Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger tips til trening fvf


Malamuten
 Share

Recommended Posts

5 minutter siden, Malamuten skrev:

Det er jo det som skjer om jeg fortsetter å gå lenge og hun blir mer frustrert, ellers går hun bare litt langt frem og trenger en del. Jeg tenkte først at hun ikke kan det helt, mtp posisjon, men det er jeg nå ganske sikker på at hun kan. Hun går korrekt inne(da er hun i en helt annen modus), og hun gikk rimelig korrekt når jeg gikk opp på grusbanen her i sted (hvor vi ikke bruker å trene), uten synlig belønning eller annen hjelp. Med en gang hun begynner å gire seg opp så blir det dårligere, hun kommer lengre frem, rumpa kommer ut og venstrevendingene begynner å bli dårlige med en gang(hun slutter å flytte bakenden). Så det er nok at det koker litt som gjør det. Hun har jo alltid gått i den modusen og det har jo ikke vært/er ikke noe problem så lenge leken er i hånden på utsiden, da er det bare kjempe bra, men når den kommer bort så kommer det ut på andre måter tydeligvis. 

Så da får vi vell bare jobbe litt med å samle hodet, tone ned belønning litt og håpe at det går sånn tålelig greit til helgen :P 

Sånn er det med Nemi også. Så fort det begynner å koke litt i topplokket, så blir hun mye sløvere på posisjon. Jeg tror det handler om at hun ikke kan det godt nok når hun er oppgira. Det at du holder leken på utsiden og hun da går bra, selv om hun koker litt, handler jo om at leken er en hjelp for henne. Når den forsvinner, så kan hun det ikke skikkelig lenger. Hvert fall ikke i den sinnstemningen. Har du prøvd å roe henne ned en stund før dere trener og roe ned mellom belønningene hvis du belønner med lek? For meg har det fungert å gi et lite godbitsøk først og godbitsøk mellom lek og ny repetisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Malamuten skrev:

Det er jo det som skjer om jeg fortsetter å gå lenge og hun blir mer frustrert, ellers går hun bare litt langt frem og trenger en del. Jeg tenkte først at hun ikke kan det helt, mtp posisjon, men det er jeg nå ganske sikker på at hun kan. Hun går korrekt inne(da er hun i en helt annen modus), og hun gikk rimelig korrekt når jeg gikk opp på grusbanen her i sted (hvor vi ikke bruker å trene), uten synlig belønning eller annen hjelp. Med en gang hun begynner å gire seg opp så blir det dårligere, hun kommer lengre frem, rumpa kommer ut og venstrevendingene begynner å bli dårlige med en gang(hun slutter å flytte bakenden). Så det er nok at det koker litt som gjør det. Hun har jo alltid gått i den modusen og det har jo ikke vært/er ikke noe problem så lenge leken er i hånden på utsiden, da er det bare kjempe bra, men når den kommer bort så kommer det ut på andre måter tydeligvis. 

Så da får vi vell bare jobbe litt med å samle hodet, tone ned belønning litt og håpe at det går sånn tålelig greit til helgen :P 

Jeg synes det er ganske åpenbart at hunden ikke kan øvelsen dersom hun ikke klarer å holde posisjonen når hun girer seg opp. Hvis hun KAN øvelsen og vet akkurat hvor hun skal være for å få belønning så skal du helst kunne vifte med en biff foran snuta (eller bak henne) uten at hun mister posisjonen, så jeg ville hørt på @Snusmumrikk og startet innlæringen på nytt :)

Og ang å måtte tone ned belønning for å få passe fart så legger du opp til at du mister et utrolig viktig våpen, nemlig rask og effektiv læring fordi hund vil komme fortest mulig til en belønning hun virkelig VIL ha. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Sånn er det med Nemi også. Så fort det begynner å koke litt i topplokket, så blir hun mye sløvere på posisjon. Jeg tror det handler om at hun ikke kan det godt nok når hun er oppgira. Det at du holder leken på utsiden og hun da går bra, selv om hun koker litt, handler jo om at leken er en hjelp for henne. Når den forsvinner, så kan hun det ikke skikkelig lenger. Hvert fall ikke i den sinnstemningen. Har du prøvd å roe henne ned en stund før dere trener og roe ned mellom belønningene hvis du belønner med lek? For meg har det fungert å gi et lite godbitsøk først og godbitsøk mellom lek og ny repetisjon.

