Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, gitt at man har kontoll over miljøet og tilgang til riktige forsterkere til enhver tid.  Så i teorien: ja, praksis: tja nja nei.

Ja, alle hunder kan trenes utelukkende positivt (i den betydningen jeg antar at du mener det), men ikke alle mennesker har den nødvendige kunnskap og/eller evne til å trene utelukkende positivt. Det e

Det er interessant å reflektere over hvor mye av måten vi bruker straff vs belønning nærmest instinktivt vi har fått inn med morsmelken. Folk flest er veldig flinke til å straffe hverandre. Mye handle

Skrevet
2 minutter siden, QUEST skrev:

For å svare på TS spørsmål; I teorien ja, i praksis vil det avhenge svært mye av treneren og da bør vedkommende være godt over gjennomsnittet dedikert og kunnskapsrik. 

Det er interessant å reflektere over hvor mye av måten vi bruker straff vs belønning nærmest instinktivt vi har fått inn med morsmelken. Folk flest er veldig flinke til å straffe hverandre. Mye handler om ubehagelige konsekvenser (inndragelse av goder kan også være ganske ubehagelig for mennesker), eller om hevn. Det ligger så naturlig for oss å bruke straff fordi det er sånn det bare er:vi blir sure, kjefter, vi inndrar, vi banker og slår, vi stenger ute, osv osv. Tro om det kunne blitt like naturlig å tenke motsatt; belønning, raushet, forebygging, osv., i alle aspekter av livet, ikke bare hundetrening. Lurer på om positiv hundetrening hadde vært enklere enn alternativet da :) 

  • Like 7
Skrevet
1 minutt siden, Helianthus skrev:

Det er interessant å reflektere over hvor mye av måten vi bruker straff vs belønning nærmest instinktivt vi har fått inn med morsmelken. Folk flest er veldig flinke til å straffe hverandre. Mye handler om ubehagelige konsekvenser (inndragelse av goder kan også være ganske ubehagelig for mennesker), eller om hevn. Det ligger så naturlig for oss å bruke straff fordi det er sånn det bare er:vi blir sure, kjefter, vi inndrar, vi banker og slår, vi stenger ute, osv osv. Tro om det kunne blitt like naturlig å tenke motsatt; belønning, raushet, forebygging, osv., i alle aspekter av livet, ikke bare hundetrening. Lurer på om positiv hundetrening hadde vært enklere enn alternativet da :) 

Problemet er vel at mennesker er mer kompliserte og om enn enda vanskeligere å motivere enn hunder. Stort sett motiveres hunder av mat og leker...på samme måte som vi kan motivere små barn i opptrening av ferdigheter på samme måte. 

Problemet når vi blir eldre og også voksne, er at fristelsen til å bryte regler er mye sterkere enn motivasjonen til å følge dem. Det er jo derfor vi bryter regler. Man kjører litt for fort, fordi man "aldri blir tatt" og blir man tatt, så svir straffen en stund, men man faller tilbake til gamle vaner likevel. Det ville vært svært ressurskrevende å belønne folk for å kjøre etter fartsgrensen(hva skal man belønne med som er bærekraftig over tid?). 

Jeg har stor tro på at man bør kunne være litt mer tolerante, tenke over hva man sier og hvordan man oppfører oss og hva som er hensikten med hva vi gjør osv. men et samfunn basert på PF/NS tror jeg er vanskelig gjennomførbart rett og slett. Der har vi jo samme problemet som med noen hunder, vi kan rett og slett ikke tilby en forsterker som er god nok til at folk/hunder unngår uønsket atferd.

