Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på folk/hunder fra avstand


Jeampi

Recommended Posts

Nå har jeg en hund som får det for seg noen ganger at den mannen der bort med mørke klær ser meget skummel ut og dermed må man prøve å skremme ham.

Hun setter i å bjeffe og jeg står der som en grønnsak og har ikke peiling på hva jeg skal gjøre.

Det jeg har gjort til nå er å overse mens jeg teller saaaaakte til ti, hundre ganger inni meg. For jeg er så utrolig LEI!!

Jeg har også klikker med meg, og jeg prøver å klikke når hun tier stille, men problemet er det at hun holder jo ikke munn før denne personen er laaangt ute av bildet (er så vidt hun ikke trekker pusten mellom bjeffene) og skal jeg da begynne å klikke for at hun er stille når det ikke er noe der?

Hva skal jeg gjøre?

Og si f.eks at vi kommer gående på et fortau da, og noen kommer mot oss. Hun setter i å bjeffe, jeg stanser helt opp og står klar med klikker (KAN jo være at hun bestemmer seg for å trekke pusten en gang!)

hun bjeffer,bjeffer,bjeffer og bjeffer.

Hva skal jeg gjøre i dette tilfellet? skal jeg bare fortsette og gå med stramt bånd forbi denne personen (slik at hun ikke får komme bort)

Har prøvd å la henne hilse også, og gi dem en godbit som hun kan få av dem så hun ser at de er helt ufarlige.

Jeg trenger litt råd og veiledning her! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en sitt og kontakt-kommando som funker?

Pommen "vår" er en smule bjeffete den også, spes når den går sammen med en av de to andre og er litt beskyttet og ikke får all oppmerksomheten fra fører.

Det vi gjorde da, vi ser en situasjon som kommer til å oppstå (eks en hund+fører "borti der"), begynner å kommandere og "småtrene litt", sitt, dekk, følg med, denne vei, andre vei, på plass, følg med, holde fokus, være opptatt, få belønning. Her et sted går jeg utfra du må inn med klikk og jumbobelønning et eller annet sted etterhvert som situasjonen nærmer seg.

Det vi i tillegg gjorde var at vi korrigerte (nei, følg med og kort napp, PS jeg vet, og det bruker ikke du :S) for så å bryte ut i jackpot når hun hørte etter.

I tillegg går vi inn og aktivt "beskytter", går imellom om det kommer en stor hund feks, så hun ikke føler hun øse seg opp for å bli kvitt ting. Tror ikke jeg ville løftet henne opp i en sånn setting med mindre det var en løshund på 70 kg som kom løpendes... Da ville jeg i så fall gjort det før hunden oppfattet situasjonen, altså du løfter henne bare fra hundens side "uten grunn" og går en annen vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nettopp vært på temakveld hos "klikker-mannen" her hos oss. Det handlet om hverdagslydighet. Der snakket han om hvordan man kan venne til hundene å ikke hilse på alle. Kankje den sammen måten passer her...

"Når det kommer noen stopper man opp, får hunden ned i sitt. Klikk og godbit når hunden sitter rolig å ser på menneskene. Helt til de har gåt forbi. Etterhvert gjør man det samme mens man går forbi."

Kanskje dette er en måte å løse det på, at du begynner å klikke tidlig for at hun tier stille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg pleier å klikke for kontakt lenge før hun selv ser hunden. Det er bare det at når hun ser den andre hunden (det er myyye mer ille med hunder enn mennesker. De klarer jeg å holde henne i kontakt, men ikke når hun ser andre hunder) så klikker det totalt for henne. Jeg har prøvd å overse, klike for kontakt (som hun da ALDRI kommer med når hun ser andre hunder) ta henne med meg og gå i andre retningen, stå helt i ro til hunden har passert osv osv osv.

Men jeg får henne bare ikke til å slutte. Og når vi møter andre hunder som er snille med henne så SKAL hun sjefe. Samma om det er en tispe på 14 år eller en hannhund på 1 år.

Hvis de viser tegn på å dominere henne så glefser hun eller prøver å få dem til å underkaste seg. Hun gir seg ALDRI. Jeg skjønner ikke hvorfor hun har blitt sånn for vi er ofte på ringtrening,utstillinger,agility trening osv. Så hun blir godt sosialisert.

Men hun hadde et uhell med en rottis blanding for et halvt år siden hvor hun da skulle sjefe over denne også. Det godtok ikke rottisen så den la henne i bakken med gapet.

