Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Hilde90

Recommended Posts

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengere. Mamma og pappa er helt gale!

På tirsdag kom jeg en halv time forseint hjem, og da slo pappa til meg, jeg var helt rød på kinnet. Jeg blei livredd å løp ut, var ute til klokka 4:30.

Og før det har pappa slått til meg for at jeg overnatta hos ei venninne. Mamma dro ei dyne over hode på meg så jeg ikke fikk puste, og hun har til og med trua meg med kniv, pga av at det mangla 2 dvd filmer i hylla hennes!

De klager hele tiden på vennene mine, kaller de masse stygt og sånt. Jeg er redd for å være hjemme. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er glad i pappa, selv om han slår til meg. Men mamma har jeg aldri likt.

Jeg vil ikke ringe politiet for da blir barnevernet innblanna, og jeg vil ikke bli sendt bort her i fra. Helsesøstra her kan man ikke stole på.

Hva i allverden skal jeg gjøre? Jeg greier ikke å ha det slikt lengere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... Det kan ikke være bra å være redd hjemme.

Men du burde absolutt gjøre noe med det, ingen voksene har lov til å slå eller true barna sine(eller hvem som helst sine barn)! Er det ingen voksene du stoler på som du kan snakke med? Lærere, rådgivere på skolen, en tante, onkel eller lignende? Jeg skjønner at du er glad i faren din, men du kan ikke ha det slikt. Jeg synes du skal snakke med barnevernet/politiet, for din egen del, kanskje dere finner en løsning. Det er vanskelig siden de er forreldrene dine, men du må ikke godta at faren din slår deg og moren din nesten kveler deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du skal få snakket med en barnevernspedagog. De har utdanning og erfaring til å komme med gode å faglige råd. De kommer til å ta mye hensyn til dine ønsker og behov. Jeg anbefaler deg til å ta kontakt med barnevernet eller ev. familievernkontoret ( der har de både psykologer, rådgivere å barnevernpedagoger). Når det har blitt så alvorlig som du beskriver så syns jeg du burde ta kontakt med fagpersoner som kan hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må være en forferdelig situasjon.

Hvis jeg var deg ville jeg ha kontaktet barnevernet, for denne situasjonen er jo tydeligvis ikke holdbar. Du kan jo ikke ha det slik som du har det nå.

Du kan også prøve å ringe Barn og Unges kontakttelefon, jeg tror de er flinke til å gi råd.

Håper du finner en løsning her, for dette virket ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læreren din eller rådgiveren på skolen kan sette deg i kontakt med PPT i distriktet ditt. Disse er psykologer og har rimelig god taushetsplikt, og kan vurdere sammen med deg hva som er best å gjøre og kan evt. henvise deg videre. I motsetning til skolen som ofte tar veldig hensyn til foreldrene, så er PPT mer "utenfor" og på din/klientens side. Spørs jo litt hvor gammel du er selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læreren din eller rådgiveren på skolen kan sette deg i kontakt med PPT i distriktet ditt. Disse er psykologer og har rimelig god taushetsplikt, og kan vurdere sammen med deg hva som er best å gjøre og kan evt. henvise deg videre. I motsetning til skolen som ofte tar veldig hensyn til foreldrene, så er PPT mer "utenfor" og på din/klientens side. Spørs jo litt hvor gammel du er selvfølgelig.

Det er absolutt ingen lærere jeg stoler på.

Jeg er 15 år, blir 16 til høsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt ingen lærere jeg stoler på.

Jeg er 15 år, blir 16 til høsten.

Da har du en del rettigheter. Du kan be læreren din sette deg i kontakt med PPtjenesten. De skal det om du spør. Min oppfatning er at mange lærere "styrer" mye og gjør ting de tenker er "sikkert lurt" litt overilt og prater mye også. PPT har streng taushetsplikt og kan ikke sette i gang og styre over hodet på deg med mindre det gjelder yngre barn/unge eller lovbrudd og stor risiko. Så da kan du snakke med noen som har greie på slikt uten risikoen med at noen gjør noe du ikke vil. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en i familien du stoler på, eldre søsken, tante, onkel, kusine, eller blir det vanskelig i forhold til dine foreldre?

Vet du hvem som er fastlegen din, kunne det vært en mulighet?

Finnes det en mulighet for at helsesøster eller rådgiver kan sette deg i kontakt med PPT uten at du trenger legge fram hele saken? Du kan evt si du er deppa og sliten og trenger en prat eller tre, med en gang du er inne i PPT har de taushetsplikt og vet hva de driver med.

Evt kan du ringe en "nødtelefon", det finnes flere slike, Mental Helse har, det finnes en for barn og unge osv.

Det er ikke riktig at noen slår, det skal ikke være sånn, og det er overhode ikke din feil.

Masse lykke til, så er vi på Sonen de samme gamle uansett hvor veien fører.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det en mulighet for at helsesøster eller rådgiver kan sette deg i kontakt med PPT uten at du trenger legge fram hele saken?

Ja, lærer/helsesøster/skolerådgiver har ikke noe med det. De spør sikkert, men du trenger ikke svare. Det holder å si at du har et personlig problem og vil snakke med PPT. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir mest sannsynlig å flytte til høsten. Så hvis de slår meg eller noe sånt igjen så skal jeg ta kontakt med rådgiver eller noe sånt.

