Gå til innhold
Hundesonen.no

Hente valp; 110mil i bil, eller ta fly?


idaemiliee
 Share

Recommended Posts

Jeg har sendt fem måneder gammel valp til Australia, som ikke lot seg affisere i det hele tatt, og tok alt med helt stø pote. Og jeg har hentet nesten fire måneder gammel valp på Gardermoen som kom ut av flykassa pisseredd - men der vedder jeg ei nyre, tre tær og et øye på at valpen var redd lenge før den ble fraktet til flyplassen. 

Du virker bekymret for hvordan valpen skal fikse bilturen - men oppdretter vil vel ha vært på biltur med valpen først? Hvis ikke, så ber du om det, at valpen har vært i bil flere ganger, og er fortrolig med det. Når en oppdretter må ha valpen såpass lenge etter normal leveringsalder er det også å forvente (og dobbeltsjekke dette) at oppdretter sosialiserer og miljøtrener valpen - og da også individuelt, så prosessen med å løsrive seg fra flokken og klare seg uten dem begynner i god tid. Klart det blir traumatisk for valpen å bli med dere om du tenker på det som en kidnapping ;) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MaritaS skrev:

Og om dere trenger hjelp til å finne på ting å gjøre i Ungarn om dere har noen dager til overs, så er det bare å spørre. Det er et veldig greit land å ha med hund i, man kan ha de med på restauranter og kafeer stort sett over alt :D 

Slike tips tar jeg gladelig i mot! :ahappy: Stemoren min har vært der en del ganger, så hun har også kommet med litt tips, men det har stort sett vært ting hunden ikke kan være med på. Reisefølget er jo ikke den som skal ha hund, så han er ikke like gira på å bare være med valpen slik jeg er :getlost::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SFX skrev:

Jeg har sendt fem måneder gammel valp til Australia, som ikke lot seg affisere i det hele tatt, og tok alt med helt stø pote. Og jeg har hentet nesten fire måneder gammel valp på Gardermoen som kom ut av flykassa pisseredd - men der vedder jeg ei nyre, tre tær og et øye på at valpen var redd lenge før den ble fraktet til flyplassen. 

Du virker bekymret for hvordan valpen skal fikse bilturen - men oppdretter vil vel ha vært på biltur med valpen først? Hvis ikke, så ber du om det, at valpen har vært i bil flere ganger, og er fortrolig med det. Når en oppdretter må ha valpen såpass lenge etter normal leveringsalder er det også å forvente (og dobbeltsjekke dette) at oppdretter sosialiserer og miljøtrener valpen - og da også individuelt, så prosessen med å løsrive seg fra flokken og klare seg uten dem begynner i god tid. Klart det blir traumatisk for valpen å bli med dere om du tenker på det som en kidnapping ;) 

Unnskyld for dobbeltplost, fikk ikke til å multisitere med mobilen når innleggene var på forskjellige sider.

Jeg skjønner at en hund som ikke er helt stødig i nøtta tåler relativt lite og kanskje ingenting. Men jeg er også av den oppfatning at en mindre stødig - men enda ikke et totalt nervevrak, kan bli enda verre av en slik opplevelse. 

Jeg er ikke så innmari bekymret for at hunden ikke skal takle bilturen altså, det føler jeg ikke at jeg har gitt veldig uttrykk for heller, som sagt tidligere er jeg tryggere på å kjøre bil med valp enn å reise med fly. Det jeg lurte mer på var om det er bedre å reise med fly enn bil når det ikke bare en snakk om en svipptur av bilkjøring, liksom. Og det er flyturen jeg var mer bekymret for hvordan ville være for valpen (fordi jeg selv har null erfaring med det, og har hørt fler skrekkhistorier enn andre historier) når det blir så mye nytt for den på en gang, om det potensielt kunne bli for mye når den må være i lasteplanet. (Igjen kommer man jo inn på dette med at en stødig valp skal kunne tåle det, men man kan aldri vite 100% hvor stødig valpen er før man er kjent med den. Og jeg er interessert i å gjøre det som tilsynelatende virker best for valpen.) Og det er vel også det jeg skulle frem til ved å sette kidnappe i hermetegn :P Alt vil jo være nytt, den kjenner jo ikke oss heller, og vil ikke nødvendigvis være 100% trygg på oss uavhengig om det er en stabil hund eller ei. Det er jo en grunn for at man som oftest er litt roligere med valpen de første dagene i sitt nye hjem enn man er med en som har fått tid til å bli ordentlig trygg på eieren/hjemmet. 

