Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette gjelder en liten hund av miniatyrrase. Hunden er nå 5 år gammel. Tispa er omplasseringshund  og jeg overtok henne da hun var ca 2 år. Så vidt jeg vet, har hun aldri fått noen form for medisiner eller vært behandlet for noe tidligere.  Hunden var ved overtagelse i vel godt hold men livlig og glad. Kraftig pels ( rase som feller pelsen normalt, altså ingen trimme/klipperase) og hun var alltid ivrig på og  være med ut på tur. 

Hun har alltid vært matglad og selv kraftig økning i mosjon, i forhold til hva hun var vant med, ga ingen vektnedgang. 

For omtrent ett år siden, begynte hun og bli dorskere, tynnere i pelsen og tidvis kløe på lår( begge sider). Hun har også ganske stort bukomfang. Etter en tid begynte jeg og mistenke at det kunne dreie seg om cushing eller hypotyreose. Hun har dog så vidt jeg kan se, ingen økt drikkelyst. Det mest påfallende er den manglende lysten til å gå tur/ sover mye og den tynnere pelsen, i forhold til tidligere. 

Etter og ha lest en hel del om både cushing og hypotyreose, så sitter jeg igjen med det inntrykket at det er ikke så helt enkelt og diagnostisere disse sykdommene og i tillegg er det fare for feildiagnostisering og følgene feilmedisinering.. 

Tyroxin nivåene er tydeligvis også varierende, alt etter rase, alder og diverse andre ting. 

På grunn av de ovennevnte årsaker og at veterinærutbudet her er litt begrenset ( den ene klinikken har vel kanskje ikke det nødvendige kunnskapsnivået, den andre klinikken har nok antagelig noe mer kunnskap men er også nokså 'triggerhappy' når det kommer til behandlinger) pluss at jeg har sett en hund i omgangskretsen som ble behandlet for cushing.. (For å si det slik, resultatet var ikke tillitvekkende.. ) har jeg ikke fått hunden undersøkt ennå. 

Jeg har dog kommet til at nå skal hunden undersøkes men det kunne vært interessant og få innspill fra andre ( både veterinærer og 'private') før jeg drar. 

Personlig heller jeg mest til hypotyreose , skal man dømme etter de symptomer hunden har. Hvis veterinæren skulle være enig og man starter en behandling med tyroxin og det likevel viser seg at det ikke er hypotyreose, hvor stor skadevirkning vil en slik behandling ha? Jeg er selvfølgelig klar over at det vil avhenge av både mengde og lengde på eventuell behandling. 

Skrevet

Det ble litt rotete skrevet men jeg håper det viktigste kom frem .. Medfører forresten Cushing alltid økt drikkelyst?  Jeg glemte forresten og  skrive, at selv om hun nå svært sjelden vil bli med ut på tur, så kan hun med lange mellomrom, plutselig ville være med ut. 

Huden virker forresten heller ikke tynnere enn  normalt, jeg vil vel heller si at den muligens er noe tykkere enn normalt.  

Interessert i svar fra alle med erfaringer med de ovennevnte sykdommer. 

En veterinær akrev forresten t det ikke var uvanlig at hypotyreose og cushing opptrådte sammen.. I så fall gjør det jo ikke saken noe enklere..:/

 

 

Skrevet

Om du starter å medisinere for Hypothyreose så må du fortsette livet ut .  Så da spiller det egentlig ingen rolle om det var feil diagnose i utgangspunktet . 

Skrevet

Jeg er klar over virkningen på hundens egen produksjon av tyroxin ved tilførsel utenfra. Det som bekymrer meg, er at hunden kan fremvise en falsk positiv reaksjon på eventuell tilførsel av tyroxin.. Det vil jo i realiteten si at hunden kan tilsynelatende reagere positivt på tyroxintilførsel, selv om den i utgangspunktet ikke hadde hypotyreose.. 

Hvis man gradvis senker doseringen, vil ikke kroppens egen produksjon øke? 

Skrevet
8 minutter siden, QUEST skrev:

 

Hvis man gradvis senker doseringen, vil ikke kroppens egen produksjon øke? 

Nei. Det vil den ikke , det er derfor du må fortsette å medisinere. 

Skrevet

Min hund utviklet cushings, han fikk hyperkeratose, oppsvulmet buk, papirhud, matt pels, sopp i ørene, veldig sliten hele tiden, deprimert, reagerte sterkere på ting han tidligere ikke hadde vært redd for osv. 
Lever og nyreverdiene hans ble forhøyede, hvite blodlegemer var ekstremt lave - hypertyreose skal ikke påvirke nivået av hvite blodceller. Men du får testet T3 og T4 og TSH

Har hunden din cushings så er det veldig alvorlig og den trenger behandling raskt!

Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Dette gjelder en liten hund av miniatyrrase. Hunden er nå 5 år gammel. Tispa er omplasseringshund  og jeg overtok henne da hun var ca 2 år. Så vidt jeg vet, har hun aldri fått noen form for medisiner eller vært behandlet for noe tidligere.  Hunden var ved overtagelse i vel godt hold men livlig og glad. Kraftig pels ( rase som feller pelsen normalt, altså ingen trimme/klipperase) og hun var alltid ivrig på og  være med ut på tur. 

Hun har alltid vært matglad og selv kraftig økning i mosjon, i forhold til hva hun var vant med, ga ingen vektnedgang. 

For omtrent ett år siden, begynte hun og bli dorskere, tynnere i pelsen og tidvis kløe på lår( begge sider). Hun har også ganske stort bukomfang. Etter en tid begynte jeg og mistenke at det kunne dreie seg om cushing eller hypotyreose. Hun har dog så vidt jeg kan se, ingen økt drikkelyst. Det mest påfallende er den manglende lysten til å gå tur/ sover mye og den tynnere pelsen, i forhold til tidligere. 

Etter og ha lest en hel del om både cushing og hypotyreose, så sitter jeg igjen med det inntrykket at det er ikke så helt enkelt og diagnostisere disse sykdommene og i tillegg er det fare for feildiagnostisering og følgene feilmedisinering.. 

Tyroxin nivåene er tydeligvis også varierende, alt etter rase, alder og diverse andre ting. 

På grunn av de ovennevnte årsaker og at veterinærutbudet her er litt begrenset ( den ene klinikken har vel kanskje ikke det nødvendige kunnskapsnivået, den andre klinikken har nok antagelig noe mer kunnskap men er også nokså 'triggerhappy' når det kommer til behandlinger) pluss at jeg har sett en hund i omgangskretsen som ble behandlet for cushing.. (For å si det slik, resultatet var ikke tillitvekkende.. ) har jeg ikke fått hunden undersøkt ennå. 

Jeg har dog kommet til at nå skal hunden undersøkes men det kunne vært interessant og få innspill fra andre ( både veterinærer og 'private') før jeg drar. 

Personlig heller jeg mest til hypotyreose , skal man dømme etter de symptomer hunden har. Hvis veterinæren skulle være enig og man starter en behandling med tyroxin og det likevel viser seg at det ikke er hypotyreose, hvor stor skadevirkning vil en slik behandling ha? Jeg er selvfølgelig klar over at det vil avhenge av både mengde og lengde på eventuell behandling. 

I forhold til hypothyreose, så er det egentlig ikke så vanskelig. TgAA og T4 er rimelige sikre indikatorer på at det er noe trøbbel med stoffskiftet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...