Gå til innhold
Hundesonen.no

Munnkurv tabbe


newbie75
 Share

Recommended Posts

Ja, nå har jeg gjort en stor tabbe. Ta munnkurven rett på uten å lese på forhånd at man skulle jo gjøre det gradvis og ikke bare 1-2-3 nå har du munnkurv. 

Gå på tur med hunden nå: 

han prøver å ta munnkurven av med å dytte seg selv etter bakken som en bulldozer, ruller rundt i gresset, prøver å ta det av med bena sine. Når han går noe så har han hodet kun nede og snuser rundt. Er en sånn nettmunnkurv, den er over snuten og han kan ta imot godbit eller pese osv. 

I dag fikk han et lite sår på snuten for han dyttet snuten over bakken og traff en liten tregren. 

Har prøvd i to dager nå, på flere turer men virker ikke som han aksepterer den. Kan jo ikke la han skade seg heller i sine forsøk å ta den av. Er det bare å gi opp hele munnkurven ? 

Utfordringenen da er at han hopper høytt og biter etter hånden, sist så rev han  kraftig i jakke så jeg ble rett og slett litt småredd. Før Munnkurv bruk så prøvde jeg å binde rundt stolper, avledning, stå på båndet men hadde håpet å få lært han å gå fint da etter sommerferien er over så hadde det vært greit at 14 åringen kunne lufte han litt etter skolen.

Noen råd ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om du et så usikker på hunden din at du føler for å putte på den munnkurv så fins det bare to råd egentlig: meld deg på kurs og få seg en privattime med en flink instruktør. Jo mer usikker du er på hunden din jo verre blir det. Gjør det nå! 

Har du kontaktet oppdretteren? Kanskje de har noen råd? Mange oppdrettere stiller opp om man reiser til de og bruker noen timer gratis med råd og vink om håndtering. 

Og når du ikke klarer håndtere hunden din så skal du ikke forvente at 14 åringen klarer det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en omplasserings blandingshund. Første kurs her er i slutten av august og det er en stund til. 

Utenom det å hoppe og glefse etter/bite så er han verdens skjønneste. Mestparten av turen går fint, er bare når vi snur for å gå hjem at han blir vill. 

Hvordan ville du håndtert det ? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, newbie75 skrev:

Ja, nå har jeg gjort en stor tabbe. Ta munnkurven rett på uten å lese på forhånd at man skulle jo gjøre det gradvis og ikke bare 1-2-3 nå har du munnkurv. 

Gå på tur med hunden nå: 

han prøver å ta munnkurven av med å dytte seg selv etter bakken som en bulldozer, ruller rundt i gresset, prøver å ta det av med bena sine. Når han går noe så har han hodet kun nede og snuser rundt. Er en sånn nettmunnkurv, den er over snuten og han kan ta imot godbit eller pese osv. 

I dag fikk han et lite sår på snuten for han dyttet snuten over bakken og traff en liten tregren. 

Har prøvd i to dager nå, på flere turer men virker ikke som han aksepterer den. Kan jo ikke la han skade seg heller i sine forsøk å ta den av. Er det bare å gi opp hele munnkurven ? 

Utfordringenen da er at han hopper høytt og biter etter hånden, sist så rev han  kraftig i jakke så jeg ble rett og slett litt småredd. Før Munnkurv bruk så prøvde jeg å binde rundt stolper, avledning, stå på båndet men hadde håpet å få lært han å gå fint da etter sommerferien er over så hadde det vært greit at 14 åringen kunne lufte han litt etter skolen.

Noen råd ?

 

Mine har fått god tid til tilvenning av munnkurv, eller ihvertfall den ene av dem, men ingen av dem aksepterer den fordi om. De aksepterer å få den på, de kan sitte pent å vente på en godbit, de kan la den være i fred i korte perioder av gangen om de får beskjed om det og de glemmer den når vi er ute å gjør gøyale ting som feks ski eller sykkel, så lenge vi er i bevegelse that is, alt ellers så er det eneste som står i deres hode å få av seg den der ekle tingen, selv om de har brukt den mye i perioder, selv med tilvenning. Noen hunder liker det bare ikke. Du kan godt bruke den uansett, men da må du korte inn båndet å gi beskjed om at han skal la den være å så sørge for å hindre han i å prøve å gni den av seg. Kanskje blir han vandt til den, kanskje ikke, det må du nesten bare prøve å se, men du må hindre hans forsøk i å ta den av seg. 

Er det lenge til kurs så se om det kanskje er mulighet for at noen kan gi dere en privattime? Det er veldig dumt om dere skal bli redd for han oppe i det hele her, og et tips til deg/dere, selv om dere ønsker at 14 åringen skal kunne lufte hunden etter skolen når den starter igjen så ta og glem det et lite øyeblikk. Er hunden klar til da så er den det og det er flott, viss ikke så blir det garantert ikke bedre av at dere stresser mot et uoppnåelig mål og det er jo ikke verdens undergang, betyr jo bare at hunden må holde seg litt lengre, men det greier de. Sånne her ting krever gjerne litt arbeid, en metode som brukes over tid til det synker inn og hunden lærer. Akkurat hvor lang tid er vanskelig å si, det varierer, men det siste dere trenger er en tidsfrist å forholde dere til. Dere må finne en metode, velge den og holde dere til den så lenge som nødvendig. Begynner dere å prøve masse forskjellig så blir det bare vanskelig for hunden å forstå å ting tar lengre tid. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, newbie75 skrev:

Er en omplasserings blandingshund. Første kurs her er i slutten av august og det er en stund til. 

Utenom det å hoppe og glefse etter/bite så er han verdens skjønneste. Mestparten av turen går fint, er bare når vi snur for å gå hjem at han blir vill. 

Hvordan ville du håndtert det ? 

 

 

Jeg ville testa å gå en runde (altså ikke snu, bare gå i ring).
Da blir det ingen "brudd" i turen å gire seg opp over.
De aller fleste steder er det mulig å lage seg en sånn type turrute.
Ikke sikkert det hjelper i det hele tatt, men er en veldig enkel ting å prøve på, som umulig kan ødelegge annen trening :) 


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten oppdatering, byttet til halti og det er en drøm å gå på tur med han nå. Ingen hopping og glefsing og drar ikke i det hele tatt. Tenker at vi prøver dette en stund og så tester å fjerne halti helt for å se om han har knekt koden å gå fint. 

Tok han på stranden i går og lot han løpe langt i linje, han ble veldig glad for å kunne løpe i full fart ut i vannet og sprette rundt og løpe friere rundt. 

Vet et at tidligere eier ikke brukte linje på han, så var nok en ny      opplevelse. tenker at slike turer 3x i uken til å begynne med vil gjøre han litt godt. Ropte kom og begynte å gå andre veien, men han hørte kun på det når han skjønte at det ventet en godbit. 

 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, newbie75 skrev:

 Ropte kom og begynte å gå andre veien, men han hørte kun på det når han skjønte at det ventet en godbit. 

 

Det gjør ingenting, du kan fint fortsette med det en god stund. Når han får belønning hver gang han kommer så vil det etterhvert bli en vane og du kan variere og fade ut belønningen etterhvert. Men det viktige nå er å etablere adferden. Et steg nærmere for hver gang han kommer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...