Når det er sagt kommer oppdretter selvfølgelig til å (og har allerede) kjøre bil med den, og sosialisere den. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, idaemiliee skrev:

Unnskyld for dobbeltplost, fikk ikke til å multisitere med mobilen når innleggene var på forskjellige sider.

Jeg skjønner at en hund som ikke er helt stødig i nøtta tåler relativt lite og kanskje ingenting. Men jeg er også av den oppfatning at en mindre stødig - men enda ikke et totalt nervevrak, kan bli enda verre av en slik opplevelse. 

Jeg er ikke så innmari bekymret for at hunden ikke skal takle bilturen altså, det føler jeg ikke at jeg har gitt veldig uttrykk for heller, som sagt tidligere er jeg tryggere på å kjøre bil med valp enn å reise med fly. Det jeg lurte mer på var om det er bedre å reise med fly enn bil når det ikke bare en snakk om en svipptur av bilkjøring, liksom. Og det er flyturen jeg var mer bekymret for hvordan ville være for valpen (fordi jeg selv har null erfaring med det, og har hørt fler skrekkhistorier enn andre historier) når det blir så mye nytt for den på en gang, om det potensielt kunne bli for mye når den må være i lasteplanet. (Igjen kommer man jo inn på dette med at en stødig valp skal kunne tåle det, men man kan aldri vite 100% hvor stødig valpen er før man er kjent med den. Og jeg er interessert i å gjøre det som tilsynelatende virker best for valpen.) Og det er vel også det jeg skulle frem til ved å sette kidnappe i hermetegn :P Alt vil jo være nytt, den kjenner jo ikke oss heller, og vil ikke nødvendigvis være 100% trygg på oss uavhengig om det er en stabil hund eller ei. Det er jo en grunn for at man som oftest er litt roligere med valpen de første dagene i sitt nye hjem enn man er med en som har fått tid til å bli ordentlig trygg på eieren/hjemmet. 

Når det er sagt kommer oppdretter selvfølgelig til å (og har allerede) kjøre bil med den, og sosialisere den. 

Du kom bare med såpass mange spørsmål og hypotetiske problemstillinger rundt bilkjøringen, så jeg oppfattet som at du var bekymret. Flere av punktene dine har du jo også fått avvist i tidligere svar, som at det må gå to timer mellom fôring og bilkjøring. 

Vi hører alltid skrekkhistoriene om fly - det er nok mange som kræsjer i bil med hund i også, uten at det blir lagt like mye merke til. Senest forrige helg kjørte jeg forbi en kjedekollisjon hvor det var hund i to av bilene (jeg var på vei hjem fra utstilling, og antar disse også var det - men det kunne jo skjedd på Autobahn også).

Jeg tenker at mange valper er enklere enn en frykter, og tar en slik overgang rimelig greit, vi mennesker bekymrer oss som regel alltid mer enn nødvendig.

Jeg hentet en valp fra Finland i fjor, og selv om det ikke er like langt som du skal, så ble det en lang hjemreise likevel. Null problem. Jeg skulle egentlig reist med noen, men ville likevel hatt valpen i bilbur - med en Berlingo er det ikke noe baksete å sette en valp i, og jeg vil uansett at valpen skal sitte trygt og rolig - og det er ikke mellom beina i passasjersetet. Det endte med at jeg reiste alene, og det gikk knirkefritt. Valpen på fire måneder krevde ikke mye mer enn tispa på fire år jeg hadde med meg. Jeg kjørte altså bort og kombinerte det med utstilling, hvor jeg møtte oppdretter og overtok valpen. Det var ikke ledig plass på ferga hjem den dagen, så vi fikk en natt på hotell i Turku, neste dag ble brukt til rusletur i idyllisk finsk småby for å aktivisere hundene litt, før vi tok ettermiddagsferga hjem med overnatting i lugar. Altså andre natta vekk fra sitt vante hjem, og valpen sov like godt uansett. Framme i Sverige på morgenen, og kjørte tvers gjennom landet og hjem (jeg bodde da halvannen time fra grensa) med to stopp for vann og lufting - den første gangen trengte ingen av dem å tisse. 

Den største forskjellen på å reise med min voksne hund og en fremmed valp, var at han måtte tisse med en gang vi våknet, så han endte med å tisse på aviser på hotellet den morgenen, og i gangen på vei ut på ferga. 

Han klagde ikke et sekund, han struttet rundt med selvtillit og åpenhet fra jeg overtok ham på utstillingsplassen, i Turku, på fergekaia, på ferga, på rasteplasser, og da vi kom hjem. Han lå rolig i bilburet, han sov godt på hotellet, han sov godt på lugaren (og det gjorde ikke jeg, med min vannskrekk, så jeg ville lett merket det om han var urolig). Oppdretter hadde beskrevet ham som en rolig og selvsikker valp, og det stemte på en prikk.

