Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Hilde90

Recommended Posts

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengere. Mamma og pappa er helt gale!

På tirsdag kom jeg en halv time forseint hjem, og da slo pappa til meg, jeg var helt rød på kinnet. Jeg blei livredd å løp ut, var ute til klokka 4:30.

Og før det har pappa slått til meg for at jeg overnatta hos ei venninne. Mamma dro ei dyne over hode på meg så jeg ikke fikk puste, og hun har til og med trua meg med kniv, pga av at det mangla 2 dvd filmer i hylla hennes!

De klager hele tiden på vennene mine, kaller de masse stygt og sånt. Jeg er redd for å være hjemme. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er glad i pappa, selv om han slår til meg. Men mamma har jeg aldri likt.

Jeg vil ikke ringe politiet for da blir barnevernet innblanna, og jeg vil ikke bli sendt bort her i fra. Helsesøstra her kan man ikke stole på.

Hva i allverden skal jeg gjøre? Jeg greier ikke å ha det slikt lengere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... Det kan ikke være bra å være redd hjemme.

Men du burde absolutt gjøre noe med det, ingen voksene har lov til å slå eller true barna sine(eller hvem som helst sine barn)! Er det ingen voksene du stoler på som du kan snakke med? Lærere, rådgivere på skolen, en tante, onkel eller lignende? Jeg skjønner at du er glad i faren din, men du kan ikke ha det slikt. Jeg synes du skal snakke med barnevernet/politiet, for din egen del, kanskje dere finner en løsning. Det er vanskelig siden de er forreldrene dine, men du må ikke godta at faren din slår deg og moren din nesten kveler deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du skal få snakket med en barnevernspedagog. De har utdanning og erfaring til å komme med gode å faglige råd. De kommer til å ta mye hensyn til dine ønsker og behov. Jeg anbefaler deg til å ta kontakt med barnevernet eller ev. familievernkontoret ( der har de både psykologer, rådgivere å barnevernpedagoger). Når det har blitt så alvorlig som du beskriver så syns jeg du burde ta kontakt med fagpersoner som kan hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må være en forferdelig situasjon.

Hvis jeg var deg ville jeg ha kontaktet barnevernet, for denne situasjonen er jo tydeligvis ikke holdbar. Du kan jo ikke ha det slik som du har det nå.

Du kan også prøve å ringe Barn og Unges kontakttelefon, jeg tror de er flinke til å gi råd.

Håper du finner en løsning her, for dette virket ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læreren din eller rådgiveren på skolen kan sette deg i kontakt med PPT i distriktet ditt. Disse er psykologer og har rimelig god taushetsplikt, og kan vurdere sammen med deg hva som er best å gjøre og kan evt. henvise deg videre. I motsetning til skolen som ofte tar veldig hensyn til foreldrene, så er PPT mer "utenfor" og på din/klientens side. Spørs jo litt hvor gammel du er selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læreren din eller rådgiveren på skolen kan sette deg i kontakt med PPT i distriktet ditt. Disse er psykologer og har rimelig god taushetsplikt, og kan vurdere sammen med deg hva som er best å gjøre og kan evt. henvise deg videre. I motsetning til skolen som ofte tar veldig hensyn til foreldrene, så er PPT mer "utenfor" og på din/klientens side. Spørs jo litt hvor gammel du er selvfølgelig.

Det er absolutt ingen lærere jeg stoler på.

Jeg er 15 år, blir 16 til høsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt ingen lærere jeg stoler på.

Jeg er 15 år, blir 16 til høsten.

Da har du en del rettigheter. Du kan be læreren din sette deg i kontakt med PPtjenesten. De skal det om du spør. Min oppfatning er at mange lærere "styrer" mye og gjør ting de tenker er "sikkert lurt" litt overilt og prater mye også. PPT har streng taushetsplikt og kan ikke sette i gang og styre over hodet på deg med mindre det gjelder yngre barn/unge eller lovbrudd og stor risiko. Så da kan du snakke med noen som har greie på slikt uten risikoen med at noen gjør noe du ikke vil. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en i familien du stoler på, eldre søsken, tante, onkel, kusine, eller blir det vanskelig i forhold til dine foreldre?

Vet du hvem som er fastlegen din, kunne det vært en mulighet?

Finnes det en mulighet for at helsesøster eller rådgiver kan sette deg i kontakt med PPT uten at du trenger legge fram hele saken? Du kan evt si du er deppa og sliten og trenger en prat eller tre, med en gang du er inne i PPT har de taushetsplikt og vet hva de driver med.

Evt kan du ringe en "nødtelefon", det finnes flere slike, Mental Helse har, det finnes en for barn og unge osv.

Det er ikke riktig at noen slår, det skal ikke være sånn, og det er overhode ikke din feil.

Masse lykke til, så er vi på Sonen de samme gamle uansett hvor veien fører.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det en mulighet for at helsesøster eller rådgiver kan sette deg i kontakt med PPT uten at du trenger legge fram hele saken?

Ja, lærer/helsesøster/skolerådgiver har ikke noe med det. De spør sikkert, men du trenger ikke svare. Det holder å si at du har et personlig problem og vil snakke med PPT. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir mest sannsynlig å flytte til høsten. Så hvis de slår meg eller noe sånt igjen så skal jeg ta kontakt med rådgiver eller noe sånt.

