Gå til innhold
Hundesonen.no

Når blir valpen skikkelig glad i meg?


elisamal
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på hvor lang tid det tar før valpen blir skikkelig knyttet til meg. Jeg har hatt den i to dager nå. Jeg leker en del med den og koser. Men den blir veldig glad når den får hilse på fremmede. Jeg vet at dette ligger i rasens natur (Flat Coated Retriever), men det er nesten litt sårende. For jeg føler ikke at den blir noe spesielt glad for være med meg. Har dere noen erfaringer eller tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må du ikke tenke på. Du har bare hatt den i to dager, å knytte bånd tar ofte litt tid. Min whippet var(og er enda) veldig glad i fremmede og hun har ingen problemer med å være med folk uten meg. Da jeg i sommer satte av henne og den andre hunden min hos noen som skulle passe dem, så brydde hun seg katta om at jeg dro. Hun var jo glad for å se meg når jeg kom og henta de igjen, men hun hadde hatt det veldig kjekt der hun var og var ikke noe videre villig til å bli med meg hjem. Hun er en ganske selvstendig type, og det er bra! Jeg fikk mer vondt av å dra fra dem pga. den voksne min, som prøvde å stikke etter bilen vår når vi dro.

Det at din valp er glad i fremmede betyr ikke at den ikke er glad i deg. Den er vant med å se deg og fremmede representerer noe mer spennende. Sånn er det bare. Båndet dere i mellom kommer til å utvikles over tid, nå er du en veldig ny person i livet til hunden. Du skal være glad du har en hund som er glad i fremmede, det er veldig kjedelig å ha det motsatte.

Jeg fikk meg en overraskelse når jeg henta whippeten, for når vi var ute var hun mer interessert i alt annet enn meg. Hun kunne gjerne stikke en tur alene som 8 uker gammel om jeg ikke fulgte med. I motsetning til den voksne jeg har, som knapt gikk en halvmeter i fra meg ute når hun var liten valp. Nå er whippeten akkurat passert året og vi har veldig god kontakt. Jeg måtte gjøre meg verdt å holde seg i nærheten av når hun var liten, for hun var så utrolig trygg på miljøet og seg selv, og det er faktisk kjempebra.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Bananen skrev:

Skjønner ikke hva du mener eller vil frem til, tror jeg? Ja, rasen er happy-go-lucky av natur, men de hviler når de trenger det uten å mase på deg hele tiden. Du har en valp, de sover mye ...

Det kan godt hende at jeg bare er en veldig engstelig nybakt hundemamma. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Det må du ikke tenke på. Du har bare hatt den i to dager, å knytte bånd tar ofte litt tid. Min whippet var(og er enda) veldig glad i fremmede og hun har ingen problemer med å være med folk uten meg. Da jeg i sommer satte av henne og den andre hunden min hos noen som skulle passe dem, så brydde hun seg katta om at jeg dro. Hun var jo glad for å se meg når jeg kom og henta de igjen, men hun hadde hatt det veldig kjekt der hun var og var ikke noe videre villig til å bli med meg hjem. Hun er en ganske selvstendig type, og det er bra! Jeg fikk mer vondt av å dra fra dem pga. den voksne min, som prøvde å stikke etter bilen vår når vi dro.

Det at din valp er glad i fremmede betyr ikke at den ikke er glad i deg. Den er vant med å se deg og fremmede representerer noe mer spennende. Sånn er det bare. Båndet dere i mellom kommer til å utvikles over tid, nå er du en veldig ny person i livet til hunden. Du skal være glad du har en hund som er glad i fremmede, det er veldig kjedelig å ha det motsatte.

Jeg fikk meg en overraskelse når jeg henta whippeten, for når vi var ute var hun mer interessert i alt annet enn meg. Hun kunne gjerne stikke en tur alene som 8 uker gammel om jeg ikke fulgte med. I motsetning til den voksne jeg har, som knapt gikk en halvmeter i fra meg ute når hun var liten valp. Nå er whippeten akkurat passert året og vi har veldig god kontakt. Jeg måtte gjøre meg verdt å holde seg i nærheten av når hun var liten, for hun var så utrolig trygg på miljøet og seg selv, og det er faktisk kjempebra.

