Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lenge siden jeg har oppdatert her nå, glemte det bort en stund! Alt går veldig, veldig bra. Nå har det virkelig begynt å bli kult å ha hund. Han er 9mnd gammel nå, og har vesentlig mer arbeidslys

Jeg blir faktisk litt stressa av å lese det du skriver her, jeg, og lurer på om det er du eller valpen som er mest stressa?  Valper biter, det slutter de med etter hvert, som regel helt uavhengig a

Jeg har nylig fått meg en liten kompis, og jeg har lyst til å huske litt på hvordan denne valpetida er. Jeg tenkte jeg bare kunne lage et notat på telefonen min, men kjenner jeg meg selv rett, kommer

Posted Images

Skrevet
18 timer siden, Steinkaster skrev:

Det er ikke sånn jeg ønsker å fremstå når jeg skriver dette, men er det én egenskap som gjør min valp litt spesiell, så er det at han **** ikke gir seg - sånn var det i bur den første uka, han holdt et ******* flere ganger i nesten en time. Han er full av guts. Kanskje det er en rasegreie, kanskje det er en individgreie, spiller ingen rolle. Men sånn er det med denne holdingen også. Han gir seg **** ikke, han skal ut.

Aussien skal gjete kveg, hissige kuer med kalv, klart den ikke gir seg med det første! Nå er jo også linjene din hund fra relativt arbeidsomme hunder -klart han har guts!

18 timer siden, Steinkaster skrev:

Jeg ser helt klart etter å ha vært på besøk en plass hvor det ikke var noe bur å putte ham i for å roe seg ned, at det å holde ham er praktisk og lurt og kunne, så jeg er interessert i å lære det.

Vet du, jeg mener fortsatt du skal ignorere, ignoerere, ignorere! Når du kommer på besøk på en plass det ikke er bur : Ta av ham båndet, la han utforske (det betyr selvsagt ikke at han skal ødelegge ting og tang) og så overser du ham! La han finne ut av det selv, la han utforske, undersøke og bli kjent. Før eller siden vil ha legge seg ned og slappe av. Da går du til han rooooolig og saaakte, men du sier et rolig 'braaa', klø han litt bak øret eller gi han en tyggepinne når han har roet seg ned! Jo mere du fyker og stresser etter han, jo mer stressa blir han av deg! Stress er et vanlig problem på aussier, og din jobb er å forsterke det du vil ha. Vil du at han skal roe seg ned når det ikke skjer noe =belønn han rolig når han har roet seg ned av seg selv. Er han apeshit, overse han, ignorer han -så lenge han ikke ødelegger andre ting enn sine egene leker.  Vær konsekvent og kjør samme linjen uansett.

 

Skrevet

Nå har du jo ikke skrevet så voldsomt detaljert her hva dere gjør om dagen eller hvor mye dere er ute, er jo ikke bare tur som er aktivitet liksom, men jeg ville nok også kuttet ned litt på lek (som gjerne bare er med på å skape mer stress) og heller gått litt opp på rolig aktivitet som tur/utforskning osv. Lek er fint det også, spesielt om man setter litt regler og grenser inn i leken, men ikke nødvendigvis i 30-60 min. De trenger å få ut energi og det beste er om de får den ut på en rolig og fornuftig måte som ikke skaper mer galskap i valpen. Når det er varmt, har dere ikke noen mulighet til å tusle i nærheten av vann? Elv, innsjø, sjø? Evt i skogen en plass man passerer bekker jevnlig? Da får den jo mulighet til å kjøle seg ned innimellom. Og vannkanten er jo ofte et spennende miljø å utforske. 

