Gå til innhold
Hundesonen.no

Når blir valpen skikkelig glad i meg?


elisamal
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på hvor lang tid det tar før valpen blir skikkelig knyttet til meg. Jeg har hatt den i to dager nå. Jeg leker en del med den og koser. Men den blir veldig glad når den får hilse på fremmede. Jeg vet at dette ligger i rasens natur (Flat Coated Retriever), men det er nesten litt sårende. For jeg føler ikke at den blir noe spesielt glad for være med meg. Har dere noen erfaringer eller tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må du ikke tenke på. Du har bare hatt den i to dager, å knytte bånd tar ofte litt tid. Min whippet var(og er enda) veldig glad i fremmede og hun har ingen problemer med å være med folk uten meg. Da jeg i sommer satte av henne og den andre hunden min hos noen som skulle passe dem, så brydde hun seg katta om at jeg dro. Hun var jo glad for å se meg når jeg kom og henta de igjen, men hun hadde hatt det veldig kjekt der hun var og var ikke noe videre villig til å bli med meg hjem. Hun er en ganske selvstendig type, og det er bra! Jeg fikk mer vondt av å dra fra dem pga. den voksne min, som prøvde å stikke etter bilen vår når vi dro.

Det at din valp er glad i fremmede betyr ikke at den ikke er glad i deg. Den er vant med å se deg og fremmede representerer noe mer spennende. Sånn er det bare. Båndet dere i mellom kommer til å utvikles over tid, nå er du en veldig ny person i livet til hunden. Du skal være glad du har en hund som er glad i fremmede, det er veldig kjedelig å ha det motsatte.

Jeg fikk meg en overraskelse når jeg henta whippeten, for når vi var ute var hun mer interessert i alt annet enn meg. Hun kunne gjerne stikke en tur alene som 8 uker gammel om jeg ikke fulgte med. I motsetning til den voksne jeg har, som knapt gikk en halvmeter i fra meg ute når hun var liten valp. Nå er whippeten akkurat passert året og vi har veldig god kontakt. Jeg måtte gjøre meg verdt å holde seg i nærheten av når hun var liten, for hun var så utrolig trygg på miljøet og seg selv, og det er faktisk kjempebra.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Bananen skrev:

Skjønner ikke hva du mener eller vil frem til, tror jeg? Ja, rasen er happy-go-lucky av natur, men de hviler når de trenger det uten å mase på deg hele tiden. Du har en valp, de sover mye ...

Det kan godt hende at jeg bare er en veldig engstelig nybakt hundemamma. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Det må du ikke tenke på. Du har bare hatt den i to dager, å knytte bånd tar ofte litt tid. Min whippet var(og er enda) veldig glad i fremmede og hun har ingen problemer med å være med folk uten meg. Da jeg i sommer satte av henne og den andre hunden min hos noen som skulle passe dem, så brydde hun seg katta om at jeg dro. Hun var jo glad for å se meg når jeg kom og henta de igjen, men hun hadde hatt det veldig kjekt der hun var og var ikke noe videre villig til å bli med meg hjem. Hun er en ganske selvstendig type, og det er bra! Jeg fikk mer vondt av å dra fra dem pga. den voksne min, som prøvde å stikke etter bilen vår når vi dro.

Det at din valp er glad i fremmede betyr ikke at den ikke er glad i deg. Den er vant med å se deg og fremmede representerer noe mer spennende. Sånn er det bare. Båndet dere i mellom kommer til å utvikles over tid, nå er du en veldig ny person i livet til hunden. Du skal være glad du har en hund som er glad i fremmede, det er veldig kjedelig å ha det motsatte.

Jeg fikk meg en overraskelse når jeg henta whippeten, for når vi var ute var hun mer interessert i alt annet enn meg. Hun kunne gjerne stikke en tur alene som 8 uker gammel om jeg ikke fulgte med. I motsetning til den voksne jeg har, som knapt gikk en halvmeter i fra meg ute når hun var liten valp. Nå er whippeten akkurat passert året og vi har veldig god kontakt. Jeg måtte gjøre meg verdt å holde seg i nærheten av når hun var liten, for hun var så utrolig trygg på miljøet og seg selv, og det er faktisk kjempebra.

