Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.
Jeg har en Norsk Elghund som runder året denne måneden. Han er godt sosialisert og kommer overens med alle hunder. Det hender og har tidligere hendt at han får en slags fiksering av tisper (tilogmed ett tilfelle med en han hund). Ingen av gangene har tispen hatt løpetid (det dreier seg ikke om samme hund) og han jokker heller aldri på dem. Han står ved siden av og følger etter dem som en magnet, om du vil. Selvom det er 4-5 andre hunder tilstede er det bare denne ene tispen (som han da har fått en fiksering for) som betyr noe. Forleden dag gikk det så langt at han ble dominerende overfor de andre hannhundene tilstede. Hvor han "angrep"/kjeftet på dem idet de kom for nær. Når det er snakk om å dra, får han mer eller mindre separasjons angst overfor denne tispen. Nekter å gå, piper og uler. Mitt spørsmål er om dette er normalt, og om det er noen gode råd for å unngå slik adferd? 

Skrevet

Ta han i koppel.

Min får inte lov att bete sig så, märker jag att han blir ofin (för det är faktiskt det de blir) mot andra hundar så får han inte lov att vara lös samman med dem.
Var konsekvent.

Och ja, det är efter vad jag förstått helt normalt att hanhundar kan få för sig sådana idéer, men det är också vi som ägares ansvar att se till att de inte har lov att bete sig så.

  • Like 7
Skrevet

Det kan også være lurt å holde ham litt borte fra andre hannhunder enn de han kjenner veldig godt i den her perioden, så han ikke får erfaring med å oppføre seg bøllete. Jeg tror det øker sjansen for at man får en trivelig og sosial hannhund når de er voksne. Gå turer i bånd og ikke la det komme til konfrontasjoner - ellers støtter jeg TrasselTrollet sine tanker, hannhunder får ikke oppføre seg som overkåte drittunger mot tisper

  • Like 1
Skrevet

han er jo akkurat blitt mann, da er det ofte litt sånn. Det beste er nok først å fremst å ikke ha han løs med hannhunder så lenge det er tisper i nærheten. Han må jo lære seg å kontrollere disse hormonene og lære seg hva som er greit og ikke greit å gjøre med damene. Ikke la han være med slike tisper som tillater alt, men heller ikke dem som kjefter og brøler for den minste ting. Finn noe midt i mellom som kan gi han litt dannelse. Samtidig så er det ikke bare tispas jobb å oppdra gutten. Dere må også si ifra når han blir for mye. Ta han i bånd eller ikke slipp han løs om han jager seg opp.

Vi har en slik rottweiler gutt med våre to damer nå og da. Og da får han like mye beskjed fra oss som av dem at han må oppføre seg. Det er greit å dilte etter, men å slikke, jukke, knuffe, mase og bjeffe på dem er det null toleranse på fra alle kanter.

Skrevet

Noen tisper lukter bedre enn andre, selv når de ikke har løpetid. Og noen hannhunder er generelt veldig opptatt av damer, kan jo være forskjellig som trigger det, men uansett så ville jeg hvertfall avbrutt og kobblet han med en gang han begynner slik. Både for å lære han at det ikke er lov og for å unngå at han plager tispa og for å unngå at det blir bråk med noen av de andre hundene. 

Skrevet

Det er jo vanskelig og si, noen hannhunder er jo idioter på tisper hele tiden, noen er idioter på noen og umulig å bryte fra det, mens andre er mye mer grei på det. Men det er en grei sjanse for at det blir bedre når ikke hormonene raser like mye selvsagt og at han ikke får mulighet til å utvikle dette/lære seg at han får lov vil mest sannsynlig også være med på å dempe det. Er det noen hunder dere kjenner godt han er sånn på så kan det jo kanskje også være til hjelp å gå en del tur sammen i bånd hvor han ikke får gå å være fiksert på tispa og forhåpentligvis før eller siden skifter fokus og greier å innfinne seg med det. Det burde jo være god lærdom. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en av de tispene som hannhunder blir så betatt av. Vil anbefale å ikke gi han muligheten til å begynne å jukke på disse tispene, for når han knekker den koden og finner ut at det er mulig, så blir han veldig slitsom.

Noen hannhunder blir bedre, noen blir nesten verre etterhvert som de blir skikkelig voksne, veldig individavhengig. Og ikke noe gøy for tispene som er mottakerne for denne "kjærligheten"/"forelskelsen".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...