Skrevet
12 minutter siden, Helianthus skrev:

Det er interessant å reflektere over hvor mye av måten vi bruker straff vs belønning nærmest instinktivt vi har fått inn med morsmelken. Folk flest er veldig flinke til å straffe hverandre. Mye handler om ubehagelige konsekvenser (inndragelse av goder kan også være ganske ubehagelig for mennesker), eller om hevn. Det ligger så naturlig for oss å bruke straff fordi det er sånn det bare er:vi blir sure, kjefter, vi inndrar, vi banker og slår, vi stenger ute, osv osv. Tro om det kunne blitt like naturlig å tenke motsatt; belønning, raushet, forebygging, osv., i alle aspekter av livet, ikke bare hundetrening. Lurer på om positiv hundetrening hadde vært enklere enn alternativet da :) 

Helt enig i at det er interessant å reflektere over temaet. Hvis vi holder oss til mennesker i første omgang; jeg tror ikke det er mulig, av den enkle grunn at det er så ekstremt mange av arten og  at det det ikke hersker noen som helst tvil om at skremmende mange er seriøst sjuke i toppetasjen.. Man kan jo selvsagt spekulere i hvorfor og det kan jo gi stoff til mange siders diskusjon. Personlig tror jeg det har gått alt for langt allerede og det er alt for sent med 'myke metoder'. Vi har kommet til en tid der 'hardt mot hardt' antagelig er eneste redning. 

Når det kommer til hund derimot.. Veldig mange hunder kunne hatt et mye bedre / levelig liv med andre metoder enn 'Du er sjefen' og CM..  Når det er sagt, så er det klart at i en del tilfeller som f.eks sterk jaktlyst, som flere ovenfor har nevnt, så skal det noe til, hvis det eneste hunden tenker når den f.eks ser en katt er 'KILL, KILL!' 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Helt enig i at det er interessant å reflektere over temaet. Hvis vi holder oss til mennesker i første omgang; jeg tror ikke det er mulig, av den enkle grunn at det er så ekstremt mange av arten og  at det det ikke hersker noen som helst tvil om at skremmende mange er seriøst sjuke i toppetasjen.. Man kan jo selvsagt spekulere i hvorfor og det kan jo gi stoff til mange siders diskusjon. Personlig tror jeg det har gått alt for langt allerede og det er alt for sent med 'myke metoder'. Vi har kommet til en tid der 'hardt mot hardt' antagelig er eneste redning. 

Når det kommer til hund derimot.. Veldig mange hunder kunne hatt et mye bedre / levelig liv med andre metoder enn 'Du er sjefen' og CM..  Når det er sagt, så er det klart at i en del tilfeller som f.eks sterk jaktlyst, som flere ovenfor har nevnt, så skal det noe til, hvis det eneste hunden tenker når den f.eks ser en katt er 'KILL, KILL!' 

Det synes jeg er en snodig konklusjon dersom man i utgangspunktet har tro på at "myke metoder" fungerer. Jeg mener, hardt mot hardt er jo nettopp det som skaper problemer i verden, fra barneoppdragelse til fengselssystemet til måten vi behandler andre trosretninger eller land på (og andre behandler oss). Hardt mot hardt er jo sånn det alltid har vært.

Kanskje spesielt i barneoppdragelse er folk hysterisk opptatt av at alt må ha konsekvenser, og at barna bare er ute etter å ta innersvingen på foreldrene (og resten av verden). Og det er jo ganske trist at det starter allerede idet babyen er født. 

Poenget mitt er ikke om det ville blitt null kriminalitet og null mennesker som er syke i hodet dersom ingen visste hva hevn og straff er, men om det kunne blitt like naturlig å bruke positive metoder om vi hadde fått dem "inn med morsmelken". Tenk om vi kunne vært like kreative med måter å få belønnet på som måter å straffe på ... :hmm:

  • Like 1
Skrevet

Heliantus; nå kommer det selvfølgelig an på om man snakker om barneoppdragelse eller reaksjoner på voksne mennesker 'adferd'. Det hjelper fryktelig lite og 'forstå ihjel' folk som mener at det er gangbart å sprenge andre mennesker i lufta, begå overgrep/ voldta kvinner og barn som er 'tilgjengelige' og som mener at homofile er fritt fram og drepe. Mulig man kan håpe på at de ler seg ihjel av den ufattelige naiviteten mange her i Vesten oppviser..

