Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport og byttedominans


Zitka
 Share

Recommended Posts

Jeg har jo en viss peiling på hvordan jeg skal trene dette, men jeg vet min metode tar lang tid før jeg blir fornøyd med kvaliteten :P så da trenger man ikke å finne opp kruttet på nytt..

hvilke lure tips til å lære inn apport har dere for hunder med byttedominans? 

Jeg bruker hovedsakelig baklengskjeding og frivillig apportering :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker også baklengskjeding og frivillig apport, eneste jeg har å tilføye er at jeg aldri tar fra hunden apporten på trening. Ellers synes jeg det kan være kjekt å ha på hunden bånd, gi den apporten å rygge, når hunden frivillig er på vei i min retning så snur jeg meg og roser og lar hunden få gå rundt med den så gjentar jeg, for å gjøre det til noe positivt å komme inn mot meg, spesielt fint på hunder som ikke vil dele. Ikke sikkert det var noe nyttig, men :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har trent mye på å trykke snuta mot håndflaten (target), først uten - så med gjenstander i munnen. :)

Nå er vi der at det er omågjøre å trykke snuta fortest mulig i hånda når ballen er kasta. Han elsker det, men så holder han også mat ørlite høyere enn ball også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, JeanetteH skrev:

*følger*

hilsen hun som har en valp som griper og fortsetter løpe i den retningen med my presius :lol: 

Flere som har det sånn altså? :whistle: 

jeg prøvde meg på en litt streng stemme, men bikkja er 2 år og generell myk, så da trodde hun stakkars at apporten var en no-leketøy for lille søte :P så når jeg begynte på'n i dag, skulle hun ikke røre den.. 

Null stress tenkte jeg og tok frem tyven i familien.. Lille lusa tok apporten ja, og gravde den ned i en skråning mens hun selv satt opp og knurret hvis lille rottis kom i nærheten.. Så når jeg hadde fortalt hvem som egentlig Eide den ***** apportbukken, så var rottisen så intr at hun løp avgårde med den selv.. 

Så har fått rettet opp den feilen nå da.. Så nå er vi tilbake til start med drakamp og lek hos meg, men hjelper lite når hun selv synes det er nok og belønner seg selv med å løpe rundt på egen hånd.. Evt legger seg ned med skatten :getlost: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Min er 8 mnd så strenge stemmen har jeg holdt unna. 

Trent hold fast, vel å bra det: er hun løs så stikker hun med den. Er hun i bånd så ligger hun seg ned og prøver komme seg så langt unna hun kan i kryp med den i munnen eller spytter. Og når hun spytter så er ikke jeg så hyggelig *host* så jeg fant det best å bare legge det bort. 

Nå skal det sies at denne ikke tenker avlevere leker heller. Så vi jobber litt sånn på tvers med mindre verdifulle leker som ball. Ball får greit å bytte (kong går ikke, hun vet hvilken kong hun fikk først og den er HENNES). 

Har jeg fått rottis kelpie??! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, JeanetteH skrev:

Min er 8 mnd så strenge stemmen har jeg holdt unna. 

Trent hold fast, vel å bra det: er hun løs så stikker hun med den. Er hun i bånd så ligger hun seg ned og prøver komme seg så langt unna hun kan i kryp med den i munnen eller spytter. Og når hun spytter så er ikke jeg så hyggelig *host* så jeg fant det best å bare legge det bort. 

Nå skal det sies at denne ikke tenker avlevere leker heller. Så vi jobber litt sånn på tvers med mindre verdifulle leker som ball. Ball får greit å bytte (kong går ikke, hun vet hvilken kong hun fikk først og den er HENNES). 

Har jeg fått rottis kelpie??! ?

Du driver jo oppdrett av slike! Strider er jo også sånn! Men han blir veldig gjetete da...Apportbukken går greit, og feltsøk gjenstander - men leker - det er "My precious"! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, JeanetteH skrev:

Min er 8 mnd så strenge stemmen har jeg holdt unna. 

Trent hold fast, vel å bra det: er hun løs så stikker hun med den. Er hun i bånd så ligger hun seg ned og prøver komme seg så langt unna hun kan i kryp med den i munnen eller spytter. Og når hun spytter så er ikke jeg så hyggelig *host* så jeg fant det best å bare legge det bort. 

Nå skal det sies at denne ikke tenker avlevere leker heller. Så vi jobber litt sånn på tvers med mindre verdifulle leker som ball. Ball får greit å bytte (kong går ikke, hun vet hvilken kong hun fikk først og den er HENNES). 

Har jeg fått rottis kelpie??! ?

