Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressive tendenser hos voksen flat


Spjotar
 Share

Recommended Posts

Jeg har en flatcoated retriever på fem år, som for inntil et halvt års tid siden aldri hadde vist noen form for aggresjon mot mennesker. En dag den stod i bånd ute gikk det et par unger bort til den uten at jeg var klar over det. Barna var ikke hundevante, og ut fra tidligere erfaringer med disse barna er jeg temmelig sikker på at de plaget hunden. Ett av barna påstod å ha blitt bitt (ikke noe merke på huden, derfor jeg sier 'påstår'). Uansett har hunden i etterkant av dette knurret mot fremmede barn, men også mot voksne som den kjenner. Dette toppet seg her om dagen da den tilsynelatende helt uprovosert gneldret og glefset etter hånden på fireåringen til en bekjent.  Spørsmålet er: er det noe å gjøre med slik atferd, eller er avliving eneste fornuftige alternativ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Spjotar skrev:

Jeg har en flatcoated retriever på fem år, som for inntil et halvt års tid siden aldri hadde vist noen form for aggresjon mot mennesker. En dag den stod i bånd ute gikk det et par unger bort til den uten at jeg var klar over det. Barna var ikke hundevante, og ut fra tidligere erfaringer med disse barna er jeg temmelig sikker på at de plaget hunden. Ett av barna påstod å ha blitt bitt (ikke noe merke på huden, derfor jeg sier 'påstår'). Uansett har hunden i etterkant av dette knurret mot fremmede barn, men også mot voksne som den kjenner. Dette toppet seg her om dagen da den tilsynelatende helt uprovosert gneldret og glefset etter hånden på fireåringen til en bekjent.  Spørsmålet er: er det noe å gjøre med slik atferd, eller er avliving eneste fornuftige alternativ? 

Det er det sikkert delte meninger om, men en hund som har vært grei i 5 år, og som ikke har bitt noen skikkelig hadde ikke jeg nødvendigvis avlivet ihvertfall. Gøy er det selvsagt ikke, men hunden kan jo ikke være helt håpløst når den har vært grei i 5 år tidligere og nå også tydeligvis ikke mener noe vondt, bare advarer(siden du sier den ikke etterlater merker en gang). Men det kan jo kanskje være kjekt å få hjelp av noen kyndige så man ikke tuller det til mer. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oida, en aggressiv flat har jeg bare hørt om en gang, men da gjaldt det helsen til hunden.

Jeg ville trent på det dersom hunden har vært en typisk gladflat i fem år. Men jeg ville fått hjelp av noen kyndige dersom du er usikker på hva du gjør, så kan de hjelpe deg. Jeg vet muligens om noen om du sender meg en PM.

Synd med barna som eventuelt har plaget hunden til at den har blitt sånn ... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvordan settinger er det hunden reagerer på mennesker? 
Er det i hilse situasjoner? når barn/voksne kommer for nært? er det kjente og fremmede eller bare fremmede? 

Ville i allefall prøvd å skåne hunden unna disse situasjonene som den er utrygg/utagerende på til du får pratet med noen kyndige for det er greit at noen får se på hunden. En veterinær kan nok ikke vurdere adferd, men sjekk hunden for smerter, plager og om den muligens kan være syk. Dyr som forandrer seg så brått bruker det ofte være noe galt med fysisk. 

Det kan jo også være som du sier at disse ungene har plaget hunden, men jeg holder en knapp på at noe er fysisk galt med hunden da de fleste stabile hunder tåler litt før de begynner å bli skikkelig utrygge og sinte. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, JeaOlea skrev:

I hvordan settinger er det hunden reagerer på mennesker? 
Er det i hilse situasjoner? når barn/voksne kommer for nært? er det kjente og fremmede eller bare fremmede? 

Den har knurret ved to anledninger på fremmede barn som har kommet nær, men uten å egentlig hilse (stått ved siden av), men aldri på fremmede voksne. Disse barna var helt ukjente for hunden i forkant. Knurringen på kjente voksne har vært mest i litt mer oppkavede situasjoner, når den har fått irettesettelse for for eksempel å bjeffe ved døra når det kommer besøk. Irettesettelsen har da vært verbal, samtidig som det har blitt tatt tak i halsbåndet for å trekke hunden vekk fra døra. Den siste situasjonen er selvsagt grei å unngå, mens den første ikke er like enkel. En flat ser jo så snill ut, noe som gjør at mange barn ønsker å hilse på den, og det er ikke alltid de tar seg tid til å spørre eieren først..:/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Sjekk ut denne siden: http://careforreactivedogs.com/start-here
De har en bra måte å endre den følelsesmessinge responsen til ting hunder er redd for og kan brukes samtidig som du kontakter en kyndig person, du kan ikke gjøre noe feil med det.
Det virker jo som disse barna har gjort han usikker på mennesker. Du må passe på at han ikke får flere dårlige opplevelser og holde han på god avstand fra folk han kan reagere på til han begynner å slappe av med dem igjen. Les kroppsspråket hans og ikke få han inn i situasjoner der han "stivner" og for all del ikke kjeft for knurring for da kan du få glefsing ut av det blå. Knurrer han er han ukomfortabel og må ha større avstand til det han reagerer på.

Unngå å dra han vekk fra døra, men heller hindre at han kommer dit i det hele tatt når det kommer besøk så han ikke blir så oppkavet at han bjeffer og begynner å knurre, CARE kan brukes for den situasjonen også.

Mange hunder kan begynne å vise aggressiv adferd hvis de har vondt noe sted, så det må selvfølgelig sjekkes om han kan være syk som det forelsås lengre opp i tråden.

Når det gjelder barn som kommer bort er du nødt til å unngå det på en eller annen måte. Et refleksdekken med bokstavene "IKKE KLAPP" sydd på for eksempel, og/eller gul sløyfe på båndet (ikke sikkert det hjelper mot barn da), eller munkurv, så er du iallefall trygg. Han må bli vant til munnkurven først selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt begynt hos veterinæren dersom hunden ikke har vært sånn tidligere. Så kan helt sikkert andre gi deg bedre tips i forhold til trening. Det er jo mulig å trene på det, men så må du selv kjenne på hva du kan leve med underveis også. Når hunden er sånn bør den jo skjermes for situasjoner som gjør den usikker så lenge du ikke har full kontroll og i treningsmodus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...