Gå til innhold
Hundesonen.no

IPO/ringsport - hvor ofte trengs figurant?


Svein
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen. Jeg har hatt mye glede av dette forumet, men har bare lest som gjest tidligere.

 

Jeg har et spørsmål som kanskje er litt merkelig. Men saken er slik at jeg går og planlegger en hund nummer to, til bruksarbeide. Jeg har i dag en aussie etter "brukslinjer", da jeg ved forrige korsvei ikke turde gå for malle/hollender som nok stod (og står) øverst på lista. Denne aussien har nok ikke svart helt til forventningene mtp motor, men jeg er ikke fremmed for å velge rasen igjen. Drømmen er dog hollender, dersom jeg kan finne parring/linjer hvor jeg er trygg på at nervene er dønn solide i alle situasjoner. Hovedbruksområde vil bli spor med konkurranseambisjoner, men i tillegg går jeg med en liten drøm...

 

Den store drømmen hadde vært å kunne trene/konkurrere i mondioring med neste hund, om enn ikke på et veldig ambisiøst nivå. Saken er den at jeg bor veldig usentralt og langt borte fra østlandet, hvor jeg regner med det er større sjans for å treffe et miljø for denne sporten. Så mitt spørsmål er rett og slett, må man ha jevnlig tilgang på figurant for å kunne drømme om å konkurrere i mondioring? Jeg snakker ikke om noe toppnivå, men bare det å kunne stille til start med reell sjans for å bestå, bare for moro skyld. 

 

Vi er en to-tre stykker med samme interesse her jeg bor, og vi har snakket om at det burde være mulig å trene de aller fleste momentene uten figurant, og så kunne reise på samlinger noen ganger i året for å gi hundene erfaring med figurantarbeid. Er dette et helt håpløst prosjekt, eller vil det kunne være mulig? Jeg snakker altså ikke om å gjøre figurantarbeidet selv, men å "gjøre om" bitearbeidet til avansert drakamp med biteputer e.l., for å trene inn øvelsene.

 

Jeg nevner også IPO siden mange flere sikkert har erfaring med denne sporten, og prinsippet blir kanskje det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Svein skrev:

Hei alle sammen. Jeg har hatt mye glede av dette forumet, men har bare lest som gjest tidligere.

 

Jeg har et spørsmål som kanskje er litt merkelig. Men saken er slik at jeg går og planlegger en hund nummer to, til bruksarbeide. Jeg har i dag en aussie etter "brukslinjer", da jeg ved forrige korsvei ikke turde gå for malle/hollender som nok stod (og står) øverst på lista. Denne aussien har nok ikke svart helt til forventningene mtp motor, men jeg er ikke fremmed for å velge rasen igjen. Drømmen er dog hollender, dersom jeg kan finne parring/linjer hvor jeg er trygg på at nervene er dønn solide i alle situasjoner. Hovedbruksområde vil bli spor med konkurranseambisjoner, men i tillegg går jeg med en liten drøm...

 

Den store drømmen hadde vært å kunne trene/konkurrere i mondioring med neste hund, om enn ikke på et veldig ambisiøst nivå. Saken er den at jeg bor veldig usentralt og langt borte fra østlandet, hvor jeg regner med det er større sjans for å treffe et miljø for denne sporten. Så mitt spørsmål er rett og slett, må man ha jevnlig tilgang på figurant for å kunne drømme om å konkurrere i mondioring? Jeg snakker ikke om noe toppnivå, men bare det å kunne stille til start med reell sjans for å bestå, bare for moro skyld. 

 

Vi er en to-tre stykker med samme interesse her jeg bor, og vi har snakket om at det burde være mulig å trene de aller fleste momentene uten figurant, og så kunne reise på samlinger noen ganger i året for å gi hundene erfaring med figurantarbeid. Er dette et helt håpløst prosjekt, eller vil det kunne være mulig? Jeg snakker altså ikke om å gjøre figurantarbeidet selv, men å "gjøre om" bitearbeidet til avansert drakamp med biteputer e.l., for å trene inn øvelsene.

 

Jeg nevner også IPO siden mange flere sikkert har erfaring med denne sporten, og prinsippet blir kanskje det samme.

