended Posts

Siden folk her sikkert begynner å bli lei av at jeg skryter av svartingen min tenkte jeg at jeg skulle lage en tråd hvor man reflekterer igjennom hvor man var i sommer kontra hvor man er i dag.

Ofte merker man ikke at ting bedrer seg før det plutselig er bra!

I går når jeg sto midt i løypa og kløna i flere minutter for å få på meg skiene med Loke tålmodig ventende ved siden av meg kom jeg plustelig på hvor komplett umulig (for ikke nevne livsfarlig) den situasjonen ville vært for få måndeder siden.Nå tok jeg det som en selvfølge at Loke ville stå pent helt til jeg ga han klarsignal om at jeg var ferdig.

I høst ville bare det å få på han Nomeselen ha vært en kamp.Jeg husker jeg var svett hver gang etter vi tok på en sele og jeg hadde alltid små bitemerker oppover armene etter basketakene i gangen.Når vi gikk på kurset i lysaker begynnte jeg å ta på han selen allerede i Asker slik at vi rakk å være klare til toget stoppet i lysaker...

For ikke å snakke om togturene...Enhver situasjon hvor Loke skulle være i ro over lengre tid utviklet seg til å bli et mareritt med biting ,herjing ,bjeffing og bestyrtede medpassasjerer!

Jeg husker jeg klagde min nød her på hundesonen :(

Nå kan jeg ikke helt huske sist han oppførte seg sånn.Men jeg la aldri helt merke til at han sluttet :blink:

Nå kan jeg børste hele bisken (tilmed i rumpa)uten å smake tenner og pusen kan stort sett krysse gulvet uten at parketten skriker.

Og "valpe"bitingen jeg var redd det var for sent å bli kvitt er helt borte.

Han biter seg ikk så ofte fast i klærne mine under lek lenger og de gangene han gjør det holder det stort sett å si "takk" en gang.

Jeg kan ikke huske sist han knurret på meg når han ikke fikk viljen sin ,nå akspeterer han stort sett at "mamma sier det er sånn og da er det sånn"..Det hender fortsatt at han får raptus og hopper rundt og bjeffer på meg,men de raptusen varer nå bare i noen sekunder før han henter seg inn igjenn.

Og så har han blitt mye roligere på fellestreningene i den lokale hundeklubben (han er forstatt like ille på nye steder,men det løsner sikkert det og)

På lydighetsfronten har vi selvfølgelig også gjort fremskritt,men det er ikke så vansklig å gjøre store fremsritt med en hund som ikke kan "sitt" en gang:P

Sånn,da er det bare å huske hva slags problemer dere hadde med pelsen i når det var sommer og varmt og tenke igjennom om det problemet er der enda eller om det kanskje har bedret seg :D

Jeg tror det er sundt og sette seg ned og virkelig sette fingeren på at det faktisk går fremover.Man legger mye bedre merke til det som ikke er helt i orden enda og da med påfølgende frustrasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommer var jo Ero bare valp, 2-4 mnd så stor framgang har vi gjort. Kan jo nevne noe da.

Han er blitt en engel å klippe klørne til. I høst var han het umulig, skulle ikke få klipt en klo en gang, men nå legger han seg i fanget og jeg kan klippe alle klørne på en gang uten prblemer.

Å stelle pelsen til Ero går jo bare bedre og bedre. Han blir bare mer og mer tolmodig med meg og han står lydig å venter til jeg blir ferdi(men hvos det kommer floker jeg skal gre ut så blir han helt gal så da kommer saksa fram)

Lydighetsfronten har gått veldig framover, men det er ikke så rart siden har var så ung i sommer. Han kommer som regel på innkalling og gjør lydig komandoene han kan godt.

Ero er blitt mer tolmodig, og han kan sette seg rolig ned å se på folk som stresser av gårde eller unger som leker.

