Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og lukt...


Brandy

Recommended Posts

Noen som har erfaring med hund og kreft!? Jeg har ei tispe på snart 9 år som for ett år siden fikk diagnosen kreft. Og den var ondartet. Men de klarte å fjerne den. Men siste blodprøve viste at den kan være på vei tilbake. Og nå har hun begynt å lukte... Det lukter skikkelig vodt av henne! Nermere grisefjøs lukt... Vi har skrubbet henne fra topp til tå flere ganger, men lukta er der fortsatt!

Har hørt om mennesker som kan lukte ved kreft. Kan dette være et tegn på at kreften er tilbake!?

Håper noen vet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå skal ikke jeg være noen vetrinær men forteller bare ut i fra mine erfaringer..

Min hund hadde kreft og fikk en helt forferdelig lukt..Pelsen fikk i tillegg et fettlag som han ikke hadde hatt før og det ble ikke bedre av bading.. Han var en svart hund og pelsen ble litt gråaktig bare noen daget etter bading.. Vetrinær sa at hunder med kreft får gjerne dette.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min blandingshund fikk kreft i tarmen..Det gjorde at hun spøy alt hun tok inn...fordi en lå å "dro" i tarmen.. Hun ble opperert, men døde en time etter at hun kom hjem...så jeg har ikke noe bra erfaring med kreft..men det er vel de ytterst få som har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en tispe med kreft (som dessverre har spredd seg tross operasjon), og hun har etterhvert fått grusom ånde, i tillegg til at hun tydeligvis har satt igang med hormonproduksjon igjen (sterilisert). Vi har ingen grunn til å anta at det er andre grunner til dette enn kreften (og det spiller egentlig liten rolle, ettersom vi har bestemt oss for at hun skal få leve til hun ikke vil mer, mer behandling og utredning er meningsløst).

Men det kan selvsagt være helt andre grunner til at hunden din lukter. Kanskje dere har byttet fôr, eller kanskje hun er syk på annen måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er noen spessiell type som har lukt, men! Vi fant selv ut at hun hadde kreft. Hun hadde kul på det ene juret. Men de fjernet den som sakt.

For å finne ut om den har spredd seg tar de blodprøver for å se om noen av de indre organene er i uballanse om du skjønner!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er noen spessiell type som har lukt, men! Vi fant selv ut at hun hadde kreft. Hun hadde kul på det ene juret. Men de fjernet den som sakt.

For å finne ut om den har spredd seg tar de blodprøver for å se om noen av de indre organene er i uballanse om du skjønner!?

Åja. Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...