Skrevet

Nå synes jeg personlig at det er vanskelig å blande barneoppdragelse og hunder - av den enkle grunn at man kan forklare barn hvorfor man ikke skal gjøre noe, mens det kan man ikke med hunder. Jeg har ikke barn selv, men er lærer og møter ganske mange ungdommer hver dag. Min erfaring er desto mer konsekvent jeg er med reglene mine, desto mer frihet kan jeg gi elvene mine. Hvis de vet hvor grensene er og at de er absolutte, så lærer de seg også ganske fort å ta ansvar for handlingene sine. Min erfaring er at veldig mange ungdommer er vant til å forhandle seg frem til å få de resultatene de vil - de regner med å kunne gi og ta litt på grensene. Desto bedre man klargjør grensen for dem, forklarer hvorfor den er der og hvilke konsekvenser overtramp får, desto mindre sannsynlig er det at de går over grensen. Også må man være villig til å gjennomføre konsekvensen hvis noen går over grensen. For hvert år som lærer blir jeg litt og litt strengere på grensene mine og jeg opplever at det gjør klassene mine tryggere, roligere og jeg kan bruke mer tid på det de skal lære. 

For å dra parallellen så opplever jeg det samme som hundeeier, desto klarere rammer jeg har, desto mer svart/hvit jeg er i forhold til hunden min, desto enklere er det for hunden min å forstå når den gjør rett og når den gjør galt. Det betyr ikke at jeg på noen måte må være slem med hunden min, bare konsekvent. Jeg liker PF/NF tankegangen, alltid være i forkant, legge opp til at hunden hele tiden skal lykkes også den mer tenkende måten å tilnærme seg treningen på - for meg er det en utfordring. Men samtidig så ser jeg at med den hunden jeg har nå, så klarer jeg ikke å få til å bare jobbe innen den delen av kvadranten, jeg må bruke alle virkemidlene i læringsteorien. Desto flinkere jeg blir i timingen min og desto større verktøyskassa mi blir, desto tryggere og enklere opplever jeg at min hund blir. 

Siden jeg først bapler på så synes jeg at det er litt synd at frontene blir så harde mellom trenere - det å bruke PS betyr ikke at man er slem med hunden sin. PS kan også være at man kremter lett, eller at man sier et bestemt NEI og fjerner hunden fra situasjonen uten noen form for fysisk avstraffelse. PF/NF kan ofte oppleves uklart for hunden og kan dermed føre til mye frustrasjon og stress hos individene, i shaping spiller man jo på en viss mengde frustrasjon for å få hunden til å gjør litt mer og litt mer for å få hvert klikk. Hunder takler ulik metodikk ulikt. Og jeg skulle på mange måter ønske at hundetrenere hadde større toleranse ovenfor hverandre og sluttet å rope PØLSETANTE og HUNDEMISHANDLER hele tiden...

  • Like 6
Skrevet

Jeg har stor tro på positiv innlæring og tror det er den beste måten å lære hunden nye ting på. Når det gjelder innlært atferd og normal hundeskikk tror jeg ikke alltid på positivt. Hvis jeg hadde etterlevd det med min ville han bare rakt meg fingeren og gitt F... Han er typen som, de få gangene han får lillefingeren, bare gir blanke i hyggelige "nei" og vennlige innkallinger. Han trenger tydelige beskjeder og det gjerne hver eneste gang han prøver seg på noe bøll, for i det hele tatt å være en trivelig kar. Han er ekstremt sta og egenrådig da, samtidig som han er verdens største mammadalt ? Jeg tror ikke det finnes noe som heter fasit når det gjelder levende vesen. Den teorien som kaller seg det tror jeg man skal få tygge bittert i seg når bikkja stikker til ei fristende løpetispe eller til naboens nygrillede biff... 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...