Valper er forskjellige, men poenget mitt er at det var minimalt med behov for tilpasning fra min side for å få den valpen hjem, og slik har mange andre jeg kjenner opplevd det også. De fleste valper er så tillitsfulle at de forholder seg lett til en ny person etter kort tid. Og om jeg dro (til et annet land) for å hente en valp som unngikk meg eller viste at den ikke var trygg på fremmede, så ville jeg sterkt vurdere å reise hjem igjen uten valp.

Ha med en sprayflaske med såpe og noen aviser til hotellovernattingene, ha et par poser til å legge disse avisene i - eller pleddet i bilburet hvis valpen skulle bli bilsyk, ha ekstra vannkanner i bilen om det blir varmt når dere kjører, senk skuldrene, forbered dere på en normal hund, og improviser når dere blir mer kjent. Spør oppdretter om dere får med mat valpen er vant til, eller kjøp det der, så det ikke blir noe magetull på veien hjem. Og mangler dere noe annet, så er det butikker i Polen også ;) 

Og ja, jeg ville basert meg på biltur som valpen kan ligge rolig i, framfor sele eller andre løsninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gikk det med den valpen som var litt "kuriøs" @SFX ? Sendt tilbake til oppdretter?

Ellers vil jeg bare være enig med det SFX skriver... Stort sett alt. Valper er forskjellige, men stoler stort sett på nye folk og det ornær seg uansett. Men må si den fineste flyturen jeg noen sinne har hatt, var den med basenji-valp på fanget i to timer fra Oslo til Munchen :wub: Alle flyturer skulle vært sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hentet min reise vi både med fly og bil, hun ble ikke nevneverdig traumatisert av det :P Skulle jeg hentet valp i dag hadde jeg mest sannsynlig kjørt hele veien, og heller tatt mange pauser/overnattinger. Men har man begrenset med tid kan det kanskje bli en vel heftig kjøretur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet en i Skottland og tok først fly til Manchester hvor hun måtte være i cargo (ca  45 min) hun tok det på strak labb og kom fornøyd ut av buret, så sov vi en natt på hotell før vi fløy til Gøteborg dagen etter ( etter å ha tilbragt halve dagen på flyplassen pga flytrøbbel) da fikk hun være i kabinen (ca 2 t) for så å kjøre bil til mamma og pappa for å hente de andre hundene, ca 5 t biltur + 1t hjem fra der igjen. Hun var like blid hele tiden, og fikk ingen varige men av det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, SFX skrev:

Du kom bare med såpass mange spørsmål og hypotetiske problemstillinger rundt bilkjøringen, så jeg oppfattet som at du var bekymret. Flere av punktene dine har du jo også fått avvist i tidligere svar, som at det må gå to timer mellom fôring og bilkjøring. 

Vi hører alltid skrekkhistoriene om fly - det er nok mange som kræsjer i bil med hund i også, uten at det blir lagt like mye merke til. Senest forrige helg kjørte jeg forbi en kjedekollisjon hvor det var hund i to av bilene (jeg var på vei hjem fra utstilling, og antar disse også var det - men det kunne jo skjedd på Autobahn også).

Jeg tenker at mange valper er enklere enn en frykter, og tar en slik overgang rimelig greit, vi mennesker bekymrer oss som regel alltid mer enn nødvendig.

Jeg hentet en valp fra Finland i fjor, og selv om det ikke er like langt som du skal, så ble det en lang hjemreise likevel. Null problem. Jeg skulle egentlig reist med noen, men ville likevel hatt valpen i bilbur - med en Berlingo er det ikke noe baksete å sette en valp i, og jeg vil uansett at valpen skal sitte trygt og rolig - og det er ikke mellom beina i passasjersetet. Det endte med at jeg reiste alene, og det gikk knirkefritt. Valpen på fire måneder krevde ikke mye mer enn tispa på fire år jeg hadde med meg. Jeg kjørte altså bort og kombinerte det med utstilling, hvor jeg møtte oppdretter og overtok valpen. Det var ikke ledig plass på ferga hjem den dagen, så vi fikk en natt på hotell i Turku, neste dag ble brukt til rusletur i idyllisk finsk småby for å aktivisere hundene litt, før vi tok ettermiddagsferga hjem med overnatting i lugar. Altså andre natta vekk fra sitt vante hjem, og valpen sov like godt uansett. Framme i Sverige på morgenen, og kjørte tvers gjennom landet og hjem (jeg bodde da halvannen time fra grensa) med to stopp for vann og lufting - den første gangen trengte ingen av dem å tisse. 

