Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.
Jeg har en kooikertispe på 4 og 1/2 år. Hun får løpetid ca. hver 7-8. måned. Hun sliter i stor grad med det jeg tror er en grad av innbilt drektighet i 2-3 måneder etter løpetid. Det er blitt til at det er en periode som er veldig slitsom for hunden min og meg. I disse månedene graver hun i buret, sutrer mye, er urolig, legger på seg veldig mye og vil ikke gå tur. Når jeg tar hun med ut på tur blir hun til slutt bare stående, eller drar i retning hjemover. Hun virker generelt nedstemt og jeg har ikke lengre den glade, sprudlende hunden min som jeg vanligvis har i denne perioden.

Da hun var to år gammel skjønte jeg ikke helt hvordan det kunne ha seg at hun var så sliten av å ikke gjøre noe, i tillegg til at hun hang etter meg på til og med korte gåturer. Vi oppsøkte veterinær som tok mange blodprøver, men det ble aldri funnet noe. De senere årene har jeg sett det samme mønsteret og skjønner derfor at det er pga. løpetida. Jeg lurte derfor på om det er noe som har opplevd noe lignende og har noen råd? Jeg vet jo at innbilt svangerskap er relativt vanlig, men er det vanlig med alle disse symptomene? Vet noen om dette er noe som kan medisineres mot?  Hun produserer forresten ikke melk. Jeg ønsker ikke å kastrere hun med mindre det er høyst nødvendig.

Skrevet
13 minutter siden, Jennysol skrev:

Hei.
Jeg har en kooikertispe på 4 og 1/2 år. Hun får løpetid ca. hver 7-8. måned. Hun sliter i stor grad med det jeg tror er en grad av innbilt drektighet i 2-3 måneder etter løpetid. Det er blitt til at det er en periode som er veldig slitsom for hunden min og meg. I disse månedene graver hun i buret, sutrer mye, er urolig, legger på seg veldig mye og vil ikke gå tur. Når jeg tar hun med ut på tur blir hun til slutt bare stående, eller drar i retning hjemover. Hun virker generelt nedstemt og jeg har ikke lengre den glade, sprudlende hunden min som jeg vanligvis har i denne perioden.

Da hun var to år gammel skjønte jeg ikke helt hvordan det kunne ha seg at hun var så sliten av å ikke gjøre noe, i tillegg til at hun hang etter meg på til og med korte gåturer. Vi oppsøkte veterinær som tok mange blodprøver, men det ble aldri funnet noe. De senere årene har jeg sett det samme mønsteret og skjønner derfor at det er pga. løpetida. Jeg lurte derfor på om det er noe som har opplevd noe lignende og har noen råd? Jeg vet jo at innbilt svangerskap er relativt vanlig, men er det vanlig med alle disse symptomene? Vet noen om dette er noe som kan medisineres mot?  Hun produserer forresten ikke melk. Jeg ønsker ikke å kastrere hun med mindre det er høyst nødvendig.

Det er helt sikkert innbilt ja og det er ganske vanlige tegn selv om ikke alle hunder blir rammet på samme måte. Du kan jo få galastop til vetrinær, jeg har brukt det her ved et par anledninger da ene tispa kan få ekstrem separasjonsangst når hun er innbilt (heldigvis ikke hver gang), ellers får hun egentlig bare være som hun er når hun er innbilt, det går jo over igjen å det virker jo ikke som hun plages nevneverdig av det, selv om det kan være litt slitsomt og irriterende for meg(men det kan jo være annerledes for din). Man skal ikke la dem plages, men om dette er fast hver gang så er jeg litt usikker på om jeg ville brukt galastop, det kan jo ikke være helt bra for systemet at man tuller med hormonene sånn, da ville jeg nok heller ha kastrert tror jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...