Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gamlemor har tidvis fått ganske krafting pusting og pesing. Hun kan begynne med det ut av det blå, fullstendig uanstrengt.

Har selfølgelig fått sjekka det i hue og ræva, men vi finner ingenting galt. Det vi har landet på som mest sannsynlig årsak er at musklene rundt strupehodet har blitt slappere, som kan hindre inntak av luft (hun har samtidig endret "stemmen " sin, koselydene er mer "hakkete"). Hun er fullstendig uberørt av det, og viser ingen tegn til ubehag.

Er det noen som har vært borti lignende?

Skrevet

Jeg hadde muligens vurdert Doppler ultralyd for sjekk av hjertet om man ikke fant noe annet. Det er ganske mye som ikke syns på røntgen eller ved å lytte når det kommer til begynnende hjerteproblemer. Ett av de startende symptomene er pesing ut av det blå..

Skrevet

Nå ble vår hund sjekket opp ned og i mente for det samme. Etter evige undersøkelser fant de med endoskopi ut at han hadde en lammelse i strupehodet. Dette kan bli forårsaket av mye rart, feks en skade eller et trykk på halsen, infeksjoner og lignende. De brukte så lang tid på å finne ut av det fordi han feks ikke hadde den karakteristiske rare stemmen hundene utvikler etterhvert med denne lidelsen. Kan være vert å sjekke opp i, kanskje? Da er de gjerne også mer følsomme for trykk på strupen, hoster lettere feks. Kalles Larynx Paralyse på fagspråket. 

Skrevet
23 timer siden, JeanetteH skrev:

Jeg hadde muligens vurdert Doppler ultralyd for sjekk av hjertet om man ikke fant noe annet. Det er ganske mye som ikke syns på røntgen eller ved å lytte når det kommer til begynnende hjerteproblemer. Ett av de startende symptomene er pesing ut av det blå..

Det er det jeg har tenkt også. Ikke så altfor lenge siden vi kjørte hele pakka på henne, uten funn, men det kan jo endre seg relativt raskt.

15 timer siden, soelvd skrev:

Nå ble vår hund sjekket opp ned og i mente for det samme. Etter evige undersøkelser fant de med endoskopi ut at han hadde en lammelse i strupehodet. Dette kan bli forårsaket av mye rart, feks en skade eller et trykk på halsen, infeksjoner og lignende. De brukte så lang tid på å finne ut av det fordi han feks ikke hadde den karakteristiske rare stemmen hundene utvikler etterhvert med denne lidelsen. Kan være vert å sjekke opp i, kanskje? Da er de gjerne også mer følsomme for trykk på strupen, hoster lettere feks. Kalles Larynx Paralyse på fagspråket. 

Takk! Dette skal jeg få sjekket ut!

Skrevet
Akkurat nå, Mumle Mu skrev:

Det er det jeg har tenkt også. Ikke så altfor lenge siden vi kjørte hele pakka på henne, uten funn, men det kan jo endre seg relativt raskt.

Takk! Dette skal jeg få sjekket ut!

Erfaringsmessig kan hvilepuls og pustefrekvens også være fine ting å merke seg og notere ned, de er gjerne en god indikasjon på om noe ikke stemmer. Det var også sånn at når de kikket i med kamera på Monti så holdt de på å gi opp, heldigvis var de flere veterinærer og han ene var ganske bestemt på at det måtte være  noe der. Derfor valgte de å ta han ut av narkosen for å se på reaksjonene i strupehodet da. Først da så de at det var unormalt lite aktivitet i de "klaffene" som skal åpne og lukke seg. Lykke til! :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Erfaringsmessig kan hvilepuls og pustefrekvens også være fine ting å merke seg og notere ned, de er gjerne en god indikasjon på om noe ikke stemmer. Det var også sånn at når de kikket i med kamera på Monti så holdt de på å gi opp, heldigvis var de flere veterinærer og han ene var ganske bestemt på at det måtte være  noe der. Derfor valgte de å ta han ut av narkosen for å se på reaksjonene i strupehodet da. Først da så de at det var unormalt lite aktivitet i de "klaffene" som skal åpne og lukke seg. Lykke til! :)

 

Takk! Hvor behandlet du Monti? Greit å dra til noen som har vært borti det før :)

Skrevet
Akkurat nå, Mumle Mu skrev:

 

Takk! Hvor behandlet du Monti? Greit å dra til noen som har vært borti det før :)

Monti har vært rundt om på ørten store klinikker, men det var Bernt Lande (med hjelp) på Karmsund Dyreklinikk som "knakk koden" :) De tok endoskopi og opererte han også en uke senere.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Da har gamla vært til endoskopi i dag, og der fant de en lammelse på venstre side, gitt. Så nå får vi se hva vi gjør. Hun var litt rød og irritert ved bronkiene, så når resultatet av biopsien der er klar, så vet vi litt mer.