Den største forskjellen på å reise med min voksne hund og en fremmed valp, var at han måtte tisse med en gang vi våknet, så han endte med å tisse på aviser på hotellet den morgenen, og i gangen på vei ut på ferga. 

Han klagde ikke et sekund, han struttet rundt med selvtillit og åpenhet fra jeg overtok ham på utstillingsplassen, i Turku, på fergekaia, på ferga, på rasteplasser, og da vi kom hjem. Han lå rolig i bilburet, han sov godt på hotellet, han sov godt på lugaren (og det gjorde ikke jeg, med min vannskrekk, så jeg ville lett merket det om han var urolig). Oppdretter hadde beskrevet ham som en rolig og selvsikker valp, og det stemte på en prikk.

Valper er forskjellige, men poenget mitt er at det var minimalt med behov for tilpasning fra min side for å få den valpen hjem, og slik har mange andre jeg kjenner opplevd det også. De fleste valper er så tillitsfulle at de forholder seg lett til en ny person etter kort tid. Og om jeg dro (til et annet land) for å hente en valp som unngikk meg eller viste at den ikke var trygg på fremmede, så ville jeg sterkt vurdere å reise hjem igjen uten valp.

Ha med en sprayflaske med såpe og noen aviser til hotellovernattingene, ha et par poser til å legge disse avisene i - eller pleddet i bilburet hvis valpen skulle bli bilsyk, ha ekstra vannkanner i bilen om det blir varmt når dere kjører, senk skuldrene, forbered dere på en normal hund, og improviser når dere blir mer kjent. Spør oppdretter om dere får med mat valpen er vant til, eller kjøp det der, så det ikke blir noe magetull på veien hjem. Og mangler dere noe annet, så er det butikker i Polen også ;) 

Og ja, jeg ville basert meg på biltur som valpen kan ligge rolig i, framfor sele eller andre løsninger.

Ja, jeg kan kanskje se den. Haha. Har som sagt aldri kjørt så langt for å hente valp at det har vært nødvendig med foring eller så mye annet, og når man får høre så mye rart fra andre - som at man er dyremishandler som i det hele tatt tenker på å kjøre så langt på så kort tid, eller virkelig vurdere å sette valpen i cargo, blir man veldig usikker. :| Da er sonen god å ha, og jeg er veldig takknemlig for alle råd, erfaringer og tanker dere deler, både mtp mat og andre ting.

Takk for at du deler din erfaring! 

Det er helt sant, og slike bilhistorier kommer kanskje mer sjeldent opp fordi det er langt mer hverdagslig og godtatt av hvermannsen å kjøre med hund enn å reise med fly? 

At vi mennesker ofte har lett for å bekymre oss mer enn nødvendig tviler jeg ikke på, og jeg vet mye av min egen bekymring  for valpen kommer av at jeg ikke selv har erfart hvordan en trygg og stødig valp er (sånn annet enn hilsing). 

Det er godt å lese om en slik fin tur, det er akkurat en sånn valp jeg håper på å få. Og dersom denne valpen gjemmer seg under sofaen av redsel slik en annen jeg har vært med å hente, blir den ikke med hjem, nei. Men etter hva oppdretter forteller er han heller den rake motsetning, og jeg satser på at det stemmer :wub:  Tror du forresten det ville vært noe særlig forskjell på turen for valpens del om den andre hunden din ikke var med? 

Takk for gode tips! Jeg har allerede bedt farmoren min legge av alle avisene hun får i posten så jeg har et lite lager til turen. Og av oppdretter får vi med mat den er vandt til :)

 

 

Nå har reisefølget fått byttet den ene vakten han hadde midt i uken, så med 7 dager kan vi ta oss god tid på reisen. Vi kommer til å bruke bur. Jeg tenkte på om jeg evt. skulle bytte på litt med bilsele (for løs mellom bena eller på fanget er uaktuelt), men med såpass god tid som vi har nå, kan vi heller strekke litt ekstra lenge på bena og kjøre i litt mindre strekninger av gangen, hvis han ikke sove mesteparten av tiden som jeg leser at de fleste gjør :P 

 

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Da jeg hentet min reise vi både med fly og bil, hun ble ikke nevneverdig traumatisert av det :P Skulle jeg hentet valp i dag hadde jeg mest sannsynlig kjørt hele veien, og heller tatt mange pauser/overnattinger. Men har man begrenset med tid kan det kanskje bli en vel heftig kjøretur.