Mamma kommer veldig ofte med trusler om at hun skal kappe hode av meg, slå meg ihjel og sånt. Selv om hun forhåpentligvis ikke gjør det så føler jeg meg ikke så trygg på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir mest sannsynlig å flytte til høsten. Så hvis de slår meg eller noe sånt igjen så skal jeg ta kontakt med rådgiver eller noe sånt.

Mamma kommer veldig ofte med trusler om at hun skal kappe hode av meg, slå meg ihjel og sånt. Selv om hun forhåpentligvis ikke gjør det så føler jeg meg ikke så trygg på henne.

Er tydelig at hun trenger hjelp hun også... Håper du klarer å holde ut, jo før du får gjort noe med ting jo bedre, men ta det i ditt tempo så du ikke føler deg overkjørt. Skjer det noe kritisk så ta kontakt med politi eller ambulanse med en gang.

Masse lykke til, sender noen klemmer din vei om du vil ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har min dypeste medfølelse.

Ser at du har fått mange gode råd her inne og håper du vil følge noen av dem dersom det blir verre for deg . For meg er det helt tydelig at foreldrene dine har problemer, man skal aldri mishandle eller true barna sine, det er faktisk ikke lov i Norge!

Siden du er såpass gammel blir det i hvert fall noe enklere, siden du har flere rettigheter og argument for å flytte hjemmefra grunnet utdanning og lignende (noe jeg virkelig håper at du gjennomfører)

Ellers så kan jeg si at folkene hos PPT er fantastisk flinke og tillitsvekkende og at de er nøye med å overholde taushetsplikten sin.

Jeg tror også at mange her inne vil stille opp for deg hvis du trenger det.

Jeg stiller meg i hvert fall til disposisjon.

Klem fra Christine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg blir trist av å lese at du må oppleve det her :o

Jeg håper Virkelig du følger rådene som du har blitt gitt her, for etter det jeg leser så er det virkelig ting du ikke burde bli utsatt for...

Jeg håper du finner noen å snakke med, selv om det oftest er lettere å si ting når man skriver det, så er det bedre å snakke med noen...

Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg håper at ting kommer til å bedre seg for deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si en ting..

Helsesøstera på skolen har taushetsplikt. Jeg hadde en situasjon her i sommer, ikke noe med foreldre men det er ganske sånn alvorlig opplegg, (dette kan vi ta mer på pm om du ønsker) uansett, foreldre har egentlig rett i å vite det, men hun sa til meg at hun hadde ikke lov å si det til noen uansett..

Vet jo så klart ikke om det bare va noe hun sa men mamma og pappa vet nå ingenting.

Hun hjalp meg med nr. Jeg kunne ringe, psykolog, osv. Alt jeg trengte iallefall..

Du må bare huske på at selv om hun er skolehelsesøster, så er også skolehelsesøstera sånn rådgiver, og de har taushetsplikt.. Helsesøstera har også vanlig utdanning som vanlige leger/helsesøstre/rådgivere/ you name it, eneste forskjell er at hun jobber på skolen din..

Håper alt ordner seg hjemme hos deg.

Dette hørtes langt fra bra ut :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei!

Håper du får orden på det. Dette er en ganske vanskelig siuasjon du er i da.

Men du må også tenke på deg selv litt her. Du kan jo ikke leve under slike forhold.

Du kommer til å slite deg ut.

I såfall, finn en du kan snakke med. Det hjelper deg kanskje å få ALT ut!

:( Lykke til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wææ! De foreldrene dine trenger hjelp, og du trenger å komme unna dem! :( Du har fått masse gode råd her, å du bør virkelig snakke med noen som kan hjelpe deg!

Håper virkelig ting ordner seg! kan ikke være lett å ha det slik! *klemmepå*

EDIT: Må bare legge til: barnevernet er de snilleste i verden! og de sender deg ikke nødvendigvis bort, de hjelper heller deg og familien din med problemene deres! ;) og er du først i papirene til barnevernet får du (om du vil, siden du er konfirmert) oppfølging til du er atten (trur jeg,,hvertfall ikke noe før det), uten forpliktelser osv. det er en trygghet det er du som bestemmer om du vil bruke! :P og ja, jeg snakker av erfaring, er like gammel som deg og snakker med barnevernet måndtlig :P ikke om de samme problemene som deg da, her sjekker de bare om jeg har det bra. de har også taushetsplikt hvilket betyr at om du bare vil prate, så trenger ikke foreldrene dine å vite det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er gale, men heldigvis har jeg en kjempe god kompis som støtter meg. Han sier jeg bare skal si i fra hvis de gjør meg noe. Han har vært utsatt for det samme selv. Han har til og med kjefta opp pappa. Stoler 100% på han. Faren hans kommer i fengsel hvis han slår flere ganger.

I dag sa mamma og pappa at det er JEG som trenger hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorer de. Prøv å ikke provoser de for tideligvis er det noe som feiler dem. Det kommer nok til å ordne seg.

Her er noen gratis telefoner (tror de fleste er gratis)

Barn og Unges Kontakttelefon

800 33 321

Med Hjelp til Unge i alvorlige livskriser HULK

Fjøsangerv. 103 A, 5073 Bergen 55 29 03 84

Krise og Hjelpetelefon for Barn og Familie i Barnevernsaker

Holtet 16, 1368 Stabekk 67 58 01 70

SOS krise telefon: 815 33 300 er en døgnåpen krisetelefon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...