Gå til innhold
Hundesonen.no

kul på halsen


bbc
 Share

Recommended Posts

hei, eg har ein hund på 4 månar og eg kjennte ein klump på sirka 2 cm lang og ein halv cm tjukk. den er hard men mjuk nok til at eg kan klare å forme den til eil klump på 1 cm men den spretter tilbake med ein gong. eg stakk innom vetrineren og dei trudde de var chippen men dei sa at den var litt for stor til å vere chippen men dei tok eit apperat som dei skull sjekke om de var chippen og det var chippen. men eg har de litt vanskeli å tro for ein chipp skal jo vere like hard som glass men klumpen er mjuk forrhald til det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, bbc skrev:

eg har ein hund på 4 månar og den hun har ein kul på halsen på sirka 2 -3cm lang og 1 cm tjukk. hun får ikkje vont når eg trykker på den. eg kjenner den veldi godt når eg stryker på halsen hennar. eg veit ikkje kva det er. vetrineren sa de var chippen. kan de vere ein svulst eller noko farli.

Det er det jo ingen her inne som kan svare på uten å ha kjent/sett/undersøkt, og selv med en undersøkelse er det vell ikke mange her inne som kan svare på hva det er. Siden vetrinær har sjekka og mener det er chip så vil jeg nok si at det mest sannsynlig er chippen som er innkapslet, helt ufarlig og uproblematisk. Om du ikke er komfortabel med den infoen du har fått fra vetrinær så er det bare en ting å gjøre å det er å oppsøke en annen vetrinær å få en second oppinion. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, bbc skrev:

men eg kjenner jo ikkje noko hard inni klumpen:icon_redface:

 

2 timer siden, bbc skrev:

hun er i top form så de er ingen andre teikn på at noko er galt med henne da men er det andre typer chipp eks nokon som er litt mykere og større

Chippen er liten, det skal ikke mye til før du ikke kjenner den inne i noe annet. Om vet har avlest chippen og funnet at den ligger der du kjenner kulen så vil jeg si at det er 99,9% sikkert at det er chippen som er innkapslet som er den kulen du kjenner. Helt normalt og ufarlig. Noe annet svar er det ingen andre her inne som kan gi deg så om du fortsatt er urolig får du oppsøke en ny vetrinær å høre hva de sier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...