Gå til innhold
Hundesonen.no

valp redd for trapp


newbie75
 Share

Recommended Posts

En uke i nytt hjem og enda tørr ikke hvalpen å gå ned trappen inne i huset. Da vi har 3 etasjer så er det litt viktigt at han lærer det etterhvert, han er 9mnd labrador/husky blanding og blir større og tyngre med alderen. 

Prøvd å lokke med godbit og ben som han ELSKER og han nærmer seg trappa. Satt benet i første trinnet og den hentet han fint men lengre en det blånekter han å gå. Etter et råd så hadde jeg på han båndet og prøvde å si kom og navnet hans og han stoppet like før trappetrinnene og så helt vettskremt ut så jeg presset han ikke mer. What to do ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bær han ned og sett han på nest nederste trinnet og lokk han ned med en godbit. Når han gjør det, flytt han ett trinn lengre opp og fortsett med det til han går ned trappen på egenhånd. Det kan ta tid, men når han først finner ut at det er trygt å gå i en trapp så går stort sett resten av seg selv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok å prøve godbiter og lokking, men om det ikke fungerer så ville jeg personlig bare presset han gjennom det(bestemt og rolig). Ja de blir redde/kaver litt, ofte ser det verre ut enn det er, men de blir jo også raskt ferdig med det å problemet er ute av verden. Evt så bærer dere han et stykke ned i trappen, setter han ned og lar han finne ut resten selv. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Min hund på nesten 40 kg gikk ikke i trapp før. Her er mine erfaringer.

Å starte på toppen er skummelt!  De får veldig bratt vinkel. Prøv å gå opp en trapp i bånd, stopp etter to-tre trinn, snu og gå ned igjen. Masse ros når han er nede. Øk antall trinn etter hvert. Ikke la han gå helt opp og "sette seg fast" i starten (min økte ofte tempo på vei opp). Korte økter og superbelønning!

Gå sammen med hunden, ikke gå ned først og trekk den etter deg. Min hund fant støtte i at jeg gikk ved siden av. 

Finn alternative trapper til å øve i som er mindre skumle om det er noe spesielt med deres som er skummelt. feks lukket trapp så man ikke ser gjennom, en med mindre bratte trinn/sving etc og øv masse i den. Hver gang vi var på besøk hos tanta mi øvde vi på trapp, fordi hun hadde en lukket, ikke så bratt trapp det var tryggere å øve i. 

Min går veldig fint i trapper nå, inkludert en veldig bratt kjellertrapp! :)

Lykke til! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en som ikke likte en spesifikk trapp, da den var så bratt med veldig små trappetrinn. Det som fungerte på han var å sette han på nest øverste trappetrinn og la han hoppe opp. Deretter plasserte vi han lengre ned i trappen gradvis. Tilslutt gikk han hele trappen selv. Kanskje det kan funke i deres tilfelle, bare motsatt? Sette i bunn og øke utfordringen gradvis oppover i trappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaaaaa ! Endelig skjønte han det :) Etter dagesvis med å legge en godbit eller benet i et av de øverste trinnene i trappa og så rope på han, han våget seg bare til nest øverste trinn å hente fram til i dag. I dag etter en langtur i skogen så kom vi hjem og jeg tenkte å se om han ville prøve imens han fortsatt var i båndet og gull gutten overrasket. Han gikk litt små forsiktig ned ved siden av meg, og sååååå happy når han kom ned til stua. Tok av han båndet og gjett hvem som spratt opp trappen som han aldri hadde gjort annet. Og jammen meg kom han ned, helt alene og. Så tok han et par turer til, så nå har det løsnet skikkelig. Så nå må jeg kjøpe trappegrind slik at han ikke bruker hele stua som lekeplass etter at jeg begynner å jobbe etter ferien. Men du verden for en lettelse begynte jo å lure på om han noen gang ville tørre gå ned trappene :) Nå ligger han og sover på stuegulvet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...