Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Hilde90

Recommended Posts

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengere. Mamma og pappa er helt gale!

På tirsdag kom jeg en halv time forseint hjem, og da slo pappa til meg, jeg var helt rød på kinnet. Jeg blei livredd å løp ut, var ute til klokka 4:30.

Og før det har pappa slått til meg for at jeg overnatta hos ei venninne. Mamma dro ei dyne over hode på meg så jeg ikke fikk puste, og hun har til og med trua meg med kniv, pga av at det mangla 2 dvd filmer i hylla hennes!

De klager hele tiden på vennene mine, kaller de masse stygt og sånt. Jeg er redd for å være hjemme. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er glad i pappa, selv om han slår til meg. Men mamma har jeg aldri likt.

Jeg vil ikke ringe politiet for da blir barnevernet innblanna, og jeg vil ikke bli sendt bort her i fra. Helsesøstra her kan man ikke stole på.

Hva i allverden skal jeg gjøre? Jeg greier ikke å ha det slikt lengere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... Det kan ikke være bra å være redd hjemme.

Men du burde absolutt gjøre noe med det, ingen voksene har lov til å slå eller true barna sine(eller hvem som helst sine barn)! Er det ingen voksene du stoler på som du kan snakke med? Lærere, rådgivere på skolen, en tante, onkel eller lignende? Jeg skjønner at du er glad i faren din, men du kan ikke ha det slikt. Jeg synes du skal snakke med barnevernet/politiet, for din egen del, kanskje dere finner en løsning. Det er vanskelig siden de er forreldrene dine, men du må ikke godta at faren din slår deg og moren din nesten kveler deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du skal få snakket med en barnevernspedagog. De har utdanning og erfaring til å komme med gode å faglige råd. De kommer til å ta mye hensyn til dine ønsker og behov. Jeg anbefaler deg til å ta kontakt med barnevernet eller ev. familievernkontoret ( der har de både psykologer, rådgivere å barnevernpedagoger). Når det har blitt så alvorlig som du beskriver så syns jeg du burde ta kontakt med fagpersoner som kan hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må være en forferdelig situasjon.

Hvis jeg var deg ville jeg ha kontaktet barnevernet, for denne situasjonen er jo tydeligvis ikke holdbar. Du kan jo ikke ha det slik som du har det nå.

Du kan også prøve å ringe Barn og Unges kontakttelefon, jeg tror de er flinke til å gi råd.

Håper du finner en løsning her, for dette virket ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læreren din eller rådgiveren på skolen kan sette deg i kontakt med PPT i distriktet ditt. Disse er psykologer og har rimelig god taushetsplikt, og kan vurdere sammen med deg hva som er best å gjøre og kan evt. henvise deg videre. I motsetning til skolen som ofte tar veldig hensyn til foreldrene, så er PPT mer "utenfor" og på din/klientens side. Spørs jo litt hvor gammel du er selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læreren din eller rådgiveren på skolen kan sette deg i kontakt med PPT i distriktet ditt. Disse er psykologer og har rimelig god taushetsplikt, og kan vurdere sammen med deg hva som er best å gjøre og kan evt. henvise deg videre. I motsetning til skolen som ofte tar veldig hensyn til foreldrene, så er PPT mer "utenfor" og på din/klientens side. Spørs jo litt hvor gammel du er selvfølgelig.

Det er absolutt ingen lærere jeg stoler på.

Jeg er 15 år, blir 16 til høsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt ingen lærere jeg stoler på.

Jeg er 15 år, blir 16 til høsten.

Da har du en del rettigheter. Du kan be læreren din sette deg i kontakt med PPtjenesten. De skal det om du spør. Min oppfatning er at mange lærere "styrer" mye og gjør ting de tenker er "sikkert lurt" litt overilt og prater mye også. PPT har streng taushetsplikt og kan ikke sette i gang og styre over hodet på deg med mindre det gjelder yngre barn/unge eller lovbrudd og stor risiko. Så da kan du snakke med noen som har greie på slikt uten risikoen med at noen gjør noe du ikke vil. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en i familien du stoler på, eldre søsken, tante, onkel, kusine, eller blir det vanskelig i forhold til dine foreldre?

Vet du hvem som er fastlegen din, kunne det vært en mulighet?

Finnes det en mulighet for at helsesøster eller rådgiver kan sette deg i kontakt med PPT uten at du trenger legge fram hele saken? Du kan evt si du er deppa og sliten og trenger en prat eller tre, med en gang du er inne i PPT har de taushetsplikt og vet hva de driver med.

Evt kan du ringe en "nødtelefon", det finnes flere slike, Mental Helse har, det finnes en for barn og unge osv.

Det er ikke riktig at noen slår, det skal ikke være sånn, og det er overhode ikke din feil.

Masse lykke til, så er vi på Sonen de samme gamle uansett hvor veien fører.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det en mulighet for at helsesøster eller rådgiver kan sette deg i kontakt med PPT uten at du trenger legge fram hele saken?

Ja, lærer/helsesøster/skolerådgiver har ikke noe med det. De spør sikkert, men du trenger ikke svare. Det holder å si at du har et personlig problem og vil snakke med PPT. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir mest sannsynlig å flytte til høsten. Så hvis de slår meg eller noe sånt igjen så skal jeg ta kontakt med rådgiver eller noe sånt.

