Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt svangerskap


Recommended Posts

Hei.
Jeg har en kooikertispe på 4 og 1/2 år. Hun får løpetid ca. hver 7-8. måned. Hun sliter i stor grad med det jeg tror er en grad av innbilt drektighet i 2-3 måneder etter løpetid. Det er blitt til at det er en periode som er veldig slitsom for hunden min og meg. I disse månedene graver hun i buret, sutrer mye, er urolig, legger på seg veldig mye og vil ikke gå tur. Når jeg tar hun med ut på tur blir hun til slutt bare stående, eller drar i retning hjemover. Hun virker generelt nedstemt og jeg har ikke lengre den glade, sprudlende hunden min som jeg vanligvis har i denne perioden.

Da hun var to år gammel skjønte jeg ikke helt hvordan det kunne ha seg at hun var så sliten av å ikke gjøre noe, i tillegg til at hun hang etter meg på til og med korte gåturer. Vi oppsøkte veterinær som tok mange blodprøver, men det ble aldri funnet noe. De senere årene har jeg sett det samme mønsteret og skjønner derfor at det er pga. løpetida. Jeg lurte derfor på om det er noe som har opplevd noe lignende og har noen råd? Jeg vet jo at innbilt svangerskap er relativt vanlig, men er det vanlig med alle disse symptomene? Vet noen om dette er noe som kan medisineres mot?  Hun produserer forresten ikke melk. Jeg ønsker ikke å kastrere hun med mindre det er høyst nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Jennysol skrev:

Hei.
Jeg har en kooikertispe på 4 og 1/2 år. Hun får løpetid ca. hver 7-8. måned. Hun sliter i stor grad med det jeg tror er en grad av innbilt drektighet i 2-3 måneder etter løpetid. Det er blitt til at det er en periode som er veldig slitsom for hunden min og meg. I disse månedene graver hun i buret, sutrer mye, er urolig, legger på seg veldig mye og vil ikke gå tur. Når jeg tar hun med ut på tur blir hun til slutt bare stående, eller drar i retning hjemover. Hun virker generelt nedstemt og jeg har ikke lengre den glade, sprudlende hunden min som jeg vanligvis har i denne perioden.

Da hun var to år gammel skjønte jeg ikke helt hvordan det kunne ha seg at hun var så sliten av å ikke gjøre noe, i tillegg til at hun hang etter meg på til og med korte gåturer. Vi oppsøkte veterinær som tok mange blodprøver, men det ble aldri funnet noe. De senere årene har jeg sett det samme mønsteret og skjønner derfor at det er pga. løpetida. Jeg lurte derfor på om det er noe som har opplevd noe lignende og har noen råd? Jeg vet jo at innbilt svangerskap er relativt vanlig, men er det vanlig med alle disse symptomene? Vet noen om dette er noe som kan medisineres mot?  Hun produserer forresten ikke melk. Jeg ønsker ikke å kastrere hun med mindre det er høyst nødvendig.

Det er helt sikkert innbilt ja og det er ganske vanlige tegn selv om ikke alle hunder blir rammet på samme måte. Du kan jo få galastop til vetrinær, jeg har brukt det her ved et par anledninger da ene tispa kan få ekstrem separasjonsangst når hun er innbilt (heldigvis ikke hver gang), ellers får hun egentlig bare være som hun er når hun er innbilt, det går jo over igjen å det virker jo ikke som hun plages nevneverdig av det, selv om det kan være litt slitsomt og irriterende for meg(men det kan jo være annerledes for din). Man skal ikke la dem plages, men om dette er fast hver gang så er jeg litt usikker på om jeg ville brukt galastop, det kan jo ikke være helt bra for systemet at man tuller med hormonene sånn, da ville jeg nok heller ha kastrert tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...