Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund fiksert på tisper uten løpetid


Almenningen
 Share

Recommended Posts

Hei.
Jeg har en Norsk Elghund som runder året denne måneden. Han er godt sosialisert og kommer overens med alle hunder. Det hender og har tidligere hendt at han får en slags fiksering av tisper (tilogmed ett tilfelle med en han hund). Ingen av gangene har tispen hatt løpetid (det dreier seg ikke om samme hund) og han jokker heller aldri på dem. Han står ved siden av og følger etter dem som en magnet, om du vil. Selvom det er 4-5 andre hunder tilstede er det bare denne ene tispen (som han da har fått en fiksering for) som betyr noe. Forleden dag gikk det så langt at han ble dominerende overfor de andre hannhundene tilstede. Hvor han "angrep"/kjeftet på dem idet de kom for nær. Når det er snakk om å dra, får han mer eller mindre separasjons angst overfor denne tispen. Nekter å gå, piper og uler. Mitt spørsmål er om dette er normalt, og om det er noen gode råd for å unngå slik adferd? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta han i koppel.

Min får inte lov att bete sig så, märker jag att han blir ofin (för det är faktiskt det de blir) mot andra hundar så får han inte lov att vara lös samman med dem.
Var konsekvent.

Och ja, det är efter vad jag förstått helt normalt att hanhundar kan få för sig sådana idéer, men det är också vi som ägares ansvar att se till att de inte har lov att bete sig så.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også være lurt å holde ham litt borte fra andre hannhunder enn de han kjenner veldig godt i den her perioden, så han ikke får erfaring med å oppføre seg bøllete. Jeg tror det øker sjansen for at man får en trivelig og sosial hannhund når de er voksne. Gå turer i bånd og ikke la det komme til konfrontasjoner - ellers støtter jeg TrasselTrollet sine tanker, hannhunder får ikke oppføre seg som overkåte drittunger mot tisper

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

han er jo akkurat blitt mann, da er det ofte litt sånn. Det beste er nok først å fremst å ikke ha han løs med hannhunder så lenge det er tisper i nærheten. Han må jo lære seg å kontrollere disse hormonene og lære seg hva som er greit og ikke greit å gjøre med damene. Ikke la han være med slike tisper som tillater alt, men heller ikke dem som kjefter og brøler for den minste ting. Finn noe midt i mellom som kan gi han litt dannelse. Samtidig så er det ikke bare tispas jobb å oppdra gutten. Dere må også si ifra når han blir for mye. Ta han i bånd eller ikke slipp han løs om han jager seg opp.

Vi har en slik rottweiler gutt med våre to damer nå og da. Og da får han like mye beskjed fra oss som av dem at han må oppføre seg. Det er greit å dilte etter, men å slikke, jukke, knuffe, mase og bjeffe på dem er det null toleranse på fra alle kanter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tisper lukter bedre enn andre, selv når de ikke har løpetid. Og noen hannhunder er generelt veldig opptatt av damer, kan jo være forskjellig som trigger det, men uansett så ville jeg hvertfall avbrutt og kobblet han med en gang han begynner slik. Både for å lære han at det ikke er lov og for å unngå at han plager tispa og for å unngå at det blir bråk med noen av de andre hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo vanskelig og si, noen hannhunder er jo idioter på tisper hele tiden, noen er idioter på noen og umulig å bryte fra det, mens andre er mye mer grei på det. Men det er en grei sjanse for at det blir bedre når ikke hormonene raser like mye selvsagt og at han ikke får mulighet til å utvikle dette/lære seg at han får lov vil mest sannsynlig også være med på å dempe det. Er det noen hunder dere kjenner godt han er sånn på så kan det jo kanskje også være til hjelp å gå en del tur sammen i bånd hvor han ikke får gå å være fiksert på tispa og forhåpentligvis før eller siden skifter fokus og greier å innfinne seg med det. Det burde jo være god lærdom. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en av de tispene som hannhunder blir så betatt av. Vil anbefale å ikke gi han muligheten til å begynne å jukke på disse tispene, for når han knekker den koden og finner ut at det er mulig, så blir han veldig slitsom.

Noen hannhunder blir bedre, noen blir nesten verre etterhvert som de blir skikkelig voksne, veldig individavhengig. Og ikke noe gøy for tispene som er mottakerne for denne "kjærligheten"/"forelskelsen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...