Gå til innhold
Hundesonen.no

Innavlskoeffisient


netpuppy
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har fått forespørsel om å låne ut hannen min til paring og i utgangspunktet er jeg positivt innstilt da jeg syns det virker som en god kombinasjon. Men så er jo jeg helt grønn på dette så jeg kunne trengt litt hjelp til å bestemme meg.

Jeg skal være ærlig å si at jeg fikk bakoversveis da jeg så på stamtavlen til denne tispen da det på farssiden er mye og, i mitt hode, grov innavl. Med slektninger så nære som halvsøsken paret med hverandre. Faren til denne tispa har da altså en innavlkoeffisient på over 15 %, mens moren har 0 %.

Og her er det jeg ikke forstår: Tispa har også 0 % innavlskoeffisient, selv med så mye innavl bakover i linjene.. Hvordan går det an?

Min og hennes vil ha en innavlsgrad på 0,8 % og vil dermed være godt innafor retningslinjene til NKK. Men er det godt nok når vi ser bakover i linjene?

 

Håper noen med litt mer erfaring og peiling kan hjelpe meg her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, netpuppy skrev:

Ok, takk. Så om kombinasjonen ellers er vettug er ikke innavlen på farssiden noe å bry seg om?

Feil.

En kan ikke utelukkende bruke kalkulator og prosentsatser når en tenker avl - en må huske på genetikken også. 

Det som er doblet på tispas farsside forsvinner ikke, men den genetiske arvemassen "vannes ut" når en utavler i neste og neste og neste generasjon, og jo lenger bak i stamtavla jo mindre sjanse for at det dukker opp. Men en må alltid huske på hva som ligger bakover.

Nå er det heller ikke slik at innavl automatisk er negativt - om det er bra hunder (både eksteriørt, mentalt, helsemessig, bruksmessig eller hva som nå er viktig for den rasen) som det linjeavles på, så er jo det positivt. Men da skal en kjenne avlsdyrene meget godt, og vite hva som ligger der. Hvis for eksempel den hunden det er linjeavlet på er bærer av en sykdom, så øker jo sjansen for at senere generasjoner ikke bare blir bærere, men også affisert - selv om en ikke vet at den hunden er bærer. 

Altså, poenget mitt er at ingen på Hundesonen med et fornuftig forhold til avl kan fortelle deg om den tispas stamtavle er avskrekkende eller ikke. Det at kombinasjonen med den tispa og din hannhund gir så lav innavlsgrad, forteller at de har få felles individ i den stamtavla. Men det spiller ingen rolle om en kombinasjon har lav innavlsgrad, hvis de hundene som er i stamtavla bærer på "samme driten". Så ikke heng deg opp i tall, men gjør deg kjent med hundene i stamtavla.

Og når det er sagt - hvor mange generasjoner har du sjekket innavlsgrad for? Jeg synes mindre enn fem generasjoner er henimot uten hensikt. Altfor mange stopper på besteforeldrene, og aner ikke hva som ligger bakover. 

Avlsarbeid er ikke matematikk. 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et godt og utfyllende svar @SFX! At noen tar seg tid og bryet med å forklare så grundig er gull verdt for oss nybegynnere. Jeg snakket med både eieren av tispa og valpeformidler om bekymringene mine og begge mente at det likevel var en god kombinasjon. Når jeg så bakover i linjene så det også ut som gode, friske hunder så det var ikke noe avskrekkende der i og for seg.. Så jeg endte med å gjennomføre parringen - så får vi se om det blir valper av det. Veldig spennende!

Jeg så forresten 6 generasjoner bakover. Jeg prøvde å se 8, men da ble det litt mangelfullt på tispas side - jeg tipper fordi hun er import.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, netpuppy skrev:

Tusen takk for et godt og utfyllende svar @SFX! At noen tar seg tid og bryet med å forklare så grundig er gull verdt for oss nybegynnere. Jeg snakket med både eieren av tispa og valpeformidler om bekymringene mine og begge mente at det likevel var en god kombinasjon. Når jeg så bakover i linjene så det også ut som gode, friske hunder så det var ikke noe avskrekkende der i og for seg.. Så jeg endte med å gjennomføre parringen - så får vi se om det blir valper av det. Veldig spennende!

Jeg så forresten 6 generasjoner bakover. Jeg prøvde å se 8, men da ble det litt mangelfullt på tispas side - jeg tipper fordi hun er import.

Bare hyggelig :)

Ja, DogWeb har sine svakheter, for eksempel at importer og utenlandske hunder ikke kan spores tilbake til Adam og Eva. Mangler det hunder, så er det garantert fordi de er utenlandske (da ser jeg bort fra raser som har hatt åpen stambok). For oss nerder finnes det egne program en kan laste ned, for å legge inn hundene selv, så en får mer nøyaktige tall. Det er greit å ha hvis en for eksempel skal bruke en utenlandsk hannhund som ikke ligger i DogWeb, eller det er få forfedre ført opp. 

