Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Hilde90

Recommended Posts

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengere. Mamma og pappa er helt gale!

På tirsdag kom jeg en halv time forseint hjem, og da slo pappa til meg, jeg var helt rød på kinnet. Jeg blei livredd å løp ut, var ute til klokka 4:30.

Og før det har pappa slått til meg for at jeg overnatta hos ei venninne. Mamma dro ei dyne over hode på meg så jeg ikke fikk puste, og hun har til og med trua meg med kniv, pga av at det mangla 2 dvd filmer i hylla hennes!

De klager hele tiden på vennene mine, kaller de masse stygt og sånt. Jeg er redd for å være hjemme. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er glad i pappa, selv om han slår til meg. Men mamma har jeg aldri likt.

Jeg vil ikke ringe politiet for da blir barnevernet innblanna, og jeg vil ikke bli sendt bort her i fra. Helsesøstra her kan man ikke stole på.

Hva i allverden skal jeg gjøre? Jeg greier ikke å ha det slikt lengere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... Det kan ikke være bra å være redd hjemme.

Men du burde absolutt gjøre noe med det, ingen voksene har lov til å slå eller true barna sine(eller hvem som helst sine barn)! Er det ingen voksene du stoler på som du kan snakke med? Lærere, rådgivere på skolen, en tante, onkel eller lignende? Jeg skjønner at du er glad i faren din, men du kan ikke ha det slikt. Jeg synes du skal snakke med barnevernet/politiet, for din egen del, kanskje dere finner en løsning. Det er vanskelig siden de er forreldrene dine, men du må ikke godta at faren din slår deg og moren din nesten kveler deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du skal få snakket med en barnevernspedagog. De har utdanning og erfaring til å komme med gode å faglige råd. De kommer til å ta mye hensyn til dine ønsker og behov. Jeg anbefaler deg til å ta kontakt med barnevernet eller ev. familievernkontoret ( der har de både psykologer, rådgivere å barnevernpedagoger). Når det har blitt så alvorlig som du beskriver så syns jeg du burde ta kontakt med fagpersoner som kan hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må være en forferdelig situasjon.

Hvis jeg var deg ville jeg ha kontaktet barnevernet, for denne situasjonen er jo tydeligvis ikke holdbar. Du kan jo ikke ha det slik som du har det nå.

Du kan også prøve å ringe Barn og Unges kontakttelefon, jeg tror de er flinke til å gi råd.

Håper du finner en løsning her, for dette virket ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læreren din eller rådgiveren på skolen kan sette deg i kontakt med PPT i distriktet ditt. Disse er psykologer og har rimelig god taushetsplikt, og kan vurdere sammen med deg hva som er best å gjøre og kan evt. henvise deg videre. I motsetning til skolen som ofte tar veldig hensyn til foreldrene, så er PPT mer "utenfor" og på din/klientens side. Spørs jo litt hvor gammel du er selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læreren din eller rådgiveren på skolen kan sette deg i kontakt med PPT i distriktet ditt. Disse er psykologer og har rimelig god taushetsplikt, og kan vurdere sammen med deg hva som er best å gjøre og kan evt. henvise deg videre. I motsetning til skolen som ofte tar veldig hensyn til foreldrene, så er PPT mer "utenfor" og på din/klientens side. Spørs jo litt hvor gammel du er selvfølgelig.

Det er absolutt ingen lærere jeg stoler på.

Jeg er 15 år, blir 16 til høsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt ingen lærere jeg stoler på.

Jeg er 15 år, blir 16 til høsten.

Da har du en del rettigheter. Du kan be læreren din sette deg i kontakt med PPtjenesten. De skal det om du spør. Min oppfatning er at mange lærere "styrer" mye og gjør ting de tenker er "sikkert lurt" litt overilt og prater mye også. PPT har streng taushetsplikt og kan ikke sette i gang og styre over hodet på deg med mindre det gjelder yngre barn/unge eller lovbrudd og stor risiko. Så da kan du snakke med noen som har greie på slikt uten risikoen med at noen gjør noe du ikke vil. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en i familien du stoler på, eldre søsken, tante, onkel, kusine, eller blir det vanskelig i forhold til dine foreldre?

Vet du hvem som er fastlegen din, kunne det vært en mulighet?

Finnes det en mulighet for at helsesøster eller rådgiver kan sette deg i kontakt med PPT uten at du trenger legge fram hele saken? Du kan evt si du er deppa og sliten og trenger en prat eller tre, med en gang du er inne i PPT har de taushetsplikt og vet hva de driver med.

Evt kan du ringe en "nødtelefon", det finnes flere slike, Mental Helse har, det finnes en for barn og unge osv.

Det er ikke riktig at noen slår, det skal ikke være sånn, og det er overhode ikke din feil.

Masse lykke til, så er vi på Sonen de samme gamle uansett hvor veien fører.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det en mulighet for at helsesøster eller rådgiver kan sette deg i kontakt med PPT uten at du trenger legge fram hele saken?

Ja, lærer/helsesøster/skolerådgiver har ikke noe med det. De spør sikkert, men du trenger ikke svare. Det holder å si at du har et personlig problem og vil snakke med PPT. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir mest sannsynlig å flytte til høsten. Så hvis de slår meg eller noe sånt igjen så skal jeg ta kontakt med rådgiver eller noe sånt.

