Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Dette er mitt første innlegg på hundesonen. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg har prøvd "alt" og er fullstendig tom for ideer. Jeg håper kanskje en debatt her kan gjøre meg noe klokere, gi meg ny giv, eller rett å slett hjelpe meg med å forsone meg med tingenes tilstand. 

Jeg har en sinnsykt bra hund. Svært miljøsterk, sosial, fysisk topp form. Hun er med over alt og takler alt. Hun er en svært god brukshund, og er supergøy å trene med. Hun har konsentrasjon, motivasjon, sterke drifter - uten å være stresset. Hun gjør absolutt ALT for belønningen sin. Og der ligger årsaken til dette innlegget: Vi har et "slipp"-problem. 

Hun gjør alt for å få en ball. Det være seg uten tau, med kort tau, langt tau, eller kong. Det spiller ingen rolle. Hun elsker å leke med ball. Har jeg en ball har jeg henne i min hule hånd, og hun gjør alt for å få den. Problemet er at jeg får henne ikke til å slippe. 

Jeg har presentert mitt problem for mange dyktige instruktører, og de fleste sier "da har du ikke trent nok". 

Men jo.. jeg har trent nok...Jeg har trent nå i 3 år på å få henne til å slippe.  Noen ganger føler jeg at vi ikke har gjort annet, og vi må ta en pause... Jeg har prøvd det aller meste:

- bytte med godbit: funker ikke noe særlig. Jeg har viftet en hel pølse foran øynene hennes mens hun har ballen i munnen, og hun vurderer ikke engang å slippe. 

- bytte med en helt lik leke: gjør at vi er veldig flinke på byttelek, men ikke på "slipp". Hun bytter så lenge jeg har den andre leken å by på. Men før eller senere må jeg avslutte, spesielt under trening der belønningen helst ikke skal drøye i det uendelige. 

- være aktiv for så å bli passiv i påvente av slipp - deretter aktiv igjen etter slipp: funker overhode ikke. Hun kan henge i leka i timesvis - så lenge jeg henger i andre enden så er det å anse som drakamp og morro. 

- ignorere henne til hun kommer og tilbyr lek: da legger hun seg i grei avstand til meg og tygger på ballen med et salig blikk - det finnes nemlig ikke noe særlig bedre...

... etter disse 3 årene med trening kan hun nemlig "slipp" - i utvalgte situasjoner. Men hun er så "smart", og leser situasjoner så godt, at når det virkelig gjelder så slår hun seg helt vrang.  

Til tross for dette problemet har vi jo kommet langt... det er nemlig mange måter å omgå dette i treningen.

På lydighetsbanen blir det mest belønning med godbiter, det er ikke like motiverende som leking og jeg tørr å påstå at dette er årsaken til at vi ikke har kommet lengre lydighetsmessig. Det er rett og slett umulig å trene lydighet med ball som belønning fordi jeg ikke får til korte belønninger med ballen.

I runderingsløypa leker hun fantastisk fint med figuranter - de gir tilbakemeldinger på at hun slipper og venter på neste ball. Når jeg nærmer meg er hun vanskeligere, men jeg har lært meg mange triks for å få tak i ballen når leken skal avsluttes. Ofte fungerer det om figuranten tar slipp i bytte mot godbit, men det forutsetter gode figuranter. Siden vi er flinke til å bytte har jeg alltid 2 leker, og det hender ofte at jeg må "lure" fra henne ballen ved å late som jeg skal bytte. 

Andre som skal "vise meg" hvordan man skal gjøre det får det selvfølgelig til, hun er ganske myk ovenfor andre og når noen andre enn meg sier slipp så slipper hun nesten alltid... Så dette er en greie mellom meg og henne, og det er så utrolig kjedelig at dette skal ødelegge for framgangen i treningen.

Jeg ser andre hunder som er like intens på belønning, men som slipper på en blunk.. uten å blir lokket me andre leker eller godbiter. De KAN kommandoen slipp! og tenker "hvordan i H***** får de det til?!? 

Så.. spørsmålet mitt er: finnes det en metode å lære inn slipp som jeg ikke vet om? Er det noen som har vært borti lignende? Må jeg bare innfinne meg med at alle har sine problemer og at dette er vårt - som vi bare må leve med? 

HJELP!

 

Skrevet

Hvorfor ikke bare droppe å bruke ball og bruke drakamp eller annen lek i stedet? :)

Edit: har du prøvd å være "streng" når hun ikke vil gi fra seg ballen? Min egen hund prøver seg på å løpe vekk med en leke i stedet for å slippe, men det hjelper ofte å kremte høyt med en litt streng mine, så slipper han. Mulig at din hund holder sterkere på den enn min i utgangspunktet, men det kan være verdt et forsøk :) Da er det også viktig å leke videre med den også, sånn at hunden lærer at det ikke alltid er slutt på leken ved slipp. 

Skrevet

Har du prøvd å korrigere henne for å ikke slippe når du gir kommandoen? Lysta på leka er jo åpenbar så høy at du neppe ødelegger noen lekelyst ved å f.eks gi henne et poke i skuldra med en "NEI!" for å ikke slippe når hun får beskjed om det? For hun kan jo slipp, hun gjør det jo hos figuranten. 

Hvis ikke så hadde jeg gjort som Rosinbolle foreslår, å bruke en annen belønning i øvelsene, og heller bare ta frem ballen som en super-duper-jackpot-belønning. 

Med min "my precious"-hund så trente jeg forøvrig på slipp med ALT bortsett fra ball (og apportbukker), virkelig hjernevasket henne på at slipp betyr å spytte ut det du har i munn, samme hva det er. Gjør det vanskelig, kjør slippøvelser med pølser (og regn med på å gå på litt svinn i begynnelsen :P ), og når hun alltid slipper alt annet du ber henne om å slippe, så kan du vurdere å prøve med ball igjen? 

Skrevet

Hun hører litt ut som min hannhund. Nå er nok ikke han like "heit" som din hund kanskje, men vi har i all år hatt et slipp-problem, dvs han har aldri lært kommandoen "slipp" - og belønning med drakamp ble ofte nettopp det, en kamp *ler*. Dvs han kom tilbake med ballen om jeg kastet den og han kunne jakte den, men om vi hadde drakamp med ball i