Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere :)

Jeg har en ppapillon hanne på 2,5 år som vi fikk i november. Vi har slitt en del med at han har blitt sint i situasjoner som han ikke liker. Eksempler er når han har gjort noe galt og da får litt kjeft, eller når han må dusje. Nå han blir sint, tyr han ofte til biting... Han er sjenerelt en litt stresset hund også som har vanskelig for å slappe av. 

Jeg kjenner nå, at etter snart 7 måneder at jeg og samboeren min ikke klarer å få vekk denne atferden selv. Han har blitt bedre på så mange måter etter vi fikk han, men det er dette som henger igjen.

Jeg er redd for at han en dag skal bite noen andre enn meg og samboeren min, og har nå funnet ut at vi mest sannsynlig trenger hjelp fra profesjonelt hold, i form av atferdsterapeut eller lignende. 

Vi har også tenkt å snakke med dyrlegen med tanke på kastrering, i håp om at han blir mindre hissig, roligere og får det bedre med seg selv. Men jeg leste litt rundt, hvor det sto at man absolutt burde rådføre seg først, fordi å kastrere en hannhund også kunne ha motsatt effekt hvis grunnen til at han var sint f.eks. er usikkerhet, for da kunne hunden bli enda mer usikker når han mister "det eneste som gjør han mann'' .. :ahappy:

Er det noen som har erfaring med enten atferdsterapeut o.l. eller kastrering som har lyst til å gi meg noen råd? :)

Skrevet

Jeg kjemisk kastrerte min dritsinna testohanne i desember, og selv om han har nesten sluttet med å skulle ta andre hannhunder, merker jeg tydelig at han har blitt mer usikker uten testosteronet sitt. Heldigvis veier fordelene klart opp for ulempene for denne hunden, men jeg har hørt mange som har fått ganske fæle hunder etter kastrering.

Men skal kastrering fungere, må man jo i utgangspunktet tenke at at ferden er hormon/kjønnsrelatert.

Generelt stress og biting i situasjoner hvor han ikke er komfortabel høres ikke ut som kjønnsrelatert atferd. Jeg ville begynt med en atferdsterapaut, om jeg var deg. [emoji4]

  • Like 2
Skrevet

Enig med @tonjek, start med å kontakte en god adferdsterapeut eller hundetrener, og få de til å se på dere hjemme i de daglige situasjonene dere strever med. I og med at han virker usikker i flere situasjoner ville jeg vært veldig forsiktig med kastrering som en løsning på dette. Og isåfall bør dere ihvertfall prøve kjemisk kastrering ført.

Kjefting og irettesetting av en stresset og usikker hund har lite for seg, så det ville jeg sluttet med. Jeg ville også fokusert på å trene ro, og selv være rolig og trygg rundt hunden i vanskelige situasjoner. Men dette vil en god adferdsterapeut hjelpe dere med. Lykke til!

Skrevet
2 minutter siden, tonjek skrev:

Jeg kjemisk kastrerte min dritsinna testohanne i desember, og selv om han har nesten sluttet med å skulle ta andre hannhunder, merker jeg tydelig at han har blitt mer usikker uten testosteronet sitt. Heldigvis veier fordelene klart opp for ulempene for denne hunden, men jeg har hørt mange som har fått ganske fæle hunder etter kastrering.

Men skal kastrering fungere, må man jo i utgangspunktet tenke at at ferden er hormon/kjønnsrelatert.

Generelt stress og biting i situasjoner hvor han ikke er komfortabel høres ikke ut som kjønnsrelatert atferd. Jeg ville begynt med en atferdsterapaut, om jeg var deg. emoji4.png

Han rir også veldig mye når han blir stressa, spesielt rundt barn, hva kan det være årsaken til da? ?

Skal nok kontakte atferdsterapeut først ja, kastrering er bare en tanke som har streifet oss, fordi vi er ganske desperate nå. Kjente siste dråpen rant i sta da han ble sint på meg når jeg dusja han, og han beit uten forvarsel og når jeg da skvatt og reiste meg opp hoppet han opp og beit meg i hånda en gang til.. 

Men vi kommer som sagt ikke til å kastrere uten å ha rådført oss godt først. :)

Skrevet
2 minutter siden, tonjek skrev: Jeg kjemisk kastrerte min dritsinna testohanne i desember, og selv om han har nesten sluttet med å skulle ta andre hannhunder, merker jeg tydelig at han har blitt mer usikker uten testosteronet sitt. Heldigvis veier fordelene klart opp for ulempene for denne hunden, men jeg har hørt mange som har fått ganske fæle hunder etter kastrering.

Men skal kastrering fungere, må man jo i utgangspunktet tenke at at ferden er hormon/kjønnsrelatert.

Generelt stress og biting i situasjoner hvor han ikke er komfortabel høres ikke ut som kjønnsrelatert atferd. Jeg ville begynt med en atferdsterapaut, om jeg var deg. [emoji4]

Han rir også veldig mye når han blir stressa, spesielt rundt barn, hva kan det være årsaken til da? [emoji87]

Skal nok kontakte atferdsterapeut først ja, kastrering er bare en tanke som har streifet oss, fordi vi er ganske desperate nå. Kjente siste dråpen rant i sta da han ble sint på meg når jeg dusja han, og han beit uten forvarsel og når jeg da skvatt og reiste meg opp hoppet han opp og beit meg i hånda en gang til.. 