Mamma kommer veldig ofte med trusler om at hun skal kappe hode av meg, slå meg ihjel og sånt. Selv om hun forhåpentligvis ikke gjør det så føler jeg meg ikke så trygg på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir mest sannsynlig å flytte til høsten. Så hvis de slår meg eller noe sånt igjen så skal jeg ta kontakt med rådgiver eller noe sånt.

Mamma kommer veldig ofte med trusler om at hun skal kappe hode av meg, slå meg ihjel og sånt. Selv om hun forhåpentligvis ikke gjør det så føler jeg meg ikke så trygg på henne.

Er tydelig at hun trenger hjelp hun også... Håper du klarer å holde ut, jo før du får gjort noe med ting jo bedre, men ta det i ditt tempo så du ikke føler deg overkjørt. Skjer det noe kritisk så ta kontakt med politi eller ambulanse med en gang.

Masse lykke til, sender noen klemmer din vei om du vil ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har min dypeste medfølelse.

Ser at du har fått mange gode råd her inne og håper du vil følge noen av dem dersom det blir verre for deg . For meg er det helt tydelig at foreldrene dine har problemer, man skal aldri mishandle eller true barna sine, det er faktisk ikke lov i Norge!

Siden du er såpass gammel blir det i hvert fall noe enklere, siden du har flere rettigheter og argument for å flytte hjemmefra grunnet utdanning og lignende (noe jeg virkelig håper at du gjennomfører)

Ellers så kan jeg si at folkene hos PPT er fantastisk flinke og tillitsvekkende og at de er nøye med å overholde taushetsplikten sin.

Jeg tror også at mange her inne vil stille opp for deg hvis du trenger det.

Jeg stiller meg i hvert fall til disposisjon.

Klem fra Christine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg blir trist av å lese at du må oppleve det her :o

Jeg håper Virkelig du følger rådene som du har blitt gitt her, for etter det jeg leser så er det virkelig ting du ikke burde bli utsatt for...

Jeg håper du finner noen å snakke med, selv om det oftest er lettere å si ting når man skriver det, så er det bedre å snakke med noen...

Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg håper at ting kommer til å bedre seg for deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si en ting..

Helsesøstera på skolen har taushetsplikt. Jeg hadde en situasjon her i sommer, ikke noe med foreldre men det er ganske sånn alvorlig opplegg, (dette kan vi ta mer på pm om du ønsker) uansett, foreldre har egentlig rett i å vite det, men hun sa til meg at hun hadde ikke lov å si det til noen uansett..

Vet jo så klart ikke om det bare va noe hun sa men mamma og pappa vet nå ingenting.

Hun hjalp meg med nr. Jeg kunne ringe, psykolog, osv. Alt jeg trengte iallefall..

Du må bare huske på at selv om hun er skolehelsesøster, så er også skolehelsesøstera sånn rådgiver, og de har taushetsplikt.. Helsesøstera har også vanlig utdanning som vanlige leger/helsesøstre/rådgivere/ you name it, eneste forskjell er at hun jobber på skolen din..

Håper alt ordner seg hjemme hos deg.

Dette hørtes langt fra bra ut :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei!

Håper du får orden på det. Dette er en ganske vanskelig siuasjon du er i da.

Men du må også tenke på deg selv litt her. Du kan jo ikke leve under slike forhold.

Du kommer til å slite deg ut.

I såfall, finn en du kan snakke med. Det hjelper deg kanskje å få ALT ut!

:( Lykke til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wææ! De foreldrene dine trenger hjelp, og du trenger å komme unna dem! :( Du har fått masse gode råd her, å du bør virkelig snakke med noen som kan hjelpe deg!

Håper virkelig ting ordner seg! kan ikke være lett å ha det slik! *klemmepå*

EDIT: Må bare legge til: barnevernet er de snilleste i verden! og de sender deg ikke nødvendigvis bort, de hjelper heller deg og familien din med problemene deres! ;) og er du først i papirene til barnevernet får du (om du vil, siden du er konfirmert) oppfølging til du er atten (trur jeg,,hvertfall ikke noe før det), uten forpliktelser osv. det er en trygghet det er du som bestemmer om du vil bruke! :P og ja, jeg snakker av erfaring, er like gammel som deg og snakker med barnevernet måndtlig :P ikke om de samme problemene som deg da, her sjekker de bare om jeg har det bra. de har også taushetsplikt hvilket betyr at om du bare vil prate, så trenger ikke foreldrene dine å vite det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er gale, men heldigvis har jeg en kjempe god kompis som støtter meg. Han sier jeg bare skal si i fra hvis de gjør meg noe. Han har vært utsatt for det samme selv. Han har til og med kjefta opp pappa. Stoler 100% på han. Faren hans kommer i fengsel hvis han slår flere ganger.

I dag sa mamma og pappa at det er JEG som trenger hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorer de. Prøv å ikke provoser de for tideligvis er det noe som feiler dem. Det kommer nok til å ordne seg.

Her er noen gratis telefoner (tror de fleste er gratis)

Barn og Unges Kontakttelefon

800 33 321

Med Hjelp til Unge i alvorlige livskriser HULK

Fjøsangerv. 103 A, 5073 Bergen 55 29 03 84

Krise og Hjelpetelefon for Barn og Familie i Barnevernsaker

Holtet 16, 1368 Stabekk 67 58 01 70

SOS krise telefon: 815 33 300 er en døgnåpen krisetelefon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...