 

@soelvd, hvordan var operasjonen? Og tiden etterpå?

Skrevet
6 timer siden, Mumle Mu skrev:

Da har gamla vært til endoskopi i dag, og der fant de en lammelse på venstre side, gitt. Så nå får vi se hva vi gjør. Hun var litt rød og irritert ved bronkiene, så når resultatet av biopsien der er klar, så vet vi litt mer.

 

@soelvd, hvordan var operasjonen? Og tiden etterpå?

Oisann! Ikke så veldig kjekke greier, men godt dere fant ut av det. Selve operasjonen er rimelig krevende og veterinærene var ganske klare på at det er endel risiko inne i bildet, de må jo inn forbi hovedpulsåra. Samtidig var det for oss ikke aktuelt med noe annet, han hadde jo en sjans på bedre livskvalitet. Leverte han tidlig på morgenen og fra de sa ifra at de begynte med operasjonen og til dyrlegen ringte med en gang de var ferdige så tok det vel rundt tre timer. Akkurat hva du gjør har du sikkert fått forklart, men de syr på plass den ene klaffen sånn at den ikke blir liggende og "sperre" i halsen. Så først er det risikoen med selve operasjonen, så må de lære seg å drikke og spise på en annen måte etterpå. Ting kan fort settes i halsen feks. Så han fikk bittebittesmå mengder mat mange ganger om dagen den første stunden (han måtte vel vente et døgn tror jeg, før vi prøvde), da var det endel greier. Han måtte ha hodet høyt, ha myk mat (vi ga vom), etc. Så kunne vi øke etterhvert. Det gikk heldigvis fint her. Det er snart et år siden han ble operert, men fremdeles hoster og harker han gjerne opp litt vann når han drikker det, men mat går fint. Tyggebein og sånn tørr jeg ikke ta sjansen på lenger. Ja, også ble han stum. Ikke alle blir det sånn jeg har forstått det, men her var de borti stemmebåndet. Var et drøyt døgn til observasjon men han var så uforskamma frisk og kvikk at han fikk reise hjem ganske tidlig. 

Ellers kan det gå sakte i forhold til å se bedring, på mange kan det gå endel mnd. I begynnelsen er de gjerne hovne i halsen også. Her så vi bedring etter noen uker som gradvis har kommet seg mer og mer. Spesielt merker jeg det i forhold til arbeidskapasitet i treningen. 

Monti hadde også irritasjon i bronkiene, de så fortetninger i lungene, o.l. Det antar de er fra betennelser som har vært i halsen og som har kommet ned i lungene. Dessverre lite å gjøre med de forandringene nå. 

Prislappen havna på 20 000,- eksklusiv forundersøkelsene men inkludert oppholdet etterpå og etterkontroll. Masse lykke til, la oss høre hva det blir til og evt hvordan det går, da :) 

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk @soelvd!

@tutle, nei, det her var ikke noe gøy. Hun er såpass voksen, og de blir jo mer utsatt for lungebetennelse (noe som ikke er noe å trakte etter på dyr som omtrent bare består av lunger), så er veldig usikker på hva vi gjør :(

  • 2 months later...
Skrevet

@soelvd @tutle Stina ble operert forrige onsdag, og hun er alt mye bedre :)

Vi forsøkte Sinequan en periode, da det visstnok skal ha en positiv effekt på larynx paralyse i 50% av tilfellene. Vi hadde god effekt av det en stund, men plutselig var effketen borte. Mandag kveld forrige uke peste hun noe voldsomt, så da ble det telefon til kirurg dagen etter, og operasjon onsdag.