Forrige rottis var også helt lik, men hun var en smule både frekkere og tøffere, så om jeg kremtet hardt et par ganger, så brydde hun seg ikke så hardt om det akkurat.. Så med henne var det bare å legge inn krav :P 

det er så koselig med slike hunder :lol: 

 

tenkte jeg skulle prøve Siv endresen (?) sin metode litt med innlæring av apport uten lek.. Da kanskje ble moduset et annet.. Siden ho mi kommer heller ikke inn med leker uten at jeg må rope henne inn, og da slipper hun på 1 meters avstand.. Og da må jeg inn med "ikke rør" og "gå bort" for å at jeg skal få ta den :lol: 

 

Edit: siv Svendsen mente jeg.. Navn er ikke helt enkelt :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk tips om å ikke la hunden se at jeg la apportbukken på bakken, og så kan det nok være lurt å ha den i bånd/line ja, til hunden lærer seg hva som er greit og ikke :)

 

Klarer du å belønne hunden før den tenker på å stikke av gårde, så den rekker å bygge seg opp en forventning om at det skjer noe enda kulere hos deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Frida og fuglehundene skrev:

Jeg fikk tips om å ikke la hunden se at jeg la apportbukken på bakken, og så kan det nok være lurt å ha den i bånd/line ja, til hunden lærer seg hva som er greit og ikke :)

 

Klarer du å belønne hunden før den tenker på å stikke av gårde, så den rekker å bygge seg opp en forventning om at det skjer noe enda kulere hos deg?

Det er ingen problem å finne en belønning som er kulere enn bukken, men da er ikke bukken noe interessant heller.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Hva med å legge apportbukken på bakken og belønne alt initiativ mot den, og så øke kravene gradvis mot å plukke den opp hvis hunden ikke gjør det med en gang? Og når hunden plukker opp, belønn (jeg fikk faktisk tips om å kaste godbiten på hodet til Bris :lol:), og vent til hunden på nytt velger apportbukken. Jeg gikk fra å ha en hund som hatet apport til å elske det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Frida og fuglehundene skrev:

Hmm... Hva med å legge apportbukken på bakken og belønne alt initiativ mot den, og så øke kravene gradvis mot å plukke den opp hvis hunden ikke gjør det med en gang? Og når hunden plukker opp, belønn (jeg fikk faktisk tips om å kaste godbiten på hodet til Bris :lol:), og vent til hunden på nytt velger apportbukken. Jeg gikk fra å ha en hund som hatet apport til å elske det! :)

Hun elsker apportbukken, så hun tar den som regel.. Men vi er jo litt i fasen at hun må lære seg å holde fast og helst begynne å lære seg med å sitte foran meg og holde bukken, og da må jo også forstyrrelsene være litt lave enda :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Krutsi skrev:

Det er ingen problem å finne en belønning som er kulere enn bukken, men da er ikke bukken noe interessant heller.. 

Det sleit jeg også med, mi er stort sett interessert i det meste, men med en gang det er noe som er bedre så er det liksom ikke så interessant lengre, måtte jobbe mye med det i starten. Skulle jeg belønne med lek så ville hun ikke lenger ta apporten, og tok jeg bort lek å skulle belønne med mat så ville hun ikke slippe apporten for da var den kulest. Husker ikke akkurat hva jeg gjorde, men jeg gikk for lek belønning og jobbet med at hun måtte forstå at ta/holde/etc apporten = lek. Tar man ikke apporten forsvinner også leken. Når det gikk inn så kom hoppet vi plutselig flere steg frem med en gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Det sleit jeg også med, mi er stort sett interessert i det meste, men med en gang det er noe som er bedre så er det liksom ikke så interessant lengre, måtte jobbe mye med det i starten. Skulle jeg belønne med lek så ville hun ikke lenger ta apporten, og tok jeg bort lek å skulle belønne med mat så ville hun ikke slippe apporten for da var den kulest. Husker ikke akkurat hva jeg gjorde, men jeg gikk for lek belønning og jobbet med at hun måtte forstå at ta/holde/etc apporten = lek. Tar man ikke apporten forsvinner også leken. Når det gikk inn så kom hoppet vi plutselig flere steg frem med en gang. 

Ja, det er akkurat det som er greia her også. Bare mat trumfer apportbukken også (er da ikke rottis for ingenting) :P dessverre er hun liksom ikke så mye trent med fra hun er valp, og treig rottis i skolten, så da tar det tid.. 

Derfor jeg hadde et håp at noen hadde noen quick tips til meg :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Mitt problem er enda større, apporbukken trumfer faktisk enhver leke og form for mat :lol: 

Skal bli gøy dette om en mnd eller to når jeg muligens plukker det opp igjen :P 

(det er ikke første hunden jeg har hvor bukken betyr mest, men de har jo liksom ville dele med meg da :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funker ikke å trene med mat og apportbukken med min. Kan jo ikke ha noe i munnen hvis man skal spise! :o 

Men leke fungerer utmerket. Jeg har trent sitt og hold og opptak, ikke begynt ordentlig med avlevering enda.
Trent hold på en måten at jeg har satt ham foran meg og gitt ham apportbukken, klikket direkte og gitt ham leke, deretter økt tiden til klikket til jeg fikk fram en hånd med omvendt lokking. Nå gir jeg ham apportbukken, holder leken fram som omvendt lokking og dytter på apporten han har i munnen og gir signal for å ta leken i hånda.

