Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt svangerskap


Recommended Posts

Hei.
Jeg har en kooikertispe på 4 og 1/2 år. Hun får løpetid ca. hver 7-8. måned. Hun sliter i stor grad med det jeg tror er en grad av innbilt drektighet i 2-3 måneder etter løpetid. Det er blitt til at det er en periode som er veldig slitsom for hunden min og meg. I disse månedene graver hun i buret, sutrer mye, er urolig, legger på seg veldig mye og vil ikke gå tur. Når jeg tar hun med ut på tur blir hun til slutt bare stående, eller drar i retning hjemover. Hun virker generelt nedstemt og jeg har ikke lengre den glade, sprudlende hunden min som jeg vanligvis har i denne perioden.

Da hun var to år gammel skjønte jeg ikke helt hvordan det kunne ha seg at hun var så sliten av å ikke gjøre noe, i tillegg til at hun hang etter meg på til og med korte gåturer. Vi oppsøkte veterinær som tok mange blodprøver, men det ble aldri funnet noe. De senere årene har jeg sett det samme mønsteret og skjønner derfor at det er pga. løpetida. Jeg lurte derfor på om det er noe som har opplevd noe lignende og har noen råd? Jeg vet jo at innbilt svangerskap er relativt vanlig, men er det vanlig med alle disse symptomene? Vet noen om dette er noe som kan medisineres mot?  Hun produserer forresten ikke melk. Jeg ønsker ikke å kastrere hun med mindre det er høyst nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Jennysol skrev:

Hei.
Jeg har en kooikertispe på 4 og 1/2 år. Hun får løpetid ca. hver 7-8. måned. Hun sliter i stor grad med det jeg tror er en grad av innbilt drektighet i 2-3 måneder etter løpetid. Det er blitt til at det er en periode som er veldig slitsom for hunden min og meg. I disse månedene graver hun i buret, sutrer mye, er urolig, legger på seg veldig mye og vil ikke gå tur. Når jeg tar hun med ut på tur blir hun til slutt bare stående, eller drar i retning hjemover. Hun virker generelt nedstemt og jeg har ikke lengre den glade, sprudlende hunden min som jeg vanligvis har i denne perioden.

Da hun var to år gammel skjønte jeg ikke helt hvordan det kunne ha seg at hun var så sliten av å ikke gjøre noe, i tillegg til at hun hang etter meg på til og med korte gåturer. Vi oppsøkte veterinær som tok mange blodprøver, men det ble aldri funnet noe. De senere årene har jeg sett det samme mønsteret og skjønner derfor at det er pga. løpetida. Jeg lurte derfor på om det er noe som har opplevd noe lignende og har noen råd? Jeg vet jo at innbilt svangerskap er relativt vanlig, men er det vanlig med alle disse symptomene? Vet noen om dette er noe som kan medisineres mot?  Hun produserer forresten ikke melk. Jeg ønsker ikke å kastrere hun med mindre det er høyst nødvendig.

Det er helt sikkert innbilt ja og det er ganske vanlige tegn selv om ikke alle hunder blir rammet på samme måte. Du kan jo få galastop til vetrinær, jeg har brukt det her ved et par anledninger da ene tispa kan få ekstrem separasjonsangst når hun er innbilt (heldigvis ikke hver gang), ellers får hun egentlig bare være som hun er når hun er innbilt, det går jo over igjen å det virker jo ikke som hun plages nevneverdig av det, selv om det kan være litt slitsomt og irriterende for meg(men det kan jo være annerledes for din). Man skal ikke la dem plages, men om dette er fast hver gang så er jeg litt usikker på om jeg ville brukt galastop, det kan jo ikke være helt bra for systemet at man tuller med hormonene sånn, da ville jeg nok heller ha kastrert tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...