Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Hilde90

Recommended Posts

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengere. Mamma og pappa er helt gale!

På tirsdag kom jeg en halv time forseint hjem, og da slo pappa til meg, jeg var helt rød på kinnet. Jeg blei livredd å løp ut, var ute til klokka 4:30.

Og før det har pappa slått til meg for at jeg overnatta hos ei venninne. Mamma dro ei dyne over hode på meg så jeg ikke fikk puste, og hun har til og med trua meg med kniv, pga av at det mangla 2 dvd filmer i hylla hennes!

De klager hele tiden på vennene mine, kaller de masse stygt og sånt. Jeg er redd for å være hjemme. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er glad i pappa, selv om han slår til meg. Men mamma har jeg aldri likt.

Jeg vil ikke ringe politiet for da blir barnevernet innblanna, og jeg vil ikke bli sendt bort her i fra. Helsesøstra her kan man ikke stole på.

Hva i allverden skal jeg gjøre? Jeg greier ikke å ha det slikt lengere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... Det kan ikke være bra å være redd hjemme.

Men du burde absolutt gjøre noe med det, ingen voksene har lov til å slå eller true barna sine(eller hvem som helst sine barn)! Er det ingen voksene du stoler på som du kan snakke med? Lærere, rådgivere på skolen, en tante, onkel eller lignende? Jeg skjønner at du er glad i faren din, men du kan ikke ha det slikt. Jeg synes du skal snakke med barnevernet/politiet, for din egen del, kanskje dere finner en løsning. Det er vanskelig siden de er forreldrene dine, men du må ikke godta at faren din slår deg og moren din nesten kveler deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du skal få snakket med en barnevernspedagog. De har utdanning og erfaring til å komme med gode å faglige råd. De kommer til å ta mye hensyn til dine ønsker og behov. Jeg anbefaler deg til å ta kontakt med barnevernet eller ev. familievernkontoret ( der har de både psykologer, rådgivere å barnevernpedagoger). Når det har blitt så alvorlig som du beskriver så syns jeg du burde ta kontakt med fagpersoner som kan hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må være en forferdelig situasjon.

Hvis jeg var deg ville jeg ha kontaktet barnevernet, for denne situasjonen er jo tydeligvis ikke holdbar. Du kan jo ikke ha det slik som du har det nå.

Du kan også prøve å ringe Barn og Unges kontakttelefon, jeg tror de er flinke til å gi råd.

Håper du finner en løsning her, for dette virket ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læreren din eller rådgiveren på skolen kan sette deg i kontakt med PPT i distriktet ditt. Disse er psykologer og har rimelig god taushetsplikt, og kan vurdere sammen med deg hva som er best å gjøre og kan evt. henvise deg videre. I motsetning til skolen som ofte tar veldig hensyn til foreldrene, så er PPT mer "utenfor" og på din/klientens side. Spørs jo litt hvor gammel du er selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læreren din eller rådgiveren på skolen kan sette deg i kontakt med PPT i distriktet ditt. Disse er psykologer og har rimelig god taushetsplikt, og kan vurdere sammen med deg hva som er best å gjøre og kan evt. henvise deg videre. I motsetning til skolen som ofte tar veldig hensyn til foreldrene, så er PPT mer "utenfor" og på din/klientens side. Spørs jo litt hvor gammel du er selvfølgelig.

Det er absolutt ingen lærere jeg stoler på.

Jeg er 15 år, blir 16 til høsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt ingen lærere jeg stoler på.

Jeg er 15 år, blir 16 til høsten.

Da har du en del rettigheter. Du kan be læreren din sette deg i kontakt med PPtjenesten. De skal det om du spør. Min oppfatning er at mange lærere "styrer" mye og gjør ting de tenker er "sikkert lurt" litt overilt og prater mye også. PPT har streng taushetsplikt og kan ikke sette i gang og styre over hodet på deg med mindre det gjelder yngre barn/unge eller lovbrudd og stor risiko. Så da kan du snakke med noen som har greie på slikt uten risikoen med at noen gjør noe du ikke vil. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en i familien du stoler på, eldre søsken, tante, onkel, kusine, eller blir det vanskelig i forhold til dine foreldre?

Vet du hvem som er fastlegen din, kunne det vært en mulighet?

Finnes det en mulighet for at helsesøster eller rådgiver kan sette deg i kontakt med PPT uten at du trenger legge fram hele saken? Du kan evt si du er deppa og sliten og trenger en prat eller tre, med en gang du er inne i PPT har de taushetsplikt og vet hva de driver med.

Evt kan du ringe en "nødtelefon", det finnes flere slike, Mental Helse har, det finnes en for barn og unge osv.

Det er ikke riktig at noen slår, det skal ikke være sånn, og det er overhode ikke din feil.

Masse lykke til, så er vi på Sonen de samme gamle uansett hvor veien fører.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det en mulighet for at helsesøster eller rådgiver kan sette deg i kontakt med PPT uten at du trenger legge fram hele saken?

Ja, lærer/helsesøster/skolerådgiver har ikke noe med det. De spør sikkert, men du trenger ikke svare. Det holder å si at du har et personlig problem og vil snakke med PPT. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir mest sannsynlig å flytte til høsten. Så hvis de slår meg eller noe sånt igjen så skal jeg ta kontakt med rådgiver eller noe sånt.

