Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordeler og ulemper med to hunder kontra bare en?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Enig med @2ne og @Tonje jeg. Tror aldri jeg skal ha to hunder samtidig igjen :lol: Man skal aldri si aldri da.

Fordeler
- Selskap av hverandre
- Kan lære gode ting av hverandre
- Man kan trene/gå tur med den andre om den ene er sliten/syk/skadet

Ulemper
- De lærer unoter av hverandre
- Girer hverandre opp = mer stress i mange situasjoner
- Tar mer plass i bil og i sengen
- Vanskeligere å finne pass til 2
- Vanskeligere å dra på besøk til folk med 2 

Jeg tenker ofte at mine to er en litt spesiell sak. De er begge hunder som går lett opp i stress og girer hverandre opp så det blir enda mer stress. Da sliter jeg med å kontrollere de, og jeg klarer ikke å nå inn til de. Spesielt ikke når begge to holder på samtidig. Alene klarer jeg å roe de ned, men sammen funker det ikke. Så vi sliter en del med passering av andre hunder. Jeg klarer fint å gå med en av mine sammen med noen andre sin hund alene og det er overhode ikke noe problem. Men mine to "krasjer" sammen personlighetsmessig i slike situasjoner. Så jeg tror at to hunder som ikke begge går lett opp i stress er enklere å ha sammen, men jeg vet ikke. 

Det ideelle akkurat nå hadde vært å ha en hund og en katt. Så har de selskap i katten (som er den største fordelen med å ha 2 hunder mener jeg), men jeg slipper alt det andre krevende ved å ha to hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det går fint i hverdagen, men kjenner når jeg bare går med en av dem at det er litt deilig. Har jeg kun med den store er det som jeg ikke har med hund. :P Hadde jeg har to normale hunder i stedet for en normal og et troll tror jeg ikke det ville ha vært noe problem. 

Jeg synes det er litt lenge å være alene hjemme en arbeidsdag for en enslig hund og kommer hvertfall til å ha to til jeg har barn/mann som kommer tidlig hjem eller lignende. Jobber mye i perioder og samvittigheten hadde tatt livet av meg om de ikke hadde vært to! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes i grunnen det bare var fordeler med to, men hadde to veldig ulike individer - med ulike styrker/svakheter.

Eneste grunnen til at jeg "bare" har en, er at jeg er alene med barn og ikke har ressurser pr idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...