Han går myyye bedre i bånd, den framgangen har jeg sett de siste mnd siden det er da vi har trent mest på det. Han kan nesten bestandig gå med slakt bånd når vi møter folk og av og til når vi møter hunder. Han er også blitt mye mer trygg på andre mennesker de siste mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel det er leeenge siden vi hadde noe problem med oppførselen til Buster. Han har oppført seg som en rolig å sindig kar de siste par årene. Men noe forbedring har det jo vært. Han piper f.eks mye mindre når vi møter andre hunder ute (men han skal fortsatt hoppe fram å ta de :rolleyes: , han lurer mor med å gå en så perfekt fot som overhove mulig å hopper plutselig fram <_< ) men der har det blitt en forbedring for jeg ser på han hva han planlegger å avleder han så godt jeg kan. Ellers er det jo at han bare blir roligere å snillere mot de små tobeinte, han har funnet ut at han ikke trenger å ta et luftig svev for å få et suss fra de. Dette er vel de største psykiske forandringene. Er litt bortskjemt med en hund som ikke har hatt store problemer siden før 1årsalderen. Men det jeg er mest fornøyd med er den fyiske forandringen. Vi har hatt endel forproblemer tidligere å hverken labb, spesific eller eukanuba har fungert på han. Han så ikke ut i pelsen rundt vår/sommer/høst. Han flasset, mistet dotter av hår å var fettete å ekkel. Men så for 4-5 mnd siden gikk vi over på et privathandlet for å han blir bare penere å penere i pelsen. Han røyter lite/moderat å skinner som aldri før. Nydelige pelsdotten min :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell. Hu er blitt betydelig roligere, men det er vell fordi hu er blitt eldre. I sommer var hu jo bare 6 mnd. Vi kan snart alle bronsemerke øvelsene, i sommer kunne hu bare sitt, dekk og noen triks. Hu går bedre i bånd (stort sett), og er roligere på nye steder. Også kan hu bære apporten da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel han var jo bare lille valpen i sommer så ikke så rart om det er forbedringer, men før fikk jeg ikke røre labbene hans, da bet han meg (forsiktig, viste at dette likte han ikke) nå kan jeg ta i labbene og klippe klør uten problemer! og det løste seg bare på noen få dager faktisk :)

Før så kom han ikke inntil meg på innkallning, han bare sprang forbi eller kom ikke inn i det hele tatt, nå kommer han helt inntil meg og venter en bitteliten stund, før han drar ut igjen.

Han går fot. kjempebra.men kan forbedres det og, samme med fri ved fot. Også har han blitt myye roligere. Både når vi er oppe en tur, da trenger han ikke hilse på alle i huset med en gang. og roer seg fort når han vil hilse. Og er rolig inne, ligger å daffer for det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hun er blitt flinkere på flere måter. I sommer slet vi med skeive innsitt noen ganger, men nå setter hun seg korrekt uansett vinkel. Jeg kan også ha henne løs når vi går forbi andre hunder uten at hun ser på dem engang. Hver gang vi går forbi noen mennesker kommer hun inn til meg, fordi hun vet at hun får masse godbiter av meg når vi går fordi mennesker. Og som sagt, ekstra herlig er det med de andre hundene da. Før skulle hun alltid løpe bort og hilse, men nå er det sjelden hun må gjøre det. hun kommer inn til meg når vi møter på andre hunder.

Men noe av det mest positive er at jeg har begynt å belønne mye mer for frivillig atferd. Nå kommer hun inn til meg flere ganger på tur i håp om å få noe, kommer inn til meg når hun leker med andre hunder, tilbyr frivillig innsitt. Frivillig fri ved fot (jeg gir aldri kommando når vi går fri ved fot på konkurranse, selv om det er lovlig). Rett og slett blitt mye mer kreativ, både på godt og vondt (hun tilbyr atferder som å apportere ALT i huset. Sokker, mobiltelefoner, leker, klær og til og med en sakkosekk. I tillegg tilbyr hun atferder som å ligge hodet og labbene oppå boken når jeg leser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett og slett blitt mye mer kreativ, både på godt og vondt (hun tilbyr atferder som å apportere ALT i huset. Sokker, mobiltelefoner, leker, klær og til og med en sakkosekk. I tillegg tilbyr hun atferder som å ligge hodet og labbene oppå boken når jeg leser).

Oi! Nå fikk jeg meg en liten a-ha her. Det du beskriver ovenfor her er noe jeg personlig betegner som mas og oppmerksomhets-sug, ikke tilbyding av adferder. Har satt meg litt inn i klikking og sånne ting, trodde man hadde klare, avgrensete økter hvor man "sier" 'nå trener vi' og 'nå skjer det ikke no', at man lærer hunden å koble av.