Hei, og velkommen hit :) Kult om det blir flere med hollender her på forumet, har to stk selv :D

Det har jo vært tilfeller med hunder som omtrent ikke har trent bitearbeid (eller momentene til det) og som drar på ukes samling med hundeklubben og starter ipo 1 i slutten av uka og består. Gjentar samme året etter med ipo 2 og ipo 3 på tredje året.  

Jeg vil tro at mye avhenger av deres kompetanse og selvsagt en del av hunden man får, noen trenger jo mer jobb enn andre og kanskje også mer hjelp, men jeg er ganske sikker på at det er fult mulig. Ihvertfall når du ikke har ambisjoner på topp nivå. Men jeg personlig ville nok tatt figurant kurs for å selv få en ganske god grunnleggende forståelse for hva som foregår og prøvd å få lært så mye som mulig fra figuranters ståsted, selv om dere ikke nødvendigvis vil bli figuranter eller gjøre alt figurantarbeidet selv. Den forståelsen kan være kjekk å ha uansett all den tid man skal trene mye alene, med eller uten arm. 

Jeg ville nok prøvd å fått reist så mye som mulig på kurs/samlinger ila de første to årene mens man legger grunnlaget så man får tatt evt problemer eller feil så tidlig som mulig og får et godt fundament i bunn. Ringsport er det vell generelt lite miljø på her i landet, men det finnes vell en gruppe på østlandet, IPO er det litt mer av :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel strengt tatt mondioring ikke lovlig i Norge.. Det avholdes ingen konkurranser for dette.. Treningen er vel en gråsone ettersom jeg har hørt..

Men sånn generelt så er det avhengig av hunden og figuranten hvor ofte man trenger å trene.. 

Har dere i tillegg liten eller ingen erfaring, så vil jeg egentlig si at oppgaven er noget håpløs/vanskelig med mindre dere kan bruke mye penger på å dra til figurant ofte..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar begge to!

Det høres jo absolutt oppløftende ut at det finnes folk som har gjort dette i IPO-sporten. Figurantkurs er et veldig godt poeng.  Dette står på planen, jeg venter bare på å finne et som passer. Du har nok også helt rett i at dersom dette skal gå så må det legges opp til mye kursaktivitet i starten av hundens liv. Vil også prøve å gå litt kurs i forkant, selv om jeg aldri helt har følt at jeg får like  mye ut av kurs som observatør.

 

Krutsi, du har helt rett i at mondioring ikke er lovlig i Norge. Dette er jo en diskusjon i seg selv, men det er jo typisk norsk at sporten er ulovlig, for å si det slik. Trening på momentene i ringsport uten figurant i bitedrakt kan på ingen måte kalles å være i gråsonen, men med bitearbeidet er jeg enig med deg. Jeg tenke å gå konkurranser først og fremst i Sverige dersom dette blir aktuelt. Det finnes jo også endel trenningssamlinger i Sverige med innretning mot mondioring.

 

Når jeg ser på mondioring ser jeg egentlig bare en haug med adferder som kan trenes inn separat, og jeg ser for meg at vi kan komme langt uten figurant. Selve bitearbeidet har jeg ingen egen erfaring med, og det er her jeg er usikker. Forhåpningen er at det er mulig å komme langt nok uten figurant til at det er nok med 3-4-5 samlinger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får gjort utrolig mye om man kommer seg på et ukeskurs feks ila sommeren. Og man får også mye utav et helgekurs. Selv føler jeg som regel alltid at jeg får gjort like mye eller mer på en helg med en flink instruktør enn jeg kanskje får gjort på månedsvis med trening ellers. Klart det er fordeler med litt kontinuitet i treningen, men som du sier selv så er det jo mange momenter man kan trene på egen hånd få hjelp til problemer eller få tatt "finpussen" med figurant og instruktør på noen kurs/samlinger og evt koste på seg noen reiser til figurant som oppkjøring før evt stevne så bør man komme langt med en ok hund. Det er jo aldri feil å få trent med figurant, men som du sier så kan jo hele programmet brytes ned i momenter og de kan man jo i stor grad trene på selv med biteputer og treningskompiser som holder dem. Og spesielt i mondio så går jo det hele mye mer på lydighet og kontroll enn i ipo. Altså, man skal ha kontroll og lydighet i ipo også, men det er et mye mer krevende program som gjerne krever enda tyngre lydighet og kontroll på hunden, lavere drift osv så mye av grunnlaget ligger jo der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...