Gå til innhold
Hundesonen.no

Første valpekull


Lizzi

Recommended Posts

Når mener dere at det er "greit" og få første kulle på en tispe? Har en veldig useriøs nabo som satte kull på tispa si ved først løpetid til hunden :blink:

Det er alt for tidlig.. kroppen er ikke færdig utviklet. Jeg pleier å vente til tispen er over 2 år.. men på en større rase bør man vente litt lengere synes jeg.

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første løpetid kan jo være så mangt. På små hunder kommer den gjerne tidligere enn på store hunder. Og dette var visst en liten hund, etter som jeg forstod. Men uansett, stor eller liten hund, hunden er vanligvis fremdeles en valp i hodet sitt når den får sin første løpetid. Fysisk sett er den sikkert i stand til å reprodusere seg, hvis ikke ville den ikke fått en løpetid med eggløsning og det hele, slik at den faktisk kan reprodusere seg. Men psyksik sett, så er den fremdeles en valp i hodet sitt. Og en valp kan ikke oppdra andre valper, det sier seg selv. Så det er på det psykiske planet den største bøygen er. Jeg har sett dette på flere, og avkommene blir ikke slik som de ville blitt hvis de var blitt oppfostret av en voksen tispe som mor. Og dett kan skape problemer for de som kjøper valpene. Hvis man skulle forsvare å pare på første løpetid, så bør valpene ha tilgang til en voksen tispe som kan oppdra dem til de er leveringsklare.

For de evt. måtte lure, nei jeg parer aldri på første løpetid. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

no har jo jeg såkaldte "små hunder" og der er det annbefalt å ikke parre dem før på tredje løpetiden.

Selv har jeg to tisper her som har fått sine anledninger til å bli mor, den eldste fikk ingen valper før hun ble 3 år og den andre fikk valper når den var fyllt to år.

Så ingen av damene her har fått valper før de har fylt to år forde om jeg har hatt muligheter til det(personlig så synes jeg at før to år er alt for tidlig).

Jeg har selv sett tispe som ble parret på sin tredje løpetid og den ble totalt forandret i gemyttet etter det, hun ble en sur tispe og det var hun ikke før det da var hun en meget glad og fornøyd hund uansett hva.

Mine japaner tisper har begge fått sin første løpetid som 6mndr gammel og da har de altså hatt sin tredje løpetid før de er fylt 2 år men siden jeg synes hundene har vært for mye valp i hodet så har vi ventet til de har blitt litt eldre og litt mere voksen i oppførsel og væremåte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener hunden må få tid til å vokse seg 100% ferdig før man setter valper på den. Når jeg snakker om ferdig mener jeg både fysisk og psykisk. For å kunne vurdere den enkelte hundens helsetilstand, og vesen forøvrig, tror jeg det er av stor verdi å la den utvikle seg i minst 2 år før et kull. Og for store raser er det jo spesielt viktig å la hunden bli "voksen" før et kull, da de vokser over lang tid. At moren tåler den fysiske, og også den psykiske påkjenningen et valpekull medfører, må være en selvfølge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener hunden må få tid til å vokse seg 100% ferdig før man setter valper på den. Når jeg snakker om ferdig mener jeg både fysisk og psykisk. For å kunne vurdere den enkelte hundens helsetilstand, og vesen forøvrig, tror jeg det er av stor verdi å la den utvikle seg i minst 2 år før et kull. Og for store raser er det jo spesielt viktig å la hunden bli "voksen" før et kull, da de vokser over lang tid. At moren tåler den fysiske, og også den psykiske påkjenningen et valpekull medfører, må være en selvfølge.

Jeg er så enig så enig!!!!! Synes mange har det altfor travelt med å sette valper på unge tisper. Antallet løpetider har ingen betydning, det er hundens mentale og fysiske utvikling som teller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig så enig!!!!! Synes mange har det altfor travelt med å sette valper på unge tisper. Antallet løpetider har ingen betydning, det er hundens mentale og fysiske utvikling som teller!

Ja!! Jeg har opplevd at flere oppdrettere henger seg opp i dette med alder. Men jeg tror det er viktig å se på hunden som individ, og vurdere deretter. Den etiske "regelen" om at man skal vente 2 år burde man legge litt avsides. Men det er et godt utgangspunkt hvis man skal ha det som en slags "muntlig regel".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en gigantrase selv, og mener at minstealder bør være 2 år. Den første tispa mi fikk sitt valpekull da hun var 3 år og noen dager, den tispa jeg har parret nå er nærmere 3 1/2 år. Min personlige erfaring fra den rasen jeg selv har er at det er greit å vente til tispa har passert to år, i alle fall.

Nå kommer det jo veldig an på hvor gammel denne hunden er, men de aller fleste tisper har vel hatt sin første løpetid i løpet av det første leveåret, og er det da snakk om ei tispe på under året som parres, mener jeg det er fullstendig uetisk, uansett rase. Jeg kan ikke referere til annet enn egne erfaringer med mine tisper, men jeg kan med hånda på hjertet si at ingen av dem hadde egnet seg som mødre på den alderen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...