Såklart har man gjerne klikkeren i nærheten in case man oppdager noe nytt, brukbart noe, men å måtte leve med en som er "kreativ" 24/7 vet jeg ikke om jeg hadde klart, i mine øyne hadde det sett ut som "småstressa" og "sutrete" hundehold. (la merke til at du skrev 'på god og vondt' og dette er overhode ikke noe angrep på noe som helst, ble rett og slett bare litt paff)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! Nå fikk jeg meg en liten a-ha her. Det du beskriver ovenfor her er noe jeg personlig betegner som mas og oppmerksomhets-sug, ikke tilbyding av adferder. Har satt meg litt inn i klikking og sånne ting, trodde man hadde klare, avgrensete økter hvor man "sier" 'nå trener vi' og 'nå skjer det ikke no', at man lærer hunden å koble av.

Såklart har man gjerne klikkeren i nærheten in case man oppdager noe nytt, brukbart noe, men å måtte leve med en som er "kreativ" 24/7 vet jeg ikke om jeg hadde klart, i mine øyne hadde det sett ut som "småstressa" og "sutrete" hundehold. (la merke til at du skrev 'på god og vondt' og dette er overhode ikke noe angrep på noe som helst, ble rett og slett bare litt paff)

hehe, ikke misforstå, jeg har selv bedt om det. Hun vet godt i hvilke situasjoner det lønner seg å være kreativ (f.eks når jeg står rett opp og ned og ser på henne). Hun har prøvd å være krativ når jeg spiser frokost, men hun fant fort ut at hun ikke oppnådde noe ved det. Angående at hun apporterer sakkosekker, så er det kun når jeg shaper. Jeg prøver f.eks å shape henne til å legge seg i sakkosekken sin, og kreativ som hun er prøver hun liksågodt å apportere den for å se om det utløser et klikk (jeg klikekr ofte for at hun henter ting i huset, f.eks tøfler, mobiler, fjernkontroller osv).

At hun legger hodet og labbene på boken når jeg leser har jeg som sagt bedt om, siden hun gjør det for å få oppmerksomhet. Hun er veldig glad i å få klapp og kos, og hver gang hun legger hodet i boken får hun oppmerksomhet. Jeg kunne ha hindret det om jeg lot være å gi henne oppmerksomhet da, og heller gi henne oppmerksomhet når hun IKKe gjorde det. Men så syns jeg det er litt søtt når hun gjør det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! Nå fikk jeg meg en liten a-ha her. Det du beskriver ovenfor her er noe jeg personlig betegner som mas og oppmerksomhets-sug, ikke tilbyding av adferder. Har satt meg litt inn i klikking og sånne ting, trodde man hadde klare, avgrensete økter hvor man "sier" 'nå trener vi' og 'nå skjer det ikke no', at man lærer hunden å koble av.

Jeg gjør det på den måten du beskriver..Når Loke oppdaget at han ble klikket så lot han meg ALDRI være i fred.Det økte stresset hans og han kunne finne på å stå å gjøre vekslinger og annet morrosamt forann TV`n i gjennom et helt TV program.

Det der er luket vekk nå...Hvis jeg klikker for noe ha tilfedligvis gjorde så gjentar han stort sett bare den atferden.Han begynner ikke å ramse opp alt som har virket før,nye varianter av disse i tillegg til helt nye (og noen tildels bisarre ) atferder.

Så du må ikke la det stoppe deg fra å konvertrere hvis det var tanken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremskritt ja.. Det største og beste av alt- nå har vi kontakt, en kjempefin kontakt, i både lineføring og fri ved fot. Dessuten når vi er på tur med kløv, jeg tror han innbiller seg at jeg skal hjelpe ha og bære hvis han går peent ved fot og skraper opp hele leggen min med kløvsekken.. Hehe. Dessuten har han nå en dekk som nesten er smell i bakken, i høst brukte vi fem minutter hver gang han skulle legge seg ned. Han kan bli, og han veksler mellom stå, dekk, og sitt. Dessuten løper han ikke etter halen sin i det hele tatt, og for meg er jo det en stoor fordel. Han kan kommandoen "finne" som jegs tort sett bruker på alt han skal lete frem eller apportere. Dessuten kan han: Plukk den opp, eller ta den med deg da, veldig nyttig fordi han alltid bærer rundet på leker, men når han går lei så legger han de bare fra seg uansett sted/tid. Dessuten er han blitt mye flinkere på buss/tog, og han er kjempeflink på å følge etter håndkommandoer til høyre/venstre/bak/frem/opp osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...