Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå trenger jeg noen gode råd!

Det startet med at jeg oppdaget blodøre på hunden min (golden retriver tispe på snart 7 år, omplassert til meg i april i år) i begynnelsen av mai, dagen etter lek med annen hund. Jeg antok at hun hadde skadet seg da de lekte, og dro til veterinæren. Vet. undersøkte ørene, og fant ørebetennelse. Det ble satt igang behandling med antibiotika i form av øredråper, og noen dager senere ble blodøret tappet. Blodøret ble bra etter ny tapping noen dager senere, og vet. satte henne på allergifor i form av Royal Canin Hypoallergenic fordi hun ville utrede underliggende årsak til ørebetennelsen. Det tok noen uker før ørebetennelsen var borte, men bakterieprøver viste til slutt at den var borte. Siden hun fortsatt klødde (litt) fikk hun en 3 ukers kur med kortison i form av Prednisolon, og denne går hun på nå, i tillegg til allegiforet. 

Om 1 uke skal hun på kontroll igjen, så jeg vet ikke hva status er pr. i dag. Det eneste jeg vet er at jeg syns hun klør litt mer nå enn før, og da særlig på øreflippene og i ansikt/øyne? (Det er mulig jeg legger bedre merke til det nå som jeg er klar over at det kan være "noe"). Litt på kroppen også, hun vil gjerne rulle seg i gresset hvis hun får mulighet til det (Det har hun gjort hele tiden, også hos forrige eier). Jeg har søkt på nettet, både her på sonen og andre steder, har lest om råforing, pollenallergi husstøvmidd, lagermidd, frysing av tørrfôr etc. Jeg har nå frosset ned tørrforet for å se om det blir noen bedring (gjorde det i kveld). 

 

Hun har stått på allegiforet nå i ca. 6 uker, og kortison 1 1/2 uke. Bør jeg vente lenge før jeg ser noe resultat?

 

Etter å ha lest om Vom og hundemat, er jeg fristet til å prøve det hvis vet. mener hunden ikke har forallergi. Syns dere jeg skal gå for det, eller bør jeg følge rådene til vet. hvis hun har en annen plan? Ved første konsultasjon var også begynnende hypothyreose nevnt som en del av videre utredning, likeså allergiprøver. Som dere skjønner er det sikkert mye en veterinær kan utrede her, og jeg syns det er vanskelig å vite hva som er den riktige veien å gå. Man vil jo helst stole på at vet. vet hva de gjør, men samtidig er det jo greit å spørre seg selv om det er nødvendig med all verdens utredning hvis f.eks. Vom og hundemat (evt. andre forslag?) kan hjelpe?

 

Takknemlig for gode råd!

 

Skrevet

Det var kanskje ikke så lett å svare på innlegget mitt, siden ingen har svart... Men kanskje noen kan svare på dette med frysing av tørrfôr? Skal man gi det rett fra fryseren, eller kan man ta opp alt og legge det i fordunken når det har vært frosset ned? Jeg har gjort det siste, men begynte å tenke på at det kanskje kommer ny midd da..? 

Skrevet

Jeg har ingen forutsetning til å svare på det første du lurte på. Men frysing av tørrforet skal drepe midden, så det er vel trygt å tine maten opp igjen :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...