Mamma kommer veldig ofte med trusler om at hun skal kappe hode av meg, slå meg ihjel og sånt. Selv om hun forhåpentligvis ikke gjør det så føler jeg meg ikke så trygg på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir mest sannsynlig å flytte til høsten. Så hvis de slår meg eller noe sånt igjen så skal jeg ta kontakt med rådgiver eller noe sånt.

Mamma kommer veldig ofte med trusler om at hun skal kappe hode av meg, slå meg ihjel og sånt. Selv om hun forhåpentligvis ikke gjør det så føler jeg meg ikke så trygg på henne.

Er tydelig at hun trenger hjelp hun også... Håper du klarer å holde ut, jo før du får gjort noe med ting jo bedre, men ta det i ditt tempo så du ikke føler deg overkjørt. Skjer det noe kritisk så ta kontakt med politi eller ambulanse med en gang.

Masse lykke til, sender noen klemmer din vei om du vil ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har min dypeste medfølelse.

Ser at du har fått mange gode råd her inne og håper du vil følge noen av dem dersom det blir verre for deg . For meg er det helt tydelig at foreldrene dine har problemer, man skal aldri mishandle eller true barna sine, det er faktisk ikke lov i Norge!

Siden du er såpass gammel blir det i hvert fall noe enklere, siden du har flere rettigheter og argument for å flytte hjemmefra grunnet utdanning og lignende (noe jeg virkelig håper at du gjennomfører)

Ellers så kan jeg si at folkene hos PPT er fantastisk flinke og tillitsvekkende og at de er nøye med å overholde taushetsplikten sin.

Jeg tror også at mange her inne vil stille opp for deg hvis du trenger det.

Jeg stiller meg i hvert fall til disposisjon.

Klem fra Christine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg blir trist av å lese at du må oppleve det her :o

Jeg håper Virkelig du følger rådene som du har blitt gitt her, for etter det jeg leser så er det virkelig ting du ikke burde bli utsatt for...

Jeg håper du finner noen å snakke med, selv om det oftest er lettere å si ting når man skriver det, så er det bedre å snakke med noen...

Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg håper at ting kommer til å bedre seg for deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si en ting..

Helsesøstera på skolen har taushetsplikt. Jeg hadde en situasjon her i sommer, ikke noe med foreldre men det er ganske sånn alvorlig opplegg, (dette kan vi ta mer på pm om du ønsker) uansett, foreldre har egentlig rett i å vite det, men hun sa til meg at hun hadde ikke lov å si det til noen uansett..

Vet jo så klart ikke om det bare va noe hun sa men mamma og pappa vet nå ingenting.

Hun hjalp meg med nr. Jeg kunne ringe, psykolog, osv. Alt jeg trengte iallefall..

Du må bare huske på at selv om hun er skolehelsesøster, så er også skolehelsesøstera sånn rådgiver, og de har taushetsplikt.. Helsesøstera har også vanlig utdanning som vanlige leger/helsesøstre/rådgivere/ you name it, eneste forskjell er at hun jobber på skolen din..

Håper alt ordner seg hjemme hos deg.

Dette hørtes langt fra bra ut :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei!

Håper du får orden på det. Dette er en ganske vanskelig siuasjon du er i da.

Men du må også tenke på deg selv litt her. Du kan jo ikke leve under slike forhold.

Du kommer til å slite deg ut.

I såfall, finn en du kan snakke med. Det hjelper deg kanskje å få ALT ut!

:( Lykke til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wææ! De foreldrene dine trenger hjelp, og du trenger å komme unna dem! :( Du har fått masse gode råd her, å du bør virkelig snakke med noen som kan hjelpe deg!

Håper virkelig ting ordner seg! kan ikke være lett å ha det slik! *klemmepå*

EDIT: Må bare legge til: barnevernet er de snilleste i verden! og de sender deg ikke nødvendigvis bort, de hjelper heller deg og familien din med problemene deres! ;) og er du først i papirene til barnevernet får du (om du vil, siden du er konfirmert) oppfølging til du er atten (trur jeg,,hvertfall ikke noe før det), uten forpliktelser osv. det er en trygghet det er du som bestemmer om du vil bruke! :P og ja, jeg snakker av erfaring, er like gammel som deg og snakker med barnevernet måndtlig :P ikke om de samme problemene som deg da, her sjekker de bare om jeg har det bra. de har også taushetsplikt hvilket betyr at om du bare vil prate, så trenger ikke foreldrene dine å vite det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er gale, men heldigvis har jeg en kjempe god kompis som støtter meg. Han sier jeg bare skal si i fra hvis de gjør meg noe. Han har vært utsatt for det samme selv. Han har til og med kjefta opp pappa. Stoler 100% på han. Faren hans kommer i fengsel hvis han slår flere ganger.

I dag sa mamma og pappa at det er JEG som trenger hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorer de. Prøv å ikke provoser de for tideligvis er det noe som feiler dem. Det kommer nok til å ordne seg.

Her er noen gratis telefoner (tror de fleste er gratis)

Barn og Unges Kontakttelefon

800 33 321

Med Hjelp til Unge i alvorlige livskriser HULK

Fjøsangerv. 103 A, 5073 Bergen 55 29 03 84

Krise og Hjelpetelefon for Barn og Familie i Barnevernsaker

Holtet 16, 1368 Stabekk 67 58 01 70

SOS krise telefon: 815 33 300 er en døgnåpen krisetelefon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...