Men vi kommer som sagt ikke til å kastrere uten å ha rådført oss godt først. [emoji4]

Du skrev svaret selv; stress. Det har antakeligvis ingenting med kjønnsdrift å gjøre.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Enig med @tonjek, start med å kontakte en god adferdsterapeut eller hundetrener, og få de til å se på dere hjemme i de daglige situasjonene dere strever med. I og med at han virker usikker i flere situasjoner ville jeg vært veldig forsiktig med kastrering som en løsning på dette. Og isåfall bør dere ihvertfall prøve kjemisk kastrering ført.

Kjefting og irettesetting av en stresset og usikker hund har lite for seg, så det ville jeg sluttet med. Jeg ville også fokusert på å trene ro, og selv være rolig og trygg rundt hunden i vanskelige situasjoner. Men dette vil en god adferdsterapeut hjelpe dere med. Lykke til!

Vi kjefter sjeldent på han, men i noen situasjoner må man frem med den "strenge stemmen" når han har gjort noe galt. ;) Men vi prøver å forholde oss rolig rundt han i en hver situasjon. :)

Går såklart ikke rett på sak og kastreren han ordentlig nei, må jo bli kjemisk først for å se hvordan han blir. For kjemisk kastrering er vel reversibel, er den ikke?

Skrevet
7 minutter siden, marim skrev:

Vi kjefter sjeldent på han, men i noen situasjoner må man frem med den "strenge stemmen" når han har gjort noe galt. ;) Men vi prøver å forholde oss rolig rundt han i en hver situasjon. :)

Går såklart ikke rett på sak og kastreren han ordentlig nei, må jo bli kjemisk først for å se hvordan han blir. For kjemisk kastrering er vel reversibel, er den ikke?

Kjemisk kastrering går ut av seg selv etter en tid. Man må leve med eventuelle konsekvenser enn så lenge.

Hvorfor mener du at man må frem med den strenge stemmen når han har gjort noe galt? Hjelper det faktisk? Har det noe formål, noen hensikt? Jeg mener ikke om han blir unnvikende der og da, det er helt normalt adferd for en usikker hund som får kjeft. Men om han stadig gjentar det dagen etter så har ikke kjeftingen noen effekt, og gjør da ikke noe annet enn å gjøre hunden ytterligere stresset og usikker. Prøv heller å forebygge de situasjonene hvor han gjør noe galt. I de situasjonene han biter er han sannsynligvis så usikker at kjefting neppe vil ha noe for seg.

Jeg sier ikke at det er noe krise å heve stemmen til en hund, og jeg kan finne på å gjøre det selv. Men veldig ofte er kjefting og irettesetting ikke veldig hjelpsomt i hundetreningen, mer et utløp for eiers frustrasjon.

 

Skrevet

Det høres ut som en litt usikker og stresset hund. Greit nok å ville irettesette når han har gjort noe galt, men om det blir sånn at han blir sint tilbake så har dere antagelig vært for "truende" for akkurat denne hunden. Er de usikre så er det ikke nødvendigvis så mye som skal til. Og når de skjønner at vi er irriterte eller at de har gjort noe vi ikke liker så blir det hele gjerne mer forsterket selv om vi ikke tar i noe mer når vi uttrykker oss. :) Jeg ville nok også forsøkt å få noen til å hjelpe dere hjemme der utfordringene ligger om dere ikke er helt sikker på hvordan dere selv skal løse det og jeg ville absolutt prøvd det før jeg hadde prøvd kastrering. Det høres jo ikke ut som dere har noe testo monster egentlig, men man kan jo alltids prøve det senere da om trening ikke har noen effekt. 

Skrevet

Jeg vil absolutt anbefale å gjøre litt research på 100% positiv trening, så dere ikke trenger å kjefte og kan gjøre hunden vant med å dusje så han syns det er kjekt istedenfor å bli sint, eller redd som jeg heller mistenker han er. Sjekk ut Sophia Yin, Nando Brown, Patricia McConnel, Karen Pryor med klikkertrening, Domesicated Manners på YouTube etc, og gå gjerne på den 100% positive fb-gruppa "Beyond Cesar Millan" og be om råd der eller bare sjekk ut filene med bok-anbefalinger og slikt  https://www.facebook.com/groups/beyondcesarmillan/?fref=ts
Også Canis har gode bøker om positiv trening på norsk og der finnes det råd og artikler på siden: http://www.canis.no/bibliotek/

Grunnen til at jeg mener det er verdt å sjekke ut, er at når en hund "tar igjen" så nytter ikke kjeft, korreksjon eller tvang lengre, da ender man bare i en kamp med hunden der begge blir mer og mer usikre på hverandre. Det vil også gjøre en stresset hund mere stresset. Det er bedre at han gjør ting fordi han har lyst til det, og at dere begrenser muligheten hans til å gjøre noe feil i utgangspunktet istedenfor å kjefte etterpå.

Klikkertrening med muldyr for å få den inn i vasken
https://www.youtube.com/watch?v=HCtrtbdXkVw

Zak George gjør det med positiv trening: https://www.youtube.com/watch?v=zQWG_3TD3eM

Grunnen til riiing er ofte økte mengder av stresshormoner i kroppen, altså kort sagt stress.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...