Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I september henter samboer og jeg valpen vår og i forbindelse med dette har vi tatt ut tre uker ferie, samlet. Etter at de tre ukene er gått er vi nødt til å finne på alternative løsninger. Har mulighet for valpepass noen dager, mens andre dager blir samboer rett og slett nødt til å ta henne med på jobb. Han er lærer på en barneskole og det vil da naturligvis være en del støy. Derfor lurer jeg på hva som blir best - skaffe et tøybur f.eks og la valpen ligge i dette, eller la den ligge i bilen, med hyppig lufting/tilsyn selvfølgelig. (Dette er ikke aktuelt før i oktober altså, mtp. varme).

Lurer også på når valpen er gammel nok til å være alene hele arbeidsdager (8-9 timer, inkl reisevei). Det finnes vel individuelle forskjeller her, men jeg ser at folk har generelt veldig delte meninger/erfaringer. Har lest/hørt alt fra en uke til åtte måneder. :huh:

 

Noen med erfaringer eller innspill som vil ta seg tid til å svare? :)

 

Skrevet
3 minutter siden, Helene91 skrev:

I september henter samboer og jeg valpen vår og i forbindelse med dette har vi tatt ut tre uker ferie, samlet. Etter at de tre ukene er gått er vi nødt til å finne på alternative løsninger. Har mulighet for valpepass noen dager, mens andre dager blir samboer rett og slett nødt til å ta henne med på jobb. Han er lærer på en barneskole og det vil da naturligvis være en del støy. Derfor lurer jeg på hva som blir best - skaffe et tøybur f.eks og la valpen ligge i dette, eller la den ligge i bilen, med hyppig lufting/tilsyn selvfølgelig. (Dette er ikke aktuelt før i oktober altså, mtp. varme).

Lurer også på når valpen er gammel nok til å være alene hele arbeidsdager (8-9 timer, inkl reisevei). Det finnes vel individuelle forskjeller her, men jeg ser at folk har generelt veldig delte meninger/erfaringer. Har lest/hørt alt fra en uke til åtte måneder. :huh:

 

Noen med erfaringer eller innspill som vil ta seg tid til å svare? :)

 

Det kommer jo litt an på valpen, men for en normal valp vil jeg tro begge alternativene vil fungere greit :) Personlig hadde jeg nok foretrukket å hatt den inne med meg noe av tiden ihvertfall, om jeg hadde hatt den muligheten, rett og slett for å slippe at den må være så mange timer alene, selv om den blir luftet og får se folk innimellom. Har hatt mine i bil selv, så det er ikke noe problem sånn sett, men hadde jeg hatt mulighet å ha den med inn så hadde jeg gjort det. Samtidig så er det jo greit at de er litt alene også så begge deler? Inne til og begynne med feks også legge seg ut i bilen og slappe av etter hvert. 

Tja, i teorien så er det jo ingen ting i veien for å dra fra valpen etter  en mnd feks, veldig mange vil nok være rolige og stille, og evt uhell kan man jo styre med avispapir/absorberende pads og grinder som begrenser hvor hunden kan gå, men en 3 mnd gammel hund er fortsatt bare en baby og jeg personlig synes ikke det er ok, selv ikke for de som tilsynelatende greier seg bra. Dessuten tror jeg alle er kjent med å ta det mer gradvis da problemer gjerne kan komme til syne senere også. Unntaket må være der det i det minste er flere hunder hjemme så hunden ikke er alene, men fortsatt hadde jeg personlig villet vente lengre før jeg dro fra valpen så lenge. Mine valper er vell minst 6 mnd før de er hjemme en hel arbeidsdag, selv med andre hunder i hus. Helst er de eldre enn det også om jeg har mulighet til å ha de med meg lengre. 

Skrevet

Hvis det er i oktober ville jeg bare latt valpen ligge i bilen, og så luftet den innimellom timene og lunsjpausen. Støy rundt bilen er ikke noe problem, det er bare kjekt. 

Skrevet

Jeg jobber på skole selv og hadde valpen vår vi fikk i september i fjor med i bilen. Han slo seg veldig greit til ro der. I starten hadde jeg med den andre hunden vår, men sluttet med det etter hvert.

Han sutret fælt mens vi kjørte, men nå utelukkende og sov alle ganger jeg kom og luftet ham. Drøyde litt lenger mellom lufteturene for hver uke.

Han var alene hjemme fra jeg syntes det ble for kaldt i bilen... Men sambo dro hjemom i lunsjen de gangene jeg var senest ferdig, og 10-åringen i huset luftet ham når hun kom hjem fram til han ble for sterk for henne.

Det varierer, noen bryr seg tilsynelatende null om at man går (tispa vår), mens andre sutrer fra dag 1 og tilvennes gradvis (hannhunden).

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Skrevet

Eg synest det er flott at dåkker har mulighet til å bruke 3 veker med tilvenning på det nye familiemedlemmet. Det hadde ikkje vi mulighet til, og sjølv om eg jobba korte dagar på den tida, blei overgangen for brå for valpen, og tilvenning tok ekstra lang tid. Det er trist å tenke tilbake på, men ei fin lærepenge for meg.

 

Enkelte raser sliter meir med separasjonsangst enn andre. Eg ville nok i veke 2 og 3 ha jobba med å forebygge separasjonsangst. Då kan du jo også få ein god peikepinn på kor engstelig valpen er.

Om alt ser ut til å gå bra, synest eg det høres greit ut å prøve å ha valpen i bilen - å ta valpen med inn på ein barneskule, høres urealistisk ut...

Lykke til, og skriv gjerne korleis det går, og korleis dåkker lser utfordringene!! :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...