Det sies mye forskjellig, og ja for en del hunder er mentalstimuli viktig, det kan godt være et substitut for deler av det man ellers ville gitt i fysisk aktivitet, men det kan ikke erstatte det. Alle hunder trenger å bare få være hund, tusle på tur, snuse rundt osv også :) Og for ikke å snakke om at en del av det som inngår i mentalstimulering og trening også bygger mye på å gire opp hunden, skape motivasjon, intensitet og arbeidsglede, noen hunder tåler det fint, andre kaver seg veldig opp da og trenger veldig hjelp til å balansere stresset :) En valp på 3 mnd av aktiv stor/mellomstor rase hadde her i huset fått minimum 1 time på tur om dagen her i huset. Ikke at jeg hadde dratt med meg en motvillig valp rundt i kort bånd og høyt tempo, men prøvd å finne på noe som valpen har lyst til å gjøre så det blir på dens premisser. Feks stranda når det er varmt, utforsking, vassing, bading. Gått plasser valpen kan gå løs/i langline slik at den kan komme etter i eget tempo istedet, det fungerer gjerne bedre på hunder som ikke vil gå så mye enn å dra de med seg i bånd. Tatt god tid, stoppet underveis om behov. Kanskje det hjelper å gå med andre hunder? Stoppe å ha noen lekeøkter underveis på turen for å få opp litt fart her hvor hunden ikke er så høy?

Og jeg tror du stresser litt mye, sånn som der du hadde hatt med valpen bort på besøk og prøvd x antall forskjellige måter å få roet ned valpen på, det tar tid for enkelte og for hver gang du starter på en metode å gir deg før valpen er rolig så lærer jo valpen å bli mer utholdende i protestene sine, fordi det fungerer, og da vil du måtte holde på enda lengre neste gang. Og valpen merker nok på deg at du stresser litt med det og det hjelper nok ikke. Ignorer, bind fast, hold fast, lær inn legg deg kommando  og gjenta den så ofte som du må til hunden kapitulerer og slapper av (personlig ville jeg ikke ha rost/belønnet når valpen slapper av da min erfaring er at de da gjerne bare spretter opp igjen og begynner på nytt, det er belønning nok i seg selv å slappe av), gi noe til avledning om du vet noe som funker til det osv, finnes mange metoder og de fleste virker, men du må velge en og du må faktisk bare holde deg til den til det virker, og ja det kan ta timesvis i verste fall. Fordelen er jo at jo tidligere du begynner jo raskere går det, jo eldre de blir jo mer utholdenhet får de. Og selv de verste lærer så løpet er ikke kjørt :) At de er litt slitne før man begynner en slik økt hjelper ofte på også, de protesterer kanskje like mye i starten, men de blir jo raskere sliten også :)  

Istedet for kamplek med deg så kanskje søk etter leke er noe dere får til? Lek litt med hunden med ønsket leke (bare litt så den får opp interessen), hold i valpen i halsbånd/sele og kast leken et stykke, ut på et jorde, inn i skogen, ut i lyngen så den ikke vises fra der dere står og slipp valpen etter at leken har landet å la den finne den. Neste steg, kast lengre/i vanskeligere terreng, kast, ta med valpen å gå noen meter bakover før du slipper (da glemmer de gjerne litt hvor den lå å må lete litt mer), sette igjen valpen i bli/bundet og gå litt unna før du kaster lengre vekk osv. Eller spor etter leke?

  • Like 2
  • 5 weeks later...
  • 5 months later...
Skrevet

Lenge siden jeg har oppdatert her nå, glemte det bort en stund!

Alt går veldig, veldig bra. Nå har det virkelig begynt å bli kult å ha hund. Han er 9mnd gammel nå, og har vesentlig mer arbeidslyst og -glede enn han hadde sist jeg skrev noe her.

Det jeg har konsentrert meg mest om er innkalling og å roe ham ned inne. I starten holdt jeg ham nede til han roet seg, og gjorde det samme igjen om han ble for ivrig. Resten har gått av seg selv. Før var han helt kokko inne nesten hele tiden, men nå er han nesten alltid rolig. Han leker av og til, men sjelden noe mer enn hva jeg anser som greit. Han er veldig glad i mennesker, og trygg på alle mennesker - som nok er mye av grunnen til at han har vært, og fortsatt sliter litt med å roe seg inne når det er nye folk tilstede.

