Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg spør for ei venninne som er meget usikker på hva hun skal gjøre videre. 

Hun har en jämthund som nå er 10 år, hun har lenge hatt en bilyd på hjertet som nå har forverret seg i tillegg til at hunden nærmest over natta ble "gammel" og mindre aktiv. Hun har nå vært til testing både med det ene og det andre og resultatet er at det hjertet som har blitt verre. Hun er nå anbefalt å gå på hjertemedisin livet ut. Men min venninne som har 5 hunder føler at hun misstrives da hun ikke lenger klarer å henge med 100% hver dag lenger, og samvittigheten tærer på. 

Så jeg spør for henne, hvor god effekt vil en slik hjertemedisin ha? Hva om hun glemmer den en dag? Dette er jo en forholdsvis dyr medisin som forsikring ikke dekker pga alder. Hvor lenge vil hun egentlig ha det godt? Hvor lenge går det før hun blir verre allikevel? 

Skrevet

Det er sånt veterinæren kan svare best på :) Men generelt er det veldig individuelt hvordan noen medisiner fungerer. Jeg har hørt om og sett hunder som har blitt som valper igjen og jeg har sett hunder der medisinene ikke har gitt noen veldig merkbar effekt. Hvor lenge medisinene vil fungere er det heller ikke lett å si. Noen kan leve på medisiner i årevis og noen lever bare noen måneder lengre. Helt umulig å si uten å prøve.

Men en 10 år gammel hund er uansett gammel.

Hadde det vært min hund og den ikke hadde andre plager hadde jeg prøvd med medisiner en stund. Også hadde jeg gitt streng beskjed til veterinæren om at h*n må si ifra om når h*n mener at dette ikke går rett vei.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Joda, men vi sitter med ett inntrykk av at veterinæren kanskje ser forbi alderen litt.

Det verste for eier er nok det at hun plutselig ikke klarte å holde tempo over natta nærmest.

Hun har spurt meg om hva jeg ville gjort, men jeg er ikke rett person å spørre fordi jeg er så glad i den hunden at jeg har tilbytt meg å ta henne siden jeg er syk og ikke har noe hundespann [emoji38] så her får hun ikke følelsen av å være utafor..

Men jeg hadde heller ikke gått for den i en alder av 10 år selv om vi er bestevenner :)

Sent fra min SM-J500FN via Tapatalk

Skrevet

Hvis eier går og har dårlig samvittighet for at hunden ikke trives med det nivået av aktivitet den klarer eller liknende hadde det for meg vært det rette å avlive. Da er det sannsynligvis noe eier ser/kjenner på som ikke er like lett for noen som ikke kjenner hunden å oppfatte.

Men jeg hadde nok prøvd medisiner en liten stund først.

Sannsynligvis vil ikke hunden komme tilbake til ett nivå som gjør at den kan gå i spann om det er det eier driver med. Men normal aktivitet med lengre turer uten den ekstra anstrengelsen vil nok kunne gå om medisinene funker.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Ja, det er ikke lett. Det er innimellom kanskje vanskelig å klare å legge det menneskelige ved det nok til sides når det kommer til gullungen i flokken. Hun kommer på besøk til meg neste helg, kanskje jeg ser det med mine egne øyne. Hun kommer jo mest for at jeg skal få si hadet i tilfelle. 

Jeg har ALDRI virkelig grått for at noen sin andre hund skal bli borte, og hvertfall aldri en jämthund. Spesielt hele opplegget. Hun er utrolig dyktig med å gi hundene sine det de trenger så alle er så himla avbalanserte og rolige :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...