Hun fikk absolutt ingen fysiske skader, men jeg er redd for at hun ble mentalt redd for store svarte hunder i ettertid, og dermed utagerer ekstra når hun ser dem.

Lyse store hunder er ikke på langt nær så ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til mange gode råd her så vil jeg utfra egen erfaring anbefale deg å ha mye mer avstand i møter. Ikke alltid så lett men se etter en stikkvei el.l. som du kan gå ut på mens den andre hunden passerer. For hvis det du gjør nå ikke hjelper så må du senke kriteriene noe og jeg tror det er avstanden det står på her...

Jeg har mange ganger gått ut i skauen, ut i dyp snø o.l. når vi møter andre for å få god nok avstand til å få kontakt med hunden. Og for oss har det funka veldig bra. Jeg gikk ut i gata når ungene lekte som værst - stod på god avstand og belønnet for å holde kjeft og ha fokus på meg. Nærmet oss sakte men sikkert. Gikk ut når jeg visste alle skoleunga kom hjem. Når vi nå møter andre på tur så tar hun kontakt med meg og får selvfølgelig en skikkelig belønning for det. Med hunder jobber vi fremdeles med i møtesettinger men når jeg ser framgangen vi har hatt med mennesker, folk på ski, sykler, rollerblades o.l. så vet jeg at jeg vil få betalt for jobbinga etter hvert. Men når vi møter andre hunder så får jeg henne nå ned i sitt og så sitter hun der til de andre har passert - hvis ikke det er bestevennen vi møter da.. Da får de hilse og leke litt.

Og så skjer jo de litt overraskende møter hvor du er helt uforberedt og alt skjærer seg.. Da later jeg som ingenting og går videre. He-he.. noen ganger blir hunden min også litt gal når noen har en snål hatt eller bærer noe stort og rart med seg - spesielt i mørket.

Men det med andre hundemøter dere sliter litt med vet jeg alt for lite om.. Skikkelig liten sta jente dette :) Jeg ville vel bare unngått andre hundemøter framover. Ikke utsette hverken deg eller hund for dette. Vent å se om det hjelper å være borte fra andre hunder en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en hund som får det for seg noen ganger at den mannen der bort med mørke klær ser meget skummel ut og dermed må man prøve å skremme ham.

Hun setter i å bjeffe og jeg står der som en grønnsak og har ikke peiling på hva jeg skal gjøre.

Det jeg har gjort til nå er å overse mens jeg teller saaaaakte til ti, hundre ganger inni meg. For jeg er så utrolig LEI!!

Jeg har også klikker med meg, og jeg prøver å klikke når hun tier stille, men problemet er det at hun holder jo ikke munn før denne personen er laaangt ute av bildet (er så vidt hun ikke trekker pusten mellom bjeffene) og skal jeg da begynne å klikke for at hun er stille når det ikke er noe der?

Hva skal jeg gjøre?

Og si f.eks at vi kommer gående på et fortau da, og noen kommer mot oss. Hun setter i å bjeffe, jeg stanser helt opp og står klar med klikker (KAN jo være at hun bestemmer seg for å trekke pusten en gang!)

hun bjeffer,bjeffer,bjeffer og bjeffer.

Hva skal jeg gjøre i dette tilfellet? skal jeg bare fortsette og gå med stramt bånd forbi denne personen (slik at hun ikke får komme bort)

Har prøvd å la henne hilse også, og gi dem en godbit som hun kan få av dem så hun ser at de er helt ufarlige.

Jeg trenger litt råd og veiledning her! :)

Det viktigste du kan gjøre i et slikt tilfelle er å opptre kult og overlegent og ikke gi hunden noen som helst oppmersomhet. Du tar over kontrollen ved å på et tidlig tidpunkt, snu deg og forlate stedet med raske bestemte skritt. Selv om du har hunden i bånd, så bare gå, gå og gå raskt og målbevisst vekk fra situasjonen. Hvordan hunden takler at båndet blir stramt fordi du tverrsnur og går, finner den ut av på egen hånd. Når situasjonen er over og alt faller tilbake til gode gamle folder kan dere fortsette. Husk dette er en uforutsett situasjon og det er meget viktig å ta hunden raskt og bestemt ut av den. Ellers er jo dette en situasjon du må trene på, så avtale gjerne med noen som kan være markør og bruk gammel tilnærming med rett kriterie, belønning frekvens og timing
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...