Ute har jeg ham som regel løs i langline. Kommer det forbipasserende mennesker, løper han som regel mot de, men han kommer når jeg roper før han rekker å løpe helt bort - med mindre mennesket setter seg ned på huk og kaller på ham... Men da synes jeg også de kan skylde seg sjøl når de får frakken full av søle. Her bruker jeg ball som belønning. Det tok lang tid før jeg begynte med ball på grunn av hva mange andre sa om ball, men dette har vært redningen min. Det er mye lettere å drive med ball enn godbit som belønning når det er så kaldt og vått ute som det er nå.

Går det andre hunder forbi oss, vet jeg med 10% sikkerhet at han kommer når jeg roper, hvis han først har sett de... Men så fort jeg snur ham med langlina etter at han har begynt å løpe, skjønner han at dette ikke nytter, og kommer tilbake igjen. Jeg føler vi har kommet så langt her at jeg kan begynne å plukke ut de gode forsøkene hans og belønne de, og sortere ut de dårlige og ikke belønne de. På innkalling er det altså bare terping igjen - han vet akkurat hva han skal gjøre når jeg roper "kom", det er bare noen få ganger det er mer belønnende å løpe bort til distraksjonen i stedet for å komme til meg.

Vi begynte jo med ball fordi det begynte å bli kaldt, og da er det klønete og fly rundt med godbit og fryse på hendene hele tiden. Jeg kjøpte to baller, kastet den ene, som han selvfølgelig stakk av med. Så ropte jeg han inn, og kastet ball nr 2 når han kom. Etterhvert tok jeg vekk den ene ballen, så han skjønte at det var den éne ballen, og ikke fler, og han begynte å apportere. Så begynte han å stikke av med ballen igjen - da begynte jeg med en biteleke for å få ham til å komme tilbake - men brukte fortsatt bare én ball. Én dag glemte jeg biteleka, men han kom tilbake hver gang selv om jeg ikke hadde den. Og siden har biteleka ligget på hylla. En annen dag kastet jeg ballen for langt, og han måtte lete etter den i buskene - jøss, han har jo luktesans! Etterhvert kunne jeg be ham om å bli samtidig som jeg gjemte ballen, og avløste bli med "finne ballen" - dette synes han han er veldig moro. Siden har jeg byttet ut vanlig neongul tennisball med rød ball - et sted har jeg lest at hunder er rød/grønn fargeblinde, og dette er jeg overbevist om etter å kun ha brukt rød ball - det hjelper ikke om det er natt eller dag, han ser ballen dårlig på grønt underlag, eller på underlag hvor det er grønt innimellom - han må bruke nesa si mye.

Så vi begynte med hjernedød ballkasting for å finne ut at ball var kult - så begynte vi med søk etter ball for å lære oss at det er gøyere å konsentrere seg om å finne ballen enn det er å løpe etter fremmede som går forbi. Og det er jo også et veldig pluss å ha den muligheten å kunne kaste en ball inn i et buskete område de gangene jeg ikke har mulighet til å gå tur. All belønning han får ute nå, er gjennom ball. Og han kommer nesten alltid tilbake til meg med den.

De siste ukene har vi også øvd mye på ligg. Og jeg vet med 90% sikkerhet at han ligger på avstand dersom vi har øyekontakt. 50% av gangene legger han seg hvis vi ikke har det. Men dette blir bedre og bedre. Han er ikke så rask ennå, det kan ta 0-3 sekunder fra han er i fart til han ligger. Han ligger heller ikke helt med magen og albuene i bakken hver gang - men jeg prøver å belønne alle forsøk som tar mindre enn 4-5 sekunder og som er med begge albuene i bakken. Etterhvert kan jeg begynne å øke terskelen for hva jeg mener er et bra ligg.

Fot og å gå pent i bånd er han fortsatt elendig på... det får jeg ta når det går an å bruke godbit ute igjen.

IMG_20161128_155325.jpg

PSX_20170106_102934.jpg

  • Like 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...