Når blir valpen skikkelig glad i meg?

[elisamal]

Jeg lurer på hvor lang tid det tar før valpen blir skikkelig knyttet til meg. Jeg har hatt den i to dager nå. Jeg leker en del med den og koser. Men den blir veldig glad når den får hilse på fremmede. Jeg vet at dette ligger i rasens natur (Flat Coated Retriever), men det er nesten litt sårende. For jeg føler ikke at den blir noe spesielt glad for være med meg. Har dere noen erfaringer eller tanker?

[Bananen]

Skjønner ikke hva du mener eller vil frem til, tror jeg? Ja, rasen er happy-go-lucky av natur, men de hviler når de trenger det uten å mase på deg hele tiden. Du har en valp, de sover mye ...

[Sprettballen]

Det må du ikke tenke på. Du har bare hatt den i to dager, å knytte bånd tar ofte litt tid. Min whippet var(og er enda) veldig glad i fremmede og hun har ingen problemer med å være med folk uten meg. Da jeg i sommer satte av henne og den andre hunden min hos noen som skulle passe dem, så brydde hun seg katta om at jeg dro. Hun var jo glad for å se meg når jeg kom og henta de igjen, men hun hadde hatt det veldig kjekt der hun var og var ikke noe videre villig til å bli med meg hjem. Hun er en ganske selvstendig type, og det er bra! Jeg fikk mer vondt av å dra fra dem pga. den voksne min, som prøvde å stikke etter bilen vår når vi dro.

Det at din valp er glad i fremmede betyr ikke at den ikke er glad i deg. Den er vant med å se deg og fremmede representerer noe mer spennende. Sånn er det bare. Båndet dere i mellom kommer til å utvikles over tid, nå er du en veldig ny person i livet til hunden. Du skal være glad du har en hund som er glad i fremmede, det er veldig kjedelig å ha det motsatte.

Jeg fikk meg en overraskelse når jeg henta whippeten, for når vi var ute var hun mer interessert i alt annet enn meg. Hun kunne gjerne stikke en tur alene som 8 uker gammel om jeg ikke fulgte med. I motsetning til den voksne jeg har, som knapt gikk en halvmeter i fra meg ute når hun var liten valp. Nå er whippeten akkurat passert året og vi har veldig god kontakt. Jeg måtte gjøre meg verdt å holde seg i nærheten av når hun var liten, for hun var så utrolig trygg på miljøet og seg selv, og det er faktisk kjempebra.

[elisamal]

Akkurat nå, Bananen skrev:

Skjønner ikke hva du mener eller vil frem til, tror jeg? Ja, rasen er happy-go-lucky av natur, men de hviler når de trenger det uten å mase på deg hele tiden. Du har en valp, de sover mye ...

Det kan godt hende at jeg bare er en veldig engstelig nybakt hundemamma. 

[Lillekrapyl]

Jeg har også en happy-go-lucky type hund. 

Hun elsker alt og alle. Da snakker vi om andre mennesker, andre hunder, katter osv.

Tror hun like greit hadde blitt med noen fremmede hjem

Men ser positivt på det jeg, å ha en trygg og sosial hund.

[elisamal]

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Det må du ikke tenke på. Du har bare hatt den i to dager, å knytte bånd tar ofte litt tid. Min whippet var(og er enda) veldig glad i fremmede og hun har ingen problemer med å være med folk uten meg. Da jeg i sommer satte av henne og den andre hunden min hos noen som skulle passe dem, så brydde hun seg katta om at jeg dro. Hun var jo glad for å se meg når jeg kom og henta de igjen, men hun hadde hatt det veldig kjekt der hun var og var ikke noe videre villig til å bli med meg hjem. Hun er en ganske selvstendig type, og det er bra! Jeg fikk mer vondt av å dra fra dem pga. den voksne min, som prøvde å stikke etter bilen vår når vi dro.

Det at din valp er glad i fremmede betyr ikke at den ikke er glad i deg. Den er vant med å se deg og fremmede representerer noe mer spennende. Sånn er det bare. Båndet dere i mellom kommer til å utvikles over tid, nå er du en veldig ny person i livet til hunden. Du skal være glad du har en hund som er glad i fremmede, det er veldig kjedelig å ha det motsatte.

