Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette gjelder en liten hund av miniatyrrase. Hunden er nå 5 år gammel. Tispa er omplasseringshund  og jeg overtok henne da hun var ca 2 år. Så vidt jeg vet, har hun aldri fått noen form for medisiner eller vært behandlet for noe tidligere.  Hunden var ved overtagelse i vel godt hold men livlig og glad. Kraftig pels ( rase som feller pelsen normalt, altså ingen trimme/klipperase) og hun var alltid ivrig på og  være med ut på tur. 

Hun har alltid vært matglad og selv kraftig økning i mosjon, i forhold til hva hun var vant med, ga ingen vektnedgang. 

For omtrent ett år siden, begynte hun og bli dorskere, tynnere i pelsen og tidvis kløe på lår( begge sider). Hun har også ganske stort bukomfang. Etter en tid begynte jeg og mistenke at det kunne dreie seg om cushing eller hypotyreose. Hun har dog så vidt jeg kan se, ingen økt drikkelyst. Det mest påfallende er den manglende lysten til å gå tur/ sover mye og den tynnere pelsen, i forhold til tidligere. 

Etter og ha lest en hel del om både cushing og hypotyreose, så sitter jeg igjen med det inntrykket at det er ikke så helt enkelt og diagnostisere disse sykdommene og i tillegg er det fare for feildiagnostisering og følgene feilmedisinering.. 

Tyroxin nivåene er tydeligvis også varierende, alt etter rase, alder og diverse andre ting. 

På grunn av de ovennevnte årsaker og at veterinærutbudet her er litt begrenset ( den ene klinikken har vel kanskje ikke det nødvendige kunnskapsnivået, den andre klinikken har nok antagelig noe mer kunnskap men er også nokså 'triggerhappy' når det kommer til behandlinger) pluss at jeg har sett en hund i omgangskretsen som ble behandlet for cushing.. (For å si det slik, resultatet var ikke tillitvekkende.. ) har jeg ikke fått hunden undersøkt ennå. 

Jeg har dog kommet til at nå skal hunden undersøkes men det kunne vært interessant og få innspill fra andre ( både veterinærer og 'private') før jeg drar. 

Personlig heller jeg mest til hypotyreose , skal man dømme etter de symptomer hunden har. Hvis veterinæren skulle være enig og man starter en behandling med tyroxin og det likevel viser seg at det ikke er hypotyreose, hvor stor skadevirkning vil en slik behandling ha? Jeg er selvfølgelig klar over at det vil avhenge av både mengde og lengde på eventuell behandling. 

Skrevet

Det ble litt rotete skrevet men jeg håper det viktigste kom frem .. Medfører forresten Cushing alltid økt drikkelyst?  Jeg glemte forresten og  skrive, at selv om hun nå svært sjelden vil bli med ut på tur, så kan hun med lange mellomrom, plutselig ville være med ut. 

Huden virker forresten heller ikke tynnere enn  normalt, jeg vil vel heller si at den muligens er noe tykkere enn normalt.  

Interessert i svar fra alle med erfaringer med de ovennevnte sykdommer. 

En veterinær akrev forresten t det ikke var uvanlig at hypotyreose og cushing opptrådte sammen.. I så fall gjør det jo ikke saken noe enklere..:/

 

 

Skrevet

Om du starter å medisinere for Hypothyreose så må du fortsette livet ut .  Så da spiller det egentlig ingen rolle om det var feil diagnose i utgangspunktet . 

Skrevet

Jeg er klar over virkningen på hundens egen produksjon av tyroxin ved tilførsel utenfra. Det som bekymrer meg, er at hunden kan fremvise en falsk positiv reaksjon på eventuell tilførsel av tyroxin.. Det vil jo i realiteten si at hunden kan tilsynelatende reagere positivt på tyroxintilførsel, selv om den i utgangspunktet ikke hadde hypotyreose.. 

Hvis man gradvis senker doseringen, vil ikke kroppens egen produksjon øke? 

Skrevet
8 minutter siden, QUEST skrev:

 

Hvis man gradvis senker doseringen, vil ikke kroppens egen produksjon øke? 

Nei. Det vil den ikke , det er derfor du må fortsette å medisinere. 

Skrevet

Min hund utviklet cushings, han fikk hyperkeratose, oppsvulmet buk, papirhud, matt pels, sopp i ørene, veldig sliten hele tiden, deprimert, reagerte sterkere på ting han tidligere ikke hadde vært redd for osv. 
Lever og nyreverdiene hans ble forhøyede, hvite blodlegemer var ekstremt lave - hypertyreose skal ikke påvirke nivået av hvite blodceller. Men du får testet T3 og T4 og TSH

Har hunden din cushings så er det veldig alvorlig og den trenger behandling raskt!

Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Dette gjelder en liten hund av miniatyrrase. Hunden er nå 5 år gammel. Tispa er omplasseringshund  og jeg overtok henne da hun var ca 2 år. Så vidt jeg vet, har hun aldri fått noen form for medisiner eller vært behandlet for noe tidligere.  Hunden var ved overtagelse i vel godt hold men livlig og glad. Kraftig pels ( rase som feller pelsen normalt, altså ingen trimme/klipperase) og hun var alltid ivrig på og  være med ut på tur. 

Hun har alltid vært matglad og selv kraftig økning i mosjon, i forhold til hva hun var vant med, ga ingen vektnedgang. 

For omtrent ett år siden, begynte hun og bli dorskere, tynnere i pelsen og tidvis kløe på lår( begge sider). Hun har også ganske stort bukomfang. Etter en tid begynte jeg og mistenke at det kunne dreie seg om cushing eller hypotyreose. Hun har dog så vidt jeg kan se, ingen økt drikkelyst. Det mest påfallende er den manglende lysten til å gå tur/ sover mye og den tynnere pelsen, i forhold til tidligere. 

Etter og ha lest en hel del om både cushing og hypotyreose, så sitter jeg igjen med det inntrykket at det er ikke så helt enkelt og diagnostisere disse sykdommene og i tillegg er det fare for feildiagnostisering og følgene feilmedisinering.. 

Tyroxin nivåene er tydeligvis også varierende, alt etter rase, alder og diverse andre ting. 

På grunn av de ovennevnte årsaker og at veterinærutbudet her er litt begrenset ( den ene klinikken har vel kanskje ikke det nødvendige kunnskapsnivået, den andre klinikken har nok antagelig noe mer kunnskap men er også nokså 'triggerhappy' når det kommer til behandlinger) pluss at jeg har sett en hund i omgangskretsen som ble behandlet for cushing.. (For å si det slik, resultatet var ikke tillitvekkende.. ) har jeg ikke fått hunden undersøkt ennå. 

Jeg har dog kommet til at nå skal hunden undersøkes men det kunne vært interessant og få innspill fra andre ( både veterinærer og 'private') før jeg drar. 

Personlig heller jeg mest til hypotyreose , skal man dømme etter de symptomer hunden har. Hvis veterinæren skulle være enig og man starter en behandling med tyroxin og det likevel viser seg at det ikke er hypotyreose, hvor stor skadevirkning vil en slik behandling ha? Jeg er selvfølgelig klar over at det vil avhenge av både mengde og lengde på eventuell behandling. 

I forhold til hypothyreose, så er det egentlig ikke så vanskelig. TgAA og T4 er rimelige sikre indikatorer på at det er noe trøbbel med stoffskiftet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...