Mamma kommer veldig ofte med trusler om at hun skal kappe hode av meg, slå meg ihjel og sånt. Selv om hun forhåpentligvis ikke gjør det så føler jeg meg ikke så trygg på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir mest sannsynlig å flytte til høsten. Så hvis de slår meg eller noe sånt igjen så skal jeg ta kontakt med rådgiver eller noe sånt.

Mamma kommer veldig ofte med trusler om at hun skal kappe hode av meg, slå meg ihjel og sånt. Selv om hun forhåpentligvis ikke gjør det så føler jeg meg ikke så trygg på henne.

Er tydelig at hun trenger hjelp hun også... Håper du klarer å holde ut, jo før du får gjort noe med ting jo bedre, men ta det i ditt tempo så du ikke føler deg overkjørt. Skjer det noe kritisk så ta kontakt med politi eller ambulanse med en gang.

Masse lykke til, sender noen klemmer din vei om du vil ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har min dypeste medfølelse.

Ser at du har fått mange gode råd her inne og håper du vil følge noen av dem dersom det blir verre for deg . For meg er det helt tydelig at foreldrene dine har problemer, man skal aldri mishandle eller true barna sine, det er faktisk ikke lov i Norge!

Siden du er såpass gammel blir det i hvert fall noe enklere, siden du har flere rettigheter og argument for å flytte hjemmefra grunnet utdanning og lignende (noe jeg virkelig håper at du gjennomfører)

Ellers så kan jeg si at folkene hos PPT er fantastisk flinke og tillitsvekkende og at de er nøye med å overholde taushetsplikten sin.

Jeg tror også at mange her inne vil stille opp for deg hvis du trenger det.

Jeg stiller meg i hvert fall til disposisjon.

Klem fra Christine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg blir trist av å lese at du må oppleve det her :o

Jeg håper Virkelig du følger rådene som du har blitt gitt her, for etter det jeg leser så er det virkelig ting du ikke burde bli utsatt for...

Jeg håper du finner noen å snakke med, selv om det oftest er lettere å si ting når man skriver det, så er det bedre å snakke med noen...

Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg håper at ting kommer til å bedre seg for deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si en ting..

Helsesøstera på skolen har taushetsplikt. Jeg hadde en situasjon her i sommer, ikke noe med foreldre men det er ganske sånn alvorlig opplegg, (dette kan vi ta mer på pm om du ønsker) uansett, foreldre har egentlig rett i å vite det, men hun sa til meg at hun hadde ikke lov å si det til noen uansett..

Vet jo så klart ikke om det bare va noe hun sa men mamma og pappa vet nå ingenting.

Hun hjalp meg med nr. Jeg kunne ringe, psykolog, osv. Alt jeg trengte iallefall..

Du må bare huske på at selv om hun er skolehelsesøster, så er også skolehelsesøstera sånn rådgiver, og de har taushetsplikt.. Helsesøstera har også vanlig utdanning som vanlige leger/helsesøstre/rådgivere/ you name it, eneste forskjell er at hun jobber på skolen din..

Håper alt ordner seg hjemme hos deg.

Dette hørtes langt fra bra ut :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei!

Håper du får orden på det. Dette er en ganske vanskelig siuasjon du er i da.

Men du må også tenke på deg selv litt her. Du kan jo ikke leve under slike forhold.

Du kommer til å slite deg ut.

I såfall, finn en du kan snakke med. Det hjelper deg kanskje å få ALT ut!

:( Lykke til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wææ! De foreldrene dine trenger hjelp, og du trenger å komme unna dem! :( Du har fått masse gode råd her, å du bør virkelig snakke med noen som kan hjelpe deg!

Håper virkelig ting ordner seg! kan ikke være lett å ha det slik! *klemmepå*

EDIT: Må bare legge til: barnevernet er de snilleste i verden! og de sender deg ikke nødvendigvis bort, de hjelper heller deg og familien din med problemene deres! ;) og er du først i papirene til barnevernet får du (om du vil, siden du er konfirmert) oppfølging til du er atten (trur jeg,,hvertfall ikke noe før det), uten forpliktelser osv. det er en trygghet det er du som bestemmer om du vil bruke! :P og ja, jeg snakker av erfaring, er like gammel som deg og snakker med barnevernet måndtlig :P ikke om de samme problemene som deg da, her sjekker de bare om jeg har det bra. de har også taushetsplikt hvilket betyr at om du bare vil prate, så trenger ikke foreldrene dine å vite det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er gale, men heldigvis har jeg en kjempe god kompis som støtter meg. Han sier jeg bare skal si i fra hvis de gjør meg noe. Han har vært utsatt for det samme selv. Han har til og med kjefta opp pappa. Stoler 100% på han. Faren hans kommer i fengsel hvis han slår flere ganger.

I dag sa mamma og pappa at det er JEG som trenger hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorer de. Prøv å ikke provoser de for tideligvis er det noe som feiler dem. Det kommer nok til å ordne seg.

Her er noen gratis telefoner (tror de fleste er gratis)

Barn og Unges Kontakttelefon

800 33 321

Med Hjelp til Unge i alvorlige livskriser HULK

Fjøsangerv. 103 A, 5073 Bergen 55 29 03 84

Krise og Hjelpetelefon for Barn og Familie i Barnevernsaker

Holtet 16, 1368 Stabekk 67 58 01 70

SOS krise telefon: 815 33 300 er en døgnåpen krisetelefon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...