Jeg sitter mye med word/excel, og skriver inn hundene manuelt i en stamtavlemal, noterer meg det jeg har av viktig informasjon - røntgenresultat på søsken, halvsøsken og avkom; levealder og dødsårsaker; helseplager. Med litt fargekoder og et eget forkortelsessystem kan jeg dermed se om en planlagt kombinasjon vil gi meg over-representasjon av magedreining eller livmorbetennelser eller korsbåndsskader eller andre ting som er viktig for meg i mitt oppdrett. Det er ikke sånt som står i DogWeb, og krever jo nettverk, tilgang og oversikt over databaser, research, snowballing, løgndetektor og en klype salt. Men det er i hvert fall slik jeg jobber - jeg vil kjenne individene, og ikke bare se på et prosenttall. Det gjør jeg både på egne kombinasjoner og på forespørsler om å bruke min hannhund. 

Men jeg er nok ikke helt gjennomsnittlig :P

Lykke til med valpeplanene!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, SFX skrev:

Bare hyggelig :)

Ja, DogWeb har sine svakheter, for eksempel at importer og utenlandske hunder ikke kan spores tilbake til Adam og Eva. Mangler det hunder, så er det garantert fordi de er utenlandske (da ser jeg bort fra raser som har hatt åpen stambok). For oss nerder finnes det egne program en kan laste ned, for å legge inn hundene selv, så en får mer nøyaktige tall. Det er greit å ha hvis en for eksempel skal bruke en utenlandsk hannhund som ikke ligger i DogWeb, eller det er få forfedre ført opp. 

Jeg sitter mye med word/excel, og skriver inn hundene manuelt i en stamtavlemal, noterer meg det jeg har av viktig informasjon - røntgenresultat på søsken, halvsøsken og avkom; levealder og dødsårsaker; helseplager. Med litt fargekoder og et eget forkortelsessystem kan jeg dermed se om en planlagt kombinasjon vil gi meg over-representasjon av magedreining eller livmorbetennelser eller korsbåndsskader eller andre ting som er viktig for meg i mitt oppdrett. Det er ikke sånt som står i DogWeb, og krever jo nettverk, tilgang og oversikt over databaser, research, snowballing, løgndetektor og en klype salt. Men det er i hvert fall slik jeg jobber - jeg vil kjenne individene, og ikke bare se på et prosenttall. Det gjør jeg både på egne kombinasjoner og på forespørsler om å bruke min hannhund. 

Men jeg er nok ikke helt gjennomsnittlig :P

Lykke til med valpeplanene!

Veldig god beskrivelse av stamtavlegraving. Sånn driver også jeg på, men jeg har et eget stamtavleprogram hvor jeg legger inn alle mulige ting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Veldig god beskrivelse av stamtavlegraving. Sånn driver også jeg på, men jeg har et eget stamtavleprogram hvor jeg legger inn alle mulige ting :)

Hvilket program bruker du? Jeg hadde et på en tidligere maskin, men det var bare plass til 50 hunder eller så i gratisversjonen, så ikke veldig nyttig uten å betale mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, SFX skrev:

Hvilket program bruker du? Jeg hadde et på en tidligere maskin, men det var bare plass til 50 hunder eller så i gratisversjonen, så ikke veldig nyttig uten å betale mye.

Breeders' Assistance (har en etterhvert gammel katteversjon, men den fungerer så gidder ikke å betale for å få hundeversjonen.Medfører bare litt ekstra arbeid).

Er fornøyd med programmet, har vel hatt det i over 10 år nå.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Wachita skrev:

@SFX oi, hadde vært kult å sett hvordan det så ut på bilde, evt fil! Hadde vært kjekt å sjekke rundt i forhold til avl på vår lille!

Det er bare ei liggende wordfil hvor jeg har laget tabell, slått sammen eller delt opp celler til det er stamtavle i syv-åtte generasjoner, og fylt ut med informasjon jeg finner. Vi har flere egne databaser for min rase, så er det de nordiske kennelklubbenes databaser, oppdretteres hjemmeside, samtaler, og andre kilder. Det blir mer enn ei side, selvfølgelig, men jeg kjenner mitt eget system. Hundens navn er skrevet i en farge om den har blitt over en viss alder (levealder er veldig viktig for meg), navnet er knallrødt om jeg ikke har sikker informasjon, også videre. I noen program en kan laste ned blir hundens navn farget om den har en tittel, så jeg har bare adoptert det - men velger levealder framfor championat.

6 timer siden, Snøfrost skrev:

Breeders' Assistance (har en etterhvert gammel katteversjon, men den fungerer så gidder ikke å betale for å få hundeversjonen.Medfører bare litt ekstra arbeid).

Er fornøyd med programmet, har vel hatt det i over 10 år nå.

Takk for tips, da skal jeg titte på det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...