Tusen takk for et beroligende svar. Godt å høre om andres erfaringer i denne valpetåka. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier så tar det litt tid å knytte bånd :)  Slapp og og kos deg meg valpen din, så skal du snart se at selv om den liker andre mennesker så er den likevel veldig glad i deg :ahappy: 

Hunden jeg har nå er på mange måter avhengig av meg, han forfølger meg og vil ligge helt inntil meg nesten hele tiden. Likevel så elsker han å være med de andre i familien (eller fremmede) hvis de tar han på tur eller passer han. Syntes innimellom at det er litt trist at han "griner" etter dem (han gjør det når jeg går også), men samtidig så er det så deilig å ha en hund som har det kjekt når andre passer den :)

Gamle hunden min han ville helst ligge nede i gangen, under en trapp :lol: Hvis han fikk velge hvem han ville ha kos av så valgte han ALLTID alle andre enn meg, så mye for å kjøpe seg en bestevenn liksom :lol: Så han ble tvanskost i ny og ne :lol:  Men, jeg viste at han på sin måte var glad i meg. Var alltid meg han valgte når han ble redd. Eller når jeg ble redd så kom han alltid for å se hva som skjedde, og for å slikke meg på hånden før han skulle koses litt på :ahappy: 

Hunder er forskjellige, og det tar litt tid å bygge relasjoner :) Gi det tid, kos deg og vær mye med valpen din så vil du merke at det blir bra :) 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund blir straks sju år, og i dag har det vært en prøvelse å ha henne med på tur. Ikke bare har hun lagt seg ned på alle skyggeflekker hun har funnet og nekta å bli med videre (er ikke så farlig hvor jeg befinner meg hen), hun bare MÅ hilse på alle mennesker som smiler til henne, lager hvinelyder (usedvanlig søt hund) eller som egentlig bare sitter i nærheten av der hun går forbi. Alle mennesker er jo ute kun fordi de venter på henne! :lol: Når mora og faren min kommer på besøk kanskje en gang hver fjerde måned (hver for seg, de er ikke sammen), så skriker hun av glede. Når jeg kommer hjem fra jobb, gidder hun å bli med lillesøstra til døra for å si hei, men det er bare noen få vipp på halen å spore (når hun logrer vipper krøllhalen fra side til side over ryggen) og hun er ikke alltid i samme rom som meg når vi er hjemme.

Men vi hører sammen, vi to. :heart: Sjøl om Aiko er en ekstremt sjølstendig hund som alltid har vært sånn (jeg kan fortelle mange historier om hvordan hun oppførte seg som valp som ville fått mange atferdsspesialister til å klø seg i hodet), så er det noe med det å lære seg å leve med en sånn hund og ta henne for den hun er, som er utrolig givende. Vi kjenner hverandre veldig godt, og jeg har lært enormt mye om hundeatferd og ikke minst -trening av henne, for ingenting av de typiske triksene funker. :D

Nå sier jeg ikke at din hund kommer til å bli som min deilige kråke, men at valpen din er happy-go-lucky og søker kontakt med andre er helt naturlig gitt rasen, og at den gjør det, tenker jeg at tyder på at den allerede kjenner seg veldig trygg og fornøyd hos deg. :) Dere har GOD tid til å bli kjent med hverandre, og så snart dere begynner å trene på ting, så kommer kontakten og ønsket om samarbeide mer naturlig.

Lykke til, og kos deg med skatten din.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

En flat selger seg for en kvart bit av ei pølse og digger alle mennesker. Det blir på en måte omvendt vakthund. Logerer og skal vaske bort den som kommer. Det må du bare venen deg til dem elsker alt og alle. HAr hatt to av sorten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...