Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Hunden vår har visst klødd seg til blods over halerota. Kun der og ikke noe særlig kløe vi har reagert på. Bare lagt merke til han biter seg der en gang i blant.

Han er midt i hårfellinga og har tykk underull. Han mister også valpepels nå. I tillegg har vi brukt å la han svømme i vannet her hver dag nå i carmen for å kjøle seg ned.

Det er ikke stort sår, men litt sånn gulaktige skorper og ser et lite rødt irritert området og kanskje litt sår. Ser ut som blanding av skorper og flass i pelsen.

Kan dette være våteksem? Hva bør vi gjøre? Rett til veterinær? Kan ìkke noe om dette. Kan det evt være annet?

Han bada i saltvann på lørdag men fikk bade i ferskvann etterpå. På kvelden husker jeg jeg la merke til han klødde seg over halerota.

 

Skrevet

Det kan høres ut som våteksem - lukter det vondt? Er det gult puss? Det kan være så tidlig stadie at det ikke har eksplodert av stank og gørr enda, også.

Hvis det er våteksem, så ville jeg lagt inn midlertidig badestopp, jeg ville klippet/barbert bort pels et par centimeter rundt såret for å gi det luft, og jeg ville forsøkt å holde våteksemen tørr ved å bruke potetmel og sinksalve - sinksalven ville jeg også smurt litt utenfor, for å motvirke spredning. Gjentas flere ganger om dagen. Jeg ville også gitt ham et godt bad med en mild shampoo for å få ut eventuelle resten av bakterier og skit som irriterer huden etter badene, men da fønet ham knusktørr. Også må han selvfølgelig ikke gnage og klø seg der.

Det finnes en million kjerringråd mot våteksem - jeg har også en pH-nøytraliserende spray jeg kan bruke, noen sverger til vaginalkrem mot sopp, også videre.

Ser du ikke bedring - at det blir tørrere og mindre skorpete - innen relativt kort tid, kan du trenge et veterinærbesøk for kortison og/eller antibiotika. Jeg har klart å stoppe våteksem selv et par ganger, men da har jeg funnet det tidlig. En annen gang ble det full kur av antibiotika og kortison (klødempende), men da eksploderte våteksemen i nakken som en allergisk reaksjon på exspot (mener jeg å huske at det var).

Våteksem etter mye bading er ikke ukjent, og huden kan bli irritert om den går mye våt/fuktig/klam i tykk pels. Min forrige tispe fikk våteksem etter en lang tur i regnet med innlagte sølebad, også glemte jeg å ta av det våte stoff-halsbåndet før neste dag - og da var det blitt en gryende våteksem under halsbåndet der det hadde blitt tett og klamt.

Skrevet

Jeg vet ikke hva det kan være, men dersom du skal smøre på sinksalve (som sikkert er et veldig godt tips fra oven :)) vil jeg anbefale å ikke smøre over hele såret, men i kanten langs såret. Da gror det fortere. 

Skrevet
23 minutter siden, tutle skrev:

Jeg vet ikke hva det kan være, men dersom du skal smøre på sinksalve (som sikkert er et veldig godt tips fra oven :)) vil jeg anbefale å ikke smøre over hele såret, men i kanten langs såret. Da gror det fortere. 

Ja, det var litt klønete forklart - sinksalven er god for å lage en "mur" som stopper spredningen. Våteksem trenger luft for å tørke, men potetmelet hjelper også til med uttørking uten å tette helt som et lagt med tykk krem gjør. 

Derfor barberer/klipper jeg pels noen centimeter utenfor selve våteksemen - da er det lettere å se om det sprer seg, og det er plass til å ha på sinksalve.

Våteksem kan virkelig eksplodere om det får gå ubehandlet i tett pels, jeg har sett noen disgusting eksempler hvor det startet med et lite felt, og ble til verkende sår over hele låret på veldig kort tid.

Jeg hadde selv et tilfelle - hunden som reagerte på exspot hadde fått et lite sår i nakken der exspoten ble satt, en annen hund merket såret (før jeg merket det), og slikket som besatt på det. Neste morgen var det på størrelse med en knyttneve, og jeg dro av hårklumper fulle av verk. Jeg var så kvalm, det var skikkelig ekkelt. Nå er jeg litt sensitiv på sånt også... Jeg fant også dusinvis av småskorper i bakhodet, antagelig mindre mengder exspot som hadde sprutet/vandret og småirritert huden uten å gi så store utslag. Her ble det altså kortison for å dempe kløen og hestekur med antibiotika for å hjelpe til med groingen, når potetmel og sinksalve ikke hjalp - og vi tok også pels- og hudprøver for å utelukke at småsårene var midd eller annet tull.

Men den forrige tispa mi hadde våteksem to ganger, som jeg kan huske, og begge de gangene klarte jeg å stoppe og å heale det selv. 

  • Like 1
Skrevet

Ah... ringer vet i dag for å høre. På en måte synes jeg det virker som startende våteksem men på en annen side synes jeg ikke det.

Typisk dette når vi skal på utstillinga i råde så hadde håpa å slippe barbering. Men men... helse først. Høre hva veterinæren sier. Jeg hadde aldri fått klippa/barbert han så dersom det må gjøres må han til veterinæren uansett.

Skrevet

Hvis du ender med å klippe/barbere, så er ikke det noe hinder for å stille på utstilling, så lenge huden selv er frisk og tørr, uten skorper. Jeg har stilt hund med barbert flekk en håndfull ganger, og dommer har aldri kommentert på det. Det tar jo også litt tid før pelsen gror ut, så selv om det ikke ser nybarbert ut, vil det over noe tid være en flekk med kortere pels. 

Jeg har vært aktiv ringsekretær i 15 år eller så, og har heller aldri jobbet for en dommer som steiler for en barbert flekk, så lenge en kan bedømme pelskvalitet på resten av hunden. 

Jeg har som regel hatt veterinærattest i bakhånd som bekrefter at hunden er klinisk frisk, så ikke noen trenger å bekymre seg for om jeg stiller syk hund. Men jeg har bare vist den om dommer har kommentert det, og har dermed aldri trengt å vise attesten. 

Så er det selvfølgelig forskjell på om det er en barbert flekk over hele ribbeina, eller om det er etter blodprøve på en framlabb, eller om det er en 5 x 5 cm flekk etter våteksem - er halve siden nakenhund, skjemmer det jo uttrykket noe.

Skrevet

Oppdatering: vask med pyrisept og badestopp har gjort susen. Vi fikk tatt det på tidlig stadie. Ser nå ut så det bare er løse skorper igjen ?? slapp unda barbering heldigvos

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...