Vi var en stund redd for at det kunne være neuropati, da hun slepte beina og snubla en del. "Heldigvis" fant vi ut at hun hadde vondt i nakken, og på smertestillende var hun helt fin igjen.

Vi er glad vi valgte operasjon, vi ser nå hvor mye det har påvirket henne - hun er så blid og fornøyd nå, gamle damen min :) Vi gleder oss til å fortsette på prosjekt "leve evig" :)

  • Like 12
Skrevet
21 timer siden, Mumle Mu skrev:

@soelvd @tutle Stina ble operert forrige onsdag, og hun er alt mye bedre :)

Vi forsøkte Sinequan en periode, da det visstnok skal ha en positiv effekt på larynx paralyse i 50% av tilfellene. Vi hadde god effekt av det en stund, men plutselig var effketen borte. Mandag kveld forrige uke peste hun noe voldsomt, så da ble det telefon til kirurg dagen etter, og operasjon onsdag.

Vi var en stund redd for at det kunne være neuropati, da hun slepte beina og snubla en del. "Heldigvis" fant vi ut at hun hadde vondt i nakken, og på smertestillende var hun helt fin igjen.

Vi er glad vi valgte operasjon, vi ser nå hvor mye det har påvirket henne - hun er så blid og fornøyd nå, gamle damen min :) Vi gleder oss til å fortsette på prosjekt "leve evig" :)

Det var ordentlig hyggelig å lese, tenkte faktisk på dere her om dagen! Så godt alt gikk bra, lykke til videre! Håper hun får mange flere gode år :)

Skrevet

Hva mener dere med karakteristisk lyd?

Min er også en slik en som plutselig kan begynne å pese noe voldsomt, rett som det er bare fra han har ligget og slappet av eller når han stopper opp etter å bare ha tuslet litt rundt her. Han tåler ikke varme noe særlig, og vi har passet på å holdt han rolig og kjølig når det er som varmest, men han er naturlig nok mer pesete på slike dager. Vi var ute og gikk en tur en dag det var sol, og ca 20 grader - gikk i skogen der det er kjøligere, men bare rolig rett-frem-tur i ca 6 km - og da ble jeg veldig obs på at han lå og peste/pustet tungt i 1t 40 min etterpå. Det er ikke unomalt at han ligger en halvtimes tid..

Han peser med hele kroppen, ikke slik stresset-fort, men lange, dype drag, slik at hele kroppen brukes når han ligger og ryggen svaier med når han står. Selv i kjølig varmt vær (omkring 10 grader) merker jeg at han blir pesete etter bare kort tur og kan ligge lenge etter. Ellers er han veldig til å gulpe opp vann etter han har drukket (så det var nevnt som et symptom lenger opp her). Hoster ikke, men fnyser kraftig stort sett hver dag.

Er strupehodelammelse noe som jeg burde ha sjekket opp her også? Det er jo ikke ukjent at hjertet er et problem på iu, så jeg har tenkt å få ultralydet og sjekke opp det også, siden han blir så "sliten" så fort. Ellers godt hold og muskulatur

  • 2 weeks later...
Skrevet

Pesinga her eskalerte brått, og når hunden holdt på å gå med - ikke boksavelig talt, men likevel - etter en liten gåtur her en morgen, så tenkte vi det var på tide å få sjekket opp litt. Tenkte først på dcm, siden det ikke er uvanlig på rasen, og symptomene stemmer bra, men de fant ikke noe unormalt på hjertet. Taktfast, slår godt og sterkt, ingen bilyder, så vi ble henvist til dyrehospital for å kunne se litt mer på ham. Oppdretter ba meg få sjekket opp lunger. Og det var vel det eneste de kunne si på første undersøkelse også, at han var tett og skurrete i bringen, og at måten han peste på ikke virket normalt.

Så etter å ha lest tråden her igjen, så skal vi få sjekke for larynx paralyse også, for jeg føler det kan være aktuelt..?
Filmen under her ble tatt rett etter han har ligget og sovet/slappet av en lengre stund, for så bare reise seg og blir stående slik. Det skjer rett som det er, at han bare legger seg opp fra flatt og blir liggende å pese tungt, eller stopper opp og står slik.
https://www.youtube.com/watch?v=RPRd_jXKwmA

<iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/RPRd_jXKwmA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...