Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en elghund på 4 måneder. Han var 16 uker da vi fikk han og han har vel aldri vært sosialisert. Stått ute i hundegård med foreldre og søster hele livet. Vi sliter nå med at han bjeffer på alt! Hunder, katter og mennesker. Prøver å få oppmerksomheten, men det er som at alt lukker seg for han. Forsøkt godbiter, oppmerksomhet, streng tale osv. Uten at det hjelper. Skal ærlig innrømme at i morges ga jeg egentlig litt opp etter at han vekket hele nabolaget ved å først bjeffe som en gal på naboen som skulle på jobb, så en hund som bjeffet langt unna, så noe jeg ikke så, deretter katt og deretter naboen som hosta! Er det noe håp? Skal på valpekurs til onsdag og vil gjerne få han til å bli sosialisert og fin! Han er kjempe snill mot både mennesker og hunder når han har bjeffa seg ferdig

Skrevet

Er det inne eller ute han bjeffer?
Han bør ikke stå ute for da vil han garantert fortsette. 
Ha han inne og sørg for at han ikke har utsikt ut, det pleier å hjelpe. 

Skrevet
9 timer siden, Eilmik skrev:

Har en elghund på 4 måneder. Han var 16 uker da vi fikk han og han har vel aldri vært sosialisert. Stått ute i hundegård med foreldre og søster hele livet. Vi sliter nå med at han bjeffer på alt! Hunder, katter og mennesker. Prøver å få oppmerksomheten, men det er som at alt lukker seg for han. Forsøkt godbiter, oppmerksomhet, streng tale osv. Uten at det hjelper. Skal ærlig innrømme at i morges ga jeg egentlig litt opp etter at han vekket hele nabolaget ved å først bjeffe som en gal på naboen som skulle på jobb, så en hund som bjeffet langt unna, så noe jeg ikke så, deretter katt og deretter naboen som hosta! Er det noe håp? Skal på valpekurs til onsdag og vil gjerne få han til å bli sosialisert og fin! Han er kjempe snill mot både mennesker og hunder når han har bjeffa seg ferdig

Hva slags kurs har dere meldt dere på? Altså, hva slags metoder? Forhåpentligvis et der instruktøren forstå viktigheten av å ikke straffe atferden til valpen din. Sannsynligvis burde dere ha privattimer for å lære hvordan dere skal få han tryggere på omgivelsene og heller bruke valpekurset til å sitte/gå på avstand og belønne han for å se på de andre hundene uten at dere nødvendigvis følger opplegget på kurset. 

Med hunder som bjeffer på alt så er det viktig å komme på såpass stor avstand at hunden ikke stresser seg opp så mye at han begynner å bjeffe. Derfor er det også viktig å ha kontroll på omgivelsene så ting ikke plutselig dukker opp ut av intet. Det er selvsagt umulig å kontrollere omgivelsene 100%, men prøv så godt du kan å gå der det er litt åpent slik at du kan skape den nødvendige avstanden til dyr og mennesker han sannsynligvis kommer til å bjeffe på.

Det er en metode som kalles "look at that"/kindereggmetoden, hvor du starter med å belønne hunden for å se på andre hunder/mennesker FØR den begynner å bjeffe. Det er ikke krise om hunden rekker å bjeffe, men ideelt sett skal dere være på en sånn avstand at hunden ikke helt har nådd det nivået hvor den vil bjeffe, eller er helt på grensen. Vil hunden spise godbiter så har du stor nok avstand, hvis ikke kan du øke avstanden. Om hunden derimot bare ser på deg og ikke er opptatt av omgivelsene, kan du minke avstanden til mennesker/dyr. Du kan starte å øve på dette hjemme så hunden din blir vant til å få godbit for å se på ting. Du sier "bra"/klikker og så belønner du når hunden snur seg tilbake for å få godbiten. Etterhvert kan avansere til å trene LAT på god avstand fra de andre deltagerne på valpekurset, eller på tur i nabolaget. Du vet at du gjør riktig om hunden tar godbiter, hunden er stille og dere kan avansere (minker avstanden) jevnt og trutt. (Husk! Nye steder/vanskelige forstyrrelser = øke avstanden)

Heller enn å la han hilse på andre mens han er på det mest bjeffete (les: stresset), kan du avtale med noen du kan gjøre LAT-/kindereggmetoden sammen med, men da kan dere feks gå sammen og gradvis få mindre avstand. Jeg tipper det går ganske kort tid før dere er der at valpen din både har mistet litt interesse og er avslappet nok til å hilse uten å kave seg opp. Når det ikke passer å gjøre denne sekvensen så kan du bare sørge for nok avstand og belønne valpen for å se på istedet for å bjeffe og gå i hilsemodus.

Bjeffehunder har en tendens til å bjeffe for å oppnå ting, feks å få hilse på andre hunder og mennesker. Da kan du bruke det han vil oppnå som belønning for å være stille (eller gjøre andre ting du ønsker). Du kan tørrtrene på dette ved å la han gjøre typiske selvkontrolløvelser: Vente på værsågod, se på deg før værsågod, sitte før.., berøre hånden din, bare gå fremover hvis han er stille/ikke drar i båndet, osv. 

Jeg håper dere får god hjelp på kurset. Lykke til :)

Ps.. ja, det er håp! :flowers:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...