Hun kan det jo, men det hjelper jo ikke når hjernen detter ut :P Litt usikker på hvordan jeg skal løse det, får vell bare se litt hva som virker. Å ta pause e.l. tror jeg ikke hjelper for hun har generelt så voldsomme forventninger til trening og skrur seg på momentant når hun skjønner hva vi skal og er rolig imellom (i tillegg er det vell løpetid på vei og hun er litt merkelig ellers også så det gjør det antagelig litt verre), men jeg håper at litt kjedeligere/roligere belønning en periode kan hjelpe, i tillegg til at jeg jobber mye med saktemarsj, venstrevendinger og posisjon og belønner mye for det. Det er ihvertfall planen å starte der så får vi se om en stund om det gir noen resultater. Også får jeg vell etterhvert finne en måte å jobbe med å pushe litt grenser på intensitet samtidig som hun greier å holde hodet der det skal være, men et problem i gangen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Hun kan det jo, men det hjelper jo ikke når hjernen detter ut :P Litt usikker på hvordan jeg skal løse det, får vell bare se litt hva som virker. Å ta pause e.l. tror jeg ikke hjelper for hun har generelt så voldsomme forventninger til trening og skrur seg på momentant når hun skjønner hva vi skal og er rolig imellom (i tillegg er det vell løpetid på vei og hun er litt merkelig ellers også så det gjør det antagelig litt verre), men jeg håper at litt kjedeligere/roligere belønning en periode kan hjelpe, i tillegg til at jeg jobber mye med saktemarsj, venstrevendinger og posisjon og belønner mye for det. Det er ihvertfall planen å starte der så får vi se om en stund om det gir noen resultater. Også får jeg vell etterhvert finne en måte å jobbe med å pushe litt grenser på intensitet samtidig som hun greier å holde hodet der det skal være, men et problem i gangen :) 

Hun høres helt lik ut som Nemi. Jeg ble overrasket over hvor god effekt minigodbitsøk hadde på henne. Nå bruker jeg det ikke like mye lenger, hender innimellom, men hun har etter hvert lært seg å jobbe på høyere og høyere stressnivå, selv om vi ikke er i mål enda. I tillegg bruker jeg i hovedsak godbiter, kun lek når hun går virkelig bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Helianthus skrev:

Jeg synes det er ganske åpenbart at hunden ikke kan øvelsen dersom hun ikke klarer å holde posisjonen når hun girer seg opp. Hvis hun KAN øvelsen og vet akkurat hvor hun skal være for å få belønning så skal du helst kunne vifte med en biff foran snuta (eller bak henne) uten at hun mister posisjonen, så jeg ville hørt på @Snusmumrikk og startet innlæringen på nytt :)

Og ang å måtte tone ned belønning for å få passe fart så legger du opp til at du mister et utrolig viktig våpen, nemlig rask og effektiv læring fordi hund vil komme fortest mulig til en belønning hun virkelig VIL ha. 

Det er liksom forskjell på å være "på" og å koke. Nå koker det og det trengs absolutt å tone ned. Ingen fare for at jeg mister noen våpen med denne her, rolig eller umotivert finnes ikke i hennes vokabular på trening, det er alltid om å gjøre å få belønning raskest mulig. Det er jo heller ikke snakk om å ikke ta frem igjen superbelønning på sikt, men å tone ned stresset litt nå til hun samler seg igjen også skru opp litt på nytt i kontrollerte former som passer hunden etterhvert. Hun er en skikkelig byttegris og i mange andre øvelser så har jeg ikke kunnet bruke leke i det hele tatt fordi hun bare låser seg da. Hun er jo dessuten ung enda så vi har jo enda ikke kommet helt dit at vi fokuserer så mye fart i øvelsene, det er fortrinnsvis presisjon og nyinnlæring, fart eller intensitet som evt skulle mangle får jeg nok skrudd på uten problem senere.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne det på nytt uten å bruke hjelp? Jeg er ikke noen klikkertrener og det er liksom hjelp jeg bruker i innlæring. Men det blir jo et skritt tilbake nå da med kun fokus på posisjon og fokus, tror det kommer til å hjelpe. :) Saktemarsj, pølsebelønning for det meste (ball etter x antall pølsebelønninger), ikke synlig leke/belønning og ikke noe hjelp ellers. Det funker ihvertfall inne i stua og det funket på grusbanen her oppe som vi ikke bruker å trene på, så får vi se i morgen om det funker på treningsbanen der vi bruker å trene og hun har mer forventninger. Funker det så har jeg en plass å starte, funker det ikke får jeg vell finne på noe annet smart eller bare droppe treningsplassen en stund og trene andre plasser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...