Opplukk fikk jeg løst vhja noen her inne tror jeg. Satte ham ned, la apporten bak ham og ga kommando, det øyeblikket han tok den i munnen ga jeg signal om å ta leken jeg hadde i hånda. Han bærer den alltid helt inn til leken og meg, men slipper den når han skal bite leken. Vet ikke om det her kan være til noen hjelp altså, men jeg har også jobbet inn kommandoer for å ta leke i hånd og ta leke på bakken som jeg forsterker jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, JeanetteH skrev:

Mitt problem er enda større, apporbukken trumfer faktisk enhver leke og form for mat :lol: 

Skal bli gøy dette om en mnd eller to når jeg muligens plukker det opp igjen :P 

(det er ikke første hunden jeg har hvor bukken betyr mest, men de har jo liksom ville dele med meg da :P )

Hahahhaa kan ikke du bare låne mi også, så fikser du dette du :P 

36 minutter siden, Turb skrev:

Funker ikke å trene med mat og apportbukken med min. Kan jo ikke ha noe i munnen hvis man skal spise! :o 

Men leke fungerer utmerket. Jeg har trent sitt og hold og opptak, ikke begynt ordentlig med avlevering enda.
Trent hold på en måten at jeg har satt ham foran meg og gitt ham apportbukken, klikket direkte og gitt ham leke, deretter økt tiden til klikket til jeg fikk fram en hånd med omvendt lokking. Nå gir jeg ham apportbukken, holder leken fram som omvendt lokking og dytter på apporten han har i munnen og gir signal for å ta leken i hånda.

Opplukk fikk jeg løst vhja noen her inne tror jeg. Satte ham ned, la apporten bak ham og ga kommando, det øyeblikket han tok den i munnen ga jeg signal om å ta leken jeg hadde i hånda. Han bærer den alltid helt inn til leken og meg, men slipper den når han skal bite leken. Vet ikke om det her kan være til noen hjelp altså, men jeg har også jobbet inn kommandoer for å ta leke i hånd og ta leke på bakken som jeg forsterker jevnlig.

Det var dette jeg gjorde med min forrige også.. Men denna tøtta har ikke helt trua.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet da valpen min var 8 uker, fordi jeg vet at dette ligger i mange hunder. Jeg startet med å kaste/ trille  en ball og hadde en ball hos meg. Byttet likt og slik holdt vi på lenge, alltid bytte med en lik ting.
For ham gikk det veldig fort, så han for ut hentet og kom tilbake og fikk ny ball med det samme.

Apportering kjørte vi på holdfast på siden eller forran meg ( i bånd), så rørte vi litt på oss; han skulle klare å gå med den, legge seg med den, sette seg osv, så holdt jeg apporten litt forran og trente inn det å gripe, så litt lengre ned til jeg la den forran, kunne også sette ham fra meg og gå fra med apportbukken og rope han til meg ( med ball i hånda i startet), så han uten apport litt fra meg og apporten mellom oss, og si apport ( med meg med ball i hånda).
Det aller siste jeg gjorde var å kaste fra meg.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
7 minutter siden, Carpediem skrev:

Startet da valpen min var 8 uker, fordi jeg vet at dette ligger i mange hunder. Jeg startet med å kaste/ trille  en ball og hadde en ball hos meg. Byttet likt og slik holdt vi på lenge, alltid bytte med en lik ting.
For ham gikk det veldig fort, så han for ut hentet og kom tilbake og fikk ny ball med det samme.


 

Det er en fin oppskrift! Helt enig, men det er ikke alle som følger den oppskriften av hunder dessverre :lol: 

Når man får hunder som er så byttebeviste at de faktisk VET hvilken de fikk først. Det er litt spennende, har vært borti det en gang før med en Toller faktisk. Men han ville heldigvis dele den han hadde, bare ikke bytte den mot en annen. Holdt å få tilbake den han hadde hatt først. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Det er en fin oppskrift! Helt enig, men det er ikke alle som følger den oppskriften av hunder dessverre :lol: 

Når man får hunder som er så byttebeviste at de faktisk VET hvilken de fikk først. Det er litt spennende, har vært borti det en gang før med en Toller faktisk. Men han ville heldigvis dele den han hadde, bare ikke bytte den mot en annen. Holdt å få tilbake den han hadde hatt først. :P 

Ja, det er ulike grader av dette. Har sett forskjellig og lar meg fasinere over at hunder er så ulike. Vet om de som har sittet å ventet på sin hund i 1 time får at den skulle komme tilbake med en ball/kong. Det har vært masse jobb, og ikke minst tålmodighet i treninga. Så jeg skjønner godt at dette er et problem for de som har "værstingene". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...