Det er godt å høre! :ahappy: 

Ja, det var det jeg tenkte det kanskje ville bli. Men nå har vi fått løst det slik at vi har bedre tid, og det blir en liten bilferie på oss. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, idaemiliee skrev:

Ja, jeg kan kanskje se den. Haha. Har som sagt aldri kjørt så langt for å hente valp at det har vært nødvendig med foring eller så mye annet, og når man får høre så mye rart fra andre - som at man er dyremishandler som i det hele tatt tenker på å kjøre så langt på så kort tid, eller virkelig vurdere å sette valpen i cargo, blir man veldig usikker. :| Da er sonen god å ha, og jeg er veldig takknemlig for alle råd, erfaringer og tanker dere deler, både mtp mat og andre ting.

Jo flere du spør, jo flere svar får du :D 

1 time siden, idaemiliee skrev:

Det er helt sant, og slike bilhistorier kommer kanskje mer sjeldent opp fordi det er langt mer hverdagslig og godtatt av hvermannsen å kjøre med hund enn å reise med fly? 

At det er mer hverdagslig å kjøre bil enn fly er jeg enig i, men aksepten kommer nok an på miljøet en spør - "folk flest" har kanskje ikke like ofte behov for å fly, mens aktive hundeeiere oftere vil komme i en situasjon hvor det er aktuelt - både utstillere, konkurrerende, oppdrettere og jegere flyr med hund. For ikke å snakke om brukere av assistenthunder. 

Jeg sitter i disse dager og vurderer en utstilling, og drøfter reisevei med en venninne. At jeg heller mot bil framfor fly er simpelthen fordi jeg kan få med mer utstyr og bagasje i bilen, ikke fordi jeg tror flyturen er et problem. Og folk utenfor hundemiljøet vil nok synes jeg er spik spenna gærn uansett om jeg flyr eller kjører så langt.

1 time siden, idaemiliee skrev:

At vi mennesker ofte har lett for å bekymre oss mer enn nødvendig tviler jeg ikke på, og jeg vet mye av min egen bekymring  for valpen kommer av at jeg ikke selv har erfart hvordan en trygg og stødig valp er (sånn annet enn hilsing). 

Men hvis du skal gå rundt og bekymre deg for om valpen blir usikker eller reagerer på noe, så kan du i verste fall få en valp som blir usikker fordi den leser dine nerver. Det er lettere sagt enn gjort, men du må senke skuldrene og forvente en normal hund.

1 time siden, idaemiliee skrev:

Det er godt å lese om en slik fin tur, det er akkurat en sånn valp jeg håper på å få. Og dersom denne valpen gjemmer seg under sofaen av redsel slik en annen jeg har vært med å hente, blir den ikke med hjem, nei. Men etter hva oppdretter forteller er han heller den rake motsetning, og jeg satser på at det stemmer :wub:  Tror du forresten det ville vært noe særlig forskjell på turen for valpens del om den andre hunden din ikke var med? 

De fleste valper er jo sosiale og fine, og den alderen er jo stort sett veldig sjarmerende - jeg ville vært mer ambivalent til å hente en slyngel i spøkelsesalderen.

Jeg tviler på at Glam ville vært mindre tøff og freidig på hjemferden om han reiste med meg alene - han satt i bilbur alene, da jeg har dobbeltbur i bilen. Han hadde selvfølgelig selskap av henne på ferga og hotellet, men virket ikke som om han søkte henne noe veldig. Lugaren på ferga var jo så liten at de kunne ikke ligget hver for seg om de hadde prøvd en gang. Når vi gikk tur eller luftetur så gikk han ikke i hælene hennes, men bumpet rundt dit han ville. 

1 time siden, idaemiliee skrev:

Takk for gode tips! Jeg har allerede bedt farmoren min legge av alle avisene hun får i posten så jeg har et lite lager til turen. Og av oppdretter får vi med mat den er vandt til :)

Godt å involvere familien, dette blir nok bra :) 

1 time siden, idaemiliee skrev:

Nå har reisefølget fått byttet den ene vakten han hadde midt i uken, så med 7 dager kan vi ta oss god tid på reisen. Vi kommer til å bruke bur. Jeg tenkte på om jeg evt. skulle bytte på litt med bilsele (for løs mellom bena eller på fanget er uaktuelt), men med såpass god tid som vi har nå, kan vi heller strekke litt ekstra lenge på bena og kjøre i litt mindre strekninger av gangen, hvis han ikke sove mesteparten av tiden som jeg leser at de fleste gjør :P 

Det skal ikke sååå mye til for å gjøre en valp på fire måneder mett av inntrykk, slik at han sover godt og lenge. Batterikapasiteten er begrenset. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...