Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette gjelder en liten hund av miniatyrrase. Hunden er nå 5 år gammel. Tispa er omplasseringshund  og jeg overtok henne da hun var ca 2 år. Så vidt jeg vet, har hun aldri fått noen form for medisiner eller vært behandlet for noe tidligere.  Hunden var ved overtagelse i vel godt hold men livlig og glad. Kraftig pels ( rase som feller pelsen normalt, altså ingen trimme/klipperase) og hun var alltid ivrig på og  være med ut på tur. 

Hun har alltid vært matglad og selv kraftig økning i mosjon, i forhold til hva hun var vant med, ga ingen vektnedgang. 

For omtrent ett år siden, begynte hun og bli dorskere, tynnere i pelsen og tidvis kløe på lår( begge sider). Hun har også ganske stort bukomfang. Etter en tid begynte jeg og mistenke at det kunne dreie seg om cushing eller hypotyreose. Hun har dog så vidt jeg kan se, ingen økt drikkelyst. Det mest påfallende er den manglende lysten til å gå tur/ sover mye og den tynnere pelsen, i forhold til tidligere. 

Etter og ha lest en hel del om både cushing og hypotyreose, så sitter jeg igjen med det inntrykket at det er ikke så helt enkelt og diagnostisere disse sykdommene og i tillegg er det fare for feildiagnostisering og følgene feilmedisinering.. 

Tyroxin nivåene er tydeligvis også varierende, alt etter rase, alder og diverse andre ting. 

På grunn av de ovennevnte årsaker og at veterinærutbudet her er litt begrenset ( den ene klinikken har vel kanskje ikke det nødvendige kunnskapsnivået, den andre klinikken har nok antagelig noe mer kunnskap men er også nokså 'triggerhappy' når det kommer til behandlinger) pluss at jeg har sett en hund i omgangskretsen som ble behandlet for cushing.. (For å si det slik, resultatet var ikke tillitvekkende.. ) har jeg ikke fått hunden undersøkt ennå. 

Jeg har dog kommet til at nå skal hunden undersøkes men det kunne vært interessant og få innspill fra andre ( både veterinærer og 'private') før jeg drar. 

Personlig heller jeg mest til hypotyreose , skal man dømme etter de symptomer hunden har. Hvis veterinæren skulle være enig og man starter en behandling med tyroxin og det likevel viser seg at det ikke er hypotyreose, hvor stor skadevirkning vil en slik behandling ha? Jeg er selvfølgelig klar over at det vil avhenge av både mengde og lengde på eventuell behandling. 

Skrevet

Det ble litt rotete skrevet men jeg håper det viktigste kom frem .. Medfører forresten Cushing alltid økt drikkelyst?  Jeg glemte forresten og  skrive, at selv om hun nå svært sjelden vil bli med ut på tur, så kan hun med lange mellomrom, plutselig ville være med ut. 

Huden virker forresten heller ikke tynnere enn  normalt, jeg vil vel heller si at den muligens er noe tykkere enn normalt.  

Interessert i svar fra alle med erfaringer med de ovennevnte sykdommer. 

En veterinær akrev forresten t det ikke var uvanlig at hypotyreose og cushing opptrådte sammen.. I så fall gjør det jo ikke saken noe enklere..:/

 

 

Skrevet

Om du starter å medisinere for Hypothyreose så må du fortsette livet ut .  Så da spiller det egentlig ingen rolle om det var feil diagnose i utgangspunktet . 

Skrevet

Jeg er klar over virkningen på hundens egen produksjon av tyroxin ved tilførsel utenfra. Det som bekymrer meg, er at hunden kan fremvise en falsk positiv reaksjon på eventuell tilførsel av tyroxin.. Det vil jo i realiteten si at hunden kan tilsynelatende reagere positivt på tyroxintilførsel, selv om den i utgangspunktet ikke hadde hypotyreose.. 

Hvis man gradvis senker doseringen, vil ikke kroppens egen produksjon øke? 

Skrevet
8 minutter siden, QUEST skrev:

 

Hvis man gradvis senker doseringen, vil ikke kroppens egen produksjon øke? 

Nei. Det vil den ikke , det er derfor du må fortsette å medisinere. 

Skrevet

Min hund utviklet cushings, han fikk hyperkeratose, oppsvulmet buk, papirhud, matt pels, sopp i ørene, veldig sliten hele tiden, deprimert, reagerte sterkere på ting han tidligere ikke hadde vært redd for osv. 
Lever og nyreverdiene hans ble forhøyede, hvite blodlegemer var ekstremt lave - hypertyreose skal ikke påvirke nivået av hvite blodceller. Men du får testet T3 og T4 og TSH

Har hunden din cushings så er det veldig alvorlig og den trenger behandling raskt!

Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Dette gjelder en liten hund av miniatyrrase. Hunden er nå 5 år gammel. Tispa er omplasseringshund  og jeg overtok henne da hun var ca 2 år. Så vidt jeg vet, har hun aldri fått noen form for medisiner eller vært behandlet for noe tidligere.  Hunden var ved overtagelse i vel godt hold men livlig og glad. Kraftig pels ( rase som feller pelsen normalt, altså ingen trimme/klipperase) og hun var alltid ivrig på og  være med ut på tur. 

Hun har alltid vært matglad og selv kraftig økning i mosjon, i forhold til hva hun var vant med, ga ingen vektnedgang. 

For omtrent ett år siden, begynte hun og bli dorskere, tynnere i pelsen og tidvis kløe på lår( begge sider). Hun har også ganske stort bukomfang. Etter en tid begynte jeg og mistenke at det kunne dreie seg om cushing eller hypotyreose. Hun har dog så vidt jeg kan se, ingen økt drikkelyst. Det mest påfallende er den manglende lysten til å gå tur/ sover mye og den tynnere pelsen, i forhold til tidligere. 

Etter og ha lest en hel del om både cushing og hypotyreose, så sitter jeg igjen med det inntrykket at det er ikke så helt enkelt og diagnostisere disse sykdommene og i tillegg er det fare for feildiagnostisering og følgene feilmedisinering.. 

Tyroxin nivåene er tydeligvis også varierende, alt etter rase, alder og diverse andre ting. 

På grunn av de ovennevnte årsaker og at veterinærutbudet her er litt begrenset ( den ene klinikken har vel kanskje ikke det nødvendige kunnskapsnivået, den andre klinikken har nok antagelig noe mer kunnskap men er også nokså 'triggerhappy' når det kommer til behandlinger) pluss at jeg har sett en hund i omgangskretsen som ble behandlet for cushing.. (For å si det slik, resultatet var ikke tillitvekkende.. ) har jeg ikke fått hunden undersøkt ennå. 

Jeg har dog kommet til at nå skal hunden undersøkes men det kunne vært interessant og få innspill fra andre ( både veterinærer og 'private') før jeg drar. 

Personlig heller jeg mest til hypotyreose , skal man dømme etter de symptomer hunden har. Hvis veterinæren skulle være enig og man starter en behandling med tyroxin og det likevel viser seg at det ikke er hypotyreose, hvor stor skadevirkning vil en slik behandling ha? Jeg er selvfølgelig klar over at det vil avhenge av både mengde og lengde på eventuell behandling. 

I forhold til hypothyreose, så er det egentlig ikke så vanskelig. TgAA og T4 er rimelige sikre indikatorer på at det er noe trøbbel med stoffskiftet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...