Mamma kommer veldig ofte med trusler om at hun skal kappe hode av meg, slå meg ihjel og sånt. Selv om hun forhåpentligvis ikke gjør det så føler jeg meg ikke så trygg på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir mest sannsynlig å flytte til høsten. Så hvis de slår meg eller noe sånt igjen så skal jeg ta kontakt med rådgiver eller noe sånt.

Mamma kommer veldig ofte med trusler om at hun skal kappe hode av meg, slå meg ihjel og sånt. Selv om hun forhåpentligvis ikke gjør det så føler jeg meg ikke så trygg på henne.

Er tydelig at hun trenger hjelp hun også... Håper du klarer å holde ut, jo før du får gjort noe med ting jo bedre, men ta det i ditt tempo så du ikke føler deg overkjørt. Skjer det noe kritisk så ta kontakt med politi eller ambulanse med en gang.

Masse lykke til, sender noen klemmer din vei om du vil ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har min dypeste medfølelse.

Ser at du har fått mange gode råd her inne og håper du vil følge noen av dem dersom det blir verre for deg . For meg er det helt tydelig at foreldrene dine har problemer, man skal aldri mishandle eller true barna sine, det er faktisk ikke lov i Norge!

Siden du er såpass gammel blir det i hvert fall noe enklere, siden du har flere rettigheter og argument for å flytte hjemmefra grunnet utdanning og lignende (noe jeg virkelig håper at du gjennomfører)

Ellers så kan jeg si at folkene hos PPT er fantastisk flinke og tillitsvekkende og at de er nøye med å overholde taushetsplikten sin.

Jeg tror også at mange her inne vil stille opp for deg hvis du trenger det.

Jeg stiller meg i hvert fall til disposisjon.

Klem fra Christine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg blir trist av å lese at du må oppleve det her :o

Jeg håper Virkelig du følger rådene som du har blitt gitt her, for etter det jeg leser så er det virkelig ting du ikke burde bli utsatt for...

Jeg håper du finner noen å snakke med, selv om det oftest er lettere å si ting når man skriver det, så er det bedre å snakke med noen...

Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg håper at ting kommer til å bedre seg for deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si en ting..

Helsesøstera på skolen har taushetsplikt. Jeg hadde en situasjon her i sommer, ikke noe med foreldre men det er ganske sånn alvorlig opplegg, (dette kan vi ta mer på pm om du ønsker) uansett, foreldre har egentlig rett i å vite det, men hun sa til meg at hun hadde ikke lov å si det til noen uansett..

Vet jo så klart ikke om det bare va noe hun sa men mamma og pappa vet nå ingenting.

Hun hjalp meg med nr. Jeg kunne ringe, psykolog, osv. Alt jeg trengte iallefall..

Du må bare huske på at selv om hun er skolehelsesøster, så er også skolehelsesøstera sånn rådgiver, og de har taushetsplikt.. Helsesøstera har også vanlig utdanning som vanlige leger/helsesøstre/rådgivere/ you name it, eneste forskjell er at hun jobber på skolen din..

Håper alt ordner seg hjemme hos deg.

Dette hørtes langt fra bra ut :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei!

Håper du får orden på det. Dette er en ganske vanskelig siuasjon du er i da.

Men du må også tenke på deg selv litt her. Du kan jo ikke leve under slike forhold.

Du kommer til å slite deg ut.

I såfall, finn en du kan snakke med. Det hjelper deg kanskje å få ALT ut!

:( Lykke til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wææ! De foreldrene dine trenger hjelp, og du trenger å komme unna dem! :( Du har fått masse gode råd her, å du bør virkelig snakke med noen som kan hjelpe deg!

Håper virkelig ting ordner seg! kan ikke være lett å ha det slik! *klemmepå*

EDIT: Må bare legge til: barnevernet er de snilleste i verden! og de sender deg ikke nødvendigvis bort, de hjelper heller deg og familien din med problemene deres! ;) og er du først i papirene til barnevernet får du (om du vil, siden du er konfirmert) oppfølging til du er atten (trur jeg,,hvertfall ikke noe før det), uten forpliktelser osv. det er en trygghet det er du som bestemmer om du vil bruke! :P og ja, jeg snakker av erfaring, er like gammel som deg og snakker med barnevernet måndtlig :P ikke om de samme problemene som deg da, her sjekker de bare om jeg har det bra. de har også taushetsplikt hvilket betyr at om du bare vil prate, så trenger ikke foreldrene dine å vite det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er gale, men heldigvis har jeg en kjempe god kompis som støtter meg. Han sier jeg bare skal si i fra hvis de gjør meg noe. Han har vært utsatt for det samme selv. Han har til og med kjefta opp pappa. Stoler 100% på han. Faren hans kommer i fengsel hvis han slår flere ganger.

I dag sa mamma og pappa at det er JEG som trenger hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorer de. Prøv å ikke provoser de for tideligvis er det noe som feiler dem. Det kommer nok til å ordne seg.

Her er noen gratis telefoner (tror de fleste er gratis)

Barn og Unges Kontakttelefon

800 33 321

Med Hjelp til Unge i alvorlige livskriser HULK

Fjøsangerv. 103 A, 5073 Bergen 55 29 03 84

Krise og Hjelpetelefon for Barn og Familie i Barnevernsaker

Holtet 16, 1368 Stabekk 67 58 01 70

SOS krise telefon: 815 33 300 er en døgnåpen krisetelefon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...