Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressive tendenser hos voksen flat


Spjotar
 Share

Recommended Posts

Jeg har en flatcoated retriever på fem år, som for inntil et halvt års tid siden aldri hadde vist noen form for aggresjon mot mennesker. En dag den stod i bånd ute gikk det et par unger bort til den uten at jeg var klar over det. Barna var ikke hundevante, og ut fra tidligere erfaringer med disse barna er jeg temmelig sikker på at de plaget hunden. Ett av barna påstod å ha blitt bitt (ikke noe merke på huden, derfor jeg sier 'påstår'). Uansett har hunden i etterkant av dette knurret mot fremmede barn, men også mot voksne som den kjenner. Dette toppet seg her om dagen da den tilsynelatende helt uprovosert gneldret og glefset etter hånden på fireåringen til en bekjent.  Spørsmålet er: er det noe å gjøre med slik atferd, eller er avliving eneste fornuftige alternativ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Spjotar skrev:

Jeg har en flatcoated retriever på fem år, som for inntil et halvt års tid siden aldri hadde vist noen form for aggresjon mot mennesker. En dag den stod i bånd ute gikk det et par unger bort til den uten at jeg var klar over det. Barna var ikke hundevante, og ut fra tidligere erfaringer med disse barna er jeg temmelig sikker på at de plaget hunden. Ett av barna påstod å ha blitt bitt (ikke noe merke på huden, derfor jeg sier 'påstår'). Uansett har hunden i etterkant av dette knurret mot fremmede barn, men også mot voksne som den kjenner. Dette toppet seg her om dagen da den tilsynelatende helt uprovosert gneldret og glefset etter hånden på fireåringen til en bekjent.  Spørsmålet er: er det noe å gjøre med slik atferd, eller er avliving eneste fornuftige alternativ? 

Det er det sikkert delte meninger om, men en hund som har vært grei i 5 år, og som ikke har bitt noen skikkelig hadde ikke jeg nødvendigvis avlivet ihvertfall. Gøy er det selvsagt ikke, men hunden kan jo ikke være helt håpløst når den har vært grei i 5 år tidligere og nå også tydeligvis ikke mener noe vondt, bare advarer(siden du sier den ikke etterlater merker en gang). Men det kan jo kanskje være kjekt å få hjelp av noen kyndige så man ikke tuller det til mer. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oida, en aggressiv flat har jeg bare hørt om en gang, men da gjaldt det helsen til hunden.

Jeg ville trent på det dersom hunden har vært en typisk gladflat i fem år. Men jeg ville fått hjelp av noen kyndige dersom du er usikker på hva du gjør, så kan de hjelpe deg. Jeg vet muligens om noen om du sender meg en PM.

Synd med barna som eventuelt har plaget hunden til at den har blitt sånn ... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvordan settinger er det hunden reagerer på mennesker? 
Er det i hilse situasjoner? når barn/voksne kommer for nært? er det kjente og fremmede eller bare fremmede? 

Ville i allefall prøvd å skåne hunden unna disse situasjonene som den er utrygg/utagerende på til du får pratet med noen kyndige for det er greit at noen får se på hunden. En veterinær kan nok ikke vurdere adferd, men sjekk hunden for smerter, plager og om den muligens kan være syk. Dyr som forandrer seg så brått bruker det ofte være noe galt med fysisk. 

Det kan jo også være som du sier at disse ungene har plaget hunden, men jeg holder en knapp på at noe er fysisk galt med hunden da de fleste stabile hunder tåler litt før de begynner å bli skikkelig utrygge og sinte. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, JeaOlea skrev:

I hvordan settinger er det hunden reagerer på mennesker? 
Er det i hilse situasjoner? når barn/voksne kommer for nært? er det kjente og fremmede eller bare fremmede? 

Den har knurret ved to anledninger på fremmede barn som har kommet nær, men uten å egentlig hilse (stått ved siden av), men aldri på fremmede voksne. Disse barna var helt ukjente for hunden i forkant. Knurringen på kjente voksne har vært mest i litt mer oppkavede situasjoner, når den har fått irettesettelse for for eksempel å bjeffe ved døra når det kommer besøk. Irettesettelsen har da vært verbal, samtidig som det har blitt tatt tak i halsbåndet for å trekke hunden vekk fra døra. Den siste situasjonen er selvsagt grei å unngå, mens den første ikke er like enkel. En flat ser jo så snill ut, noe som gjør at mange barn ønsker å hilse på den, og det er ikke alltid de tar seg tid til å spørre eieren først..:/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Sjekk ut denne siden: http://careforreactivedogs.com/start-here
De har en bra måte å endre den følelsesmessinge responsen til ting hunder er redd for og kan brukes samtidig som du kontakter en kyndig person, du kan ikke gjøre noe feil med det.
Det virker jo som disse barna har gjort han usikker på mennesker. Du må passe på at han ikke får flere dårlige opplevelser og holde han på god avstand fra folk han kan reagere på til han begynner å slappe av med dem igjen. Les kroppsspråket hans og ikke få han inn i situasjoner der han "stivner" og for all del ikke kjeft for knurring for da kan du få glefsing ut av det blå. Knurrer han er han ukomfortabel og må ha større avstand til det han reagerer på.

Unngå å dra han vekk fra døra, men heller hindre at han kommer dit i det hele tatt når det kommer besøk så han ikke blir så oppkavet at han bjeffer og begynner å knurre, CARE kan brukes for den situasjonen også.

Mange hunder kan begynne å vise aggressiv adferd hvis de har vondt noe sted, så det må selvfølgelig sjekkes om han kan være syk som det forelsås lengre opp i tråden.

Når det gjelder barn som kommer bort er du nødt til å unngå det på en eller annen måte. Et refleksdekken med bokstavene "IKKE KLAPP" sydd på for eksempel, og/eller gul sløyfe på båndet (ikke sikkert det hjelper mot barn da), eller munkurv, så er du iallefall trygg. Han må bli vant til munnkurven først selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt begynt hos veterinæren dersom hunden ikke har vært sånn tidligere. Så kan helt sikkert andre gi deg bedre tips i forhold til trening. Det er jo mulig å trene på det, men så må du selv kjenne på hva du kan leve med underveis også. Når hunden er sånn bør den jo skjermes for situasjoner som gjør den usikker så lenge du ikke har full kontroll og i treningsmodus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...