Jeg fikk meg en overraskelse når jeg henta whippeten, for når vi var ute var hun mer interessert i alt annet enn meg. Hun kunne gjerne stikke en tur alene som 8 uker gammel om jeg ikke fulgte med. I motsetning til den voksne jeg har, som knapt gikk en halvmeter i fra meg ute når hun var liten valp. Nå er whippeten akkurat passert året og vi har veldig god kontakt. Jeg måtte gjøre meg verdt å holde seg i nærheten av når hun var liten, for hun var så utrolig trygg på miljøet og seg selv, og det er faktisk kjempebra.

Tusen takk for et beroligende svar. Godt å høre om andres erfaringer i denne valpetåka. 

[Snoffe]

Som andre sier så tar det litt tid å knytte bånd   Slapp og og kos deg meg valpen din, så skal du snart se at selv om den liker andre mennesker så er den likevel veldig glad i deg  

Hunden jeg har nå er på mange måter avhengig av meg, han forfølger meg og vil ligge helt inntil meg nesten hele tiden. Likevel så elsker han å være med de andre i familien (eller fremmede) hvis de tar han på tur eller passer han. Syntes innimellom at det er litt trist at han "griner" etter dem (han gjør det når jeg går også), men samtidig så er det så deilig å ha en hund som har det kjekt når andre passer den

Gamle hunden min han ville helst ligge nede i gangen, under en trapp  Hvis han fikk velge hvem han ville ha kos av så valgte han ALLTID alle andre enn meg, så mye for å kjøpe seg en bestevenn liksom  Så han ble tvanskost i ny og ne   Men, jeg viste at han på sin måte var glad i meg. Var alltid meg han valgte når han ble redd. Eller når jeg ble redd så kom han alltid for å se hva som skjedde, og for å slikke meg på hånden før han skulle koses litt på  

Hunder er forskjellige, og det tar litt tid å bygge relasjoner  Gi det tid, kos deg og vær mye med valpen din så vil du merke at det blir bra  

[SandyEyeCandy]

Min hund blir straks sju år, og i dag har det vært en prøvelse å ha henne med på tur. Ikke bare har hun lagt seg ned på alle skyggeflekker hun har funnet og nekta å bli med videre (er ikke så farlig hvor jeg befinner meg hen), hun bare MÅ hilse på alle mennesker som smiler til henne, lager hvinelyder (usedvanlig søt hund) eller som egentlig bare sitter i nærheten av der hun går forbi. Alle mennesker er jo ute kun fordi de venter på henne! Når mora og faren min kommer på besøk kanskje en gang hver fjerde måned (hver for seg, de er ikke sammen), så skriker hun av glede. Når jeg kommer hjem fra jobb, gidder hun å bli med lillesøstra til døra for å si hei, men det er bare noen få vipp på halen å spore (når hun logrer vipper krøllhalen fra side til side over ryggen) og hun er ikke alltid i samme rom som meg når vi er hjemme.

Men vi hører sammen, vi to. Sjøl om Aiko er en ekstremt sjølstendig hund som alltid har vært sånn (jeg kan fortelle mange historier om hvordan hun oppførte seg som valp som ville fått mange atferdsspesialister til å klø seg i hodet), så er det noe med det å lære seg å leve med en sånn hund og ta henne for den hun er, som er utrolig givende. Vi kjenner hverandre veldig godt, og jeg har lært enormt mye om hundeatferd og ikke minst -trening av henne, for ingenting av de typiske triksene funker.

Nå sier jeg ikke at din hund kommer til å bli som min deilige kråke, men at valpen din er happy-go-lucky og søker kontakt med andre er helt naturlig gitt rasen, og at den gjør det, tenker jeg at tyder på at den allerede kjenner seg veldig trygg og fornøyd hos deg. Dere har GOD tid til å bli kjent med hverandre, og så snart dere begynner å trene på ting, så kommer kontakten og ønsket om samarbeide mer naturlig.

Lykke til, og kos deg med skatten din.

[Artemis]

Det er jo typisk retriever da, å være like glad i naboen som eieren sin.

Det er klart det er spennende for valpen å treffe nye fjes! Det betyr ikke at den ikke knytter seg til deg.

[Guest lijenta]

En flat selger seg for en kvart bit av ei pølse og digger alle mennesker. Det blir på en måte omvendt vakthund. Logerer og skal vaske bort den som kommer. Det må du bare venen deg til dem elsker alt og alle. HAr hatt to av sorten.