Tusen takk for et beroligende svar. Godt å høre om andres erfaringer i denne valpetåka. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier så tar det litt tid å knytte bånd :)  Slapp og og kos deg meg valpen din, så skal du snart se at selv om den liker andre mennesker så er den likevel veldig glad i deg :ahappy: 

Hunden jeg har nå er på mange måter avhengig av meg, han forfølger meg og vil ligge helt inntil meg nesten hele tiden. Likevel så elsker han å være med de andre i familien (eller fremmede) hvis de tar han på tur eller passer han. Syntes innimellom at det er litt trist at han "griner" etter dem (han gjør det når jeg går også), men samtidig så er det så deilig å ha en hund som har det kjekt når andre passer den :)

Gamle hunden min han ville helst ligge nede i gangen, under en trapp :lol: Hvis han fikk velge hvem han ville ha kos av så valgte han ALLTID alle andre enn meg, så mye for å kjøpe seg en bestevenn liksom :lol: Så han ble tvanskost i ny og ne :lol:  Men, jeg viste at han på sin måte var glad i meg. Var alltid meg han valgte når han ble redd. Eller når jeg ble redd så kom han alltid for å se hva som skjedde, og for å slikke meg på hånden før han skulle koses litt på :ahappy: 

Hunder er forskjellige, og det tar litt tid å bygge relasjoner :) Gi det tid, kos deg og vær mye med valpen din så vil du merke at det blir bra :) 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund blir straks sju år, og i dag har det vært en prøvelse å ha henne med på tur. Ikke bare har hun lagt seg ned på alle skyggeflekker hun har funnet og nekta å bli med videre (er ikke så farlig hvor jeg befinner meg hen), hun bare MÅ hilse på alle mennesker som smiler til henne, lager hvinelyder (usedvanlig søt hund) eller som egentlig bare sitter i nærheten av der hun går forbi. Alle mennesker er jo ute kun fordi de venter på henne! :lol: Når mora og faren min kommer på besøk kanskje en gang hver fjerde måned (hver for seg, de er ikke sammen), så skriker hun av glede. Når jeg kommer hjem fra jobb, gidder hun å bli med lillesøstra til døra for å si hei, men det er bare noen få vipp på halen å spore (når hun logrer vipper krøllhalen fra side til side over ryggen) og hun er ikke alltid i samme rom som meg når vi er hjemme.

Men vi hører sammen, vi to. :heart: Sjøl om Aiko er en ekstremt sjølstendig hund som alltid har vært sånn (jeg kan fortelle mange historier om hvordan hun oppførte seg som valp som ville fått mange atferdsspesialister til å klø seg i hodet), så er det noe med det å lære seg å leve med en sånn hund og ta henne for den hun er, som er utrolig givende. Vi kjenner hverandre veldig godt, og jeg har lært enormt mye om hundeatferd og ikke minst -trening av henne, for ingenting av de typiske triksene funker. :D

Nå sier jeg ikke at din hund kommer til å bli som min deilige kråke, men at valpen din er happy-go-lucky og søker kontakt med andre er helt naturlig gitt rasen, og at den gjør det, tenker jeg at tyder på at den allerede kjenner seg veldig trygg og fornøyd hos deg. :) Dere har GOD tid til å bli kjent med hverandre, og så snart dere begynner å trene på ting, så kommer kontakten og ønsket om samarbeide mer naturlig.

Lykke til, og kos deg med skatten din.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

En flat selger seg for en kvart bit av ei pølse og digger alle mennesker. Det blir på en måte omvendt vakthund. Logerer og skal vaske bort den som kommer. Det må du bare venen deg til dem elsker alt og alle. HAr hatt to av sorten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...