Gå til innhold
Hundesonen.no

Smertestillende til lengre fjellturer


Recommended Posts

Guest lijenta

Jeg går lengre turer men har ikke med meg smertestillende til hund. Enkelt for blir ha syk så må han til nærmeste veterinær. Jeg kan ikke bære han så smerter vil gjøre at han begrenser seg og skaden ikke blir være. Brutalt ja kanskje men til slutt til det beste for hunden. til nå har jeg ikke hatt behov for det. Vi kan ikke oppholde oss i nærheten av sivilisasjonen. Der både hunden og j har blitt skadet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Man skriver jo ikke ut smertestillende forebyggende, kun når det er behov. Det blir jo som å skrive ut antibiotika i tilfelle hunden får et sår. Veterinæren din er ikke kjip, han gjør jobben sin.

Hvis man skal tenke sånn så kan man jo ikke gå noe sted uten en hel del reseptbelagte medisiner! Vi har vært på flere fjellturer uten å ha med smertestillende til hund eller folk, det går som regel br

Ja, men det er ganske langt hopp fra plaster å støttebandasje til reseptbelagt medisin.. 

2 timer siden, Line skrev:

Men da har jo du fått de medisinene av en årsak. Hvis man skal sammenligne med trådens opprinnelse - du ville jo ikke fått utskrevet stesolid fordi Hottie kanskje ville fått epilepsi engang. 

Nei, men rimadyl får jeg jo fordi de kan skade seg. Ingen av mine har vondt pga diagnose / skade men ting skjer jo. Da er det veldig greit å ha det tilgjengelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er merkelig å kontakte veterinær for å få smertestillende til å ha "just in case". Blir det samme som å dra til legen for å få reseptbelagte medisiner til å ha liggende i tilfelle noe skulle skje. Har metacam liggende her etter at Santo hadde smerter, og det har hendt en gang at jeg har gitt han det, da etter å ha kontaktet veterinær igjen til tross for at han jo hadde fått det tidligere. Det er en grunn til at medisiner er reseptbelagte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel fint lite medisiner til hund som ikke er reseptbelagt? Du må jo f.eks kjøpe ormkur hos veterinær eller få resept, så jeg skjønner ikke helt at det at man må få resept skal være den store dealbreakeren her. Folk kjøper ormkurer på harryturer i Sverige uten å blunke til tross for at det er reseptbelagt, liksom. 

Rimadyl er vel ikke noe heavy narkotiske stoffer? Det er så vidt jeg har fått med meg en forholdsvis mild smertestillende med få bivirkninger. Det har vært gitt til mennesker før, da var det snakk om 150mg doser til folk med sterk leddgikt, f.eks. Hunder får jo ikke så høye doser, og det er jo ikke snakk om å gi bikkja bare for å ha gitt det, det var snakk om å ha i bakhånd i tilfelle hunden ble skadet og trengte smertelindring i en situasjon der det vil ta lang tid å komme seg til veterinær. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, 2ne skrev:

Nå er det vel fint lite medisiner til hund som ikke er reseptbelagt? Du må jo f.eks kjøpe ormkur hos veterinær eller få resept, så jeg skjønner ikke helt at det at man må få resept skal være den store dealbreakeren her. Folk kjøper ormkurer på harryturer i Sverige uten å blunke til tross for at det er reseptbelagt, liksom. 

Rimadyl er vel ikke noe heavy narkotiske stoffer? Det er så vidt jeg har fått med meg en forholdsvis mild smertestillende med få bivirkninger. Det har vært gitt til mennesker før, da var det snakk om 150mg doser til folk med sterk leddgikt, f.eks. Hunder får jo ikke så høye doser, og det er jo ikke snakk om å gi bikkja bare for å ha gitt det, det var snakk om å ha i bakhånd i tilfelle hunden ble skadet og trengte smertelindring i en situasjon der det vil ta lang tid å komme seg til veterinær. 

Det handler litt om at man skal ha nok kunnskap om medisinene før man gir de. Bivirkninger etc. Kjedelig å gi medisiner som kan forverre tilstanden.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Martine skrev:

Det handler litt om at man skal ha nok kunnskap om medisinene før man gir de. Bivirkninger etc. Kjedelig å gi medisiner som kan forverre tilstanden.. 

Det er vel derfor man må til veterinær for konsultasjon før man får resept? 

De gangene jeg har fått utskrevet rimadyl til mine, så har jeg alltid fått mer enn jeg trenger. Om jeg hadde pakket med meg et par av de overskuddstablettene i førstehjelpsutstyret mitt, så hadde ingen her reagert på det. Situasjonen til TS er at hun ikke har rimadyl liggende, og ønsker seg resept på det - og da er det plutselig problematisk.. Forklar meg forskjellen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
3 timer siden, Martine skrev:

Syns det er merkelig å kontakte veterinær for å få smertestillende til å ha "just in case". Blir det samme som å dra til legen for å få reseptbelagte medisiner til å ha liggende i tilfelle noe skulle skje. Har metacam liggende her etter at Santo hadde smerter, og det har hendt en gang at jeg har gitt han det, da etter å ha kontaktet veterinær igjen til tross for at han jo hadde fått det tidligere. Det er en grunn til at medisiner er reseptbelagte. 

Vel - jeg har det.
Jeg hadde et "breakdown" for 15 år siden, langtidssykemeldt - klarte meg uten medisin forøvrig, dog fikk jeg utskrevet Stesolid i tilfelle jeg skulle få et angstanfall. Det å VITE at jeg hadde pillene hadde kjempeeffekt, det blir skrevet ut 20 tabletter av gangen av Stesolid, det er vanedannene og trekantpiller. Tror jeg tok 4 eller 5 mens jeg var dårlig, når jeg begynte å jobbe igjen så hadde jeg pilleboksen i veska - alltid - til de gikk ut på dato, da leverte jeg de på apoteket, og så innså jeg plutselig at jeg faktisk ikke klarte meg uten å ha de i veska, så da fikk jeg ny resept på 20 tabletter, og sånn har det fortsatt. Jeg har ALLTID Stesolid i veska, og legen skriver ut ny resept når pillene går ut på dato så jeg får bytte de ut - jeg har - i løpet av de 15 årene kanskje tatt tre piller. Jeg får altså piller, vanedannende trekantpiller - i tilfelle jeg skulle slumpe til å få angstanfall - psyken min er litt føcka opp, for jeg er sikker på at jeg kommer til å dø om jeg ikke har med meg piller, men det funker greit og legen stiller ingen odde spørsmål i forbindelse med det. Jeg leverer 20 piller som har gått ut på dato, og får 20 nye som varer 3 nye år.

Forøvrig så får jeg både kortison og rimadyl hos veterinæren om jeg sier jeg kunne tenke meg å ha det hjemme. Vel - frallen går jo fast på kortison, men jeg fikk jo resept så vi kan ta ut piller etter behov.

Forøvrig så ville jeg uten å nøle tatt med rimadyl på fottur, man vet aldri, en strekk, en skade osv. - da ville jeg i alle fall vite at hunden ikke har ekstreme smerter til vi kom oss til vetten. Ser ikke problemet med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne, en bekjent har en hund som hadde smerter. Hun fikk metacam til den, og en stund etter ga hun det til hunden fordi den hadde magesmerter. Det gjorde ikke ting bedre, men hun skjønte ikke greia i og med at hun hadde fått medisinen på resept. Man skal være ganske sikre på hva som er greia, hvor smertene er etc før man gir hunden smertestillende/medisiner som ikke er beregnet til den situasjonen. 

 

@Belgerpia jeg syns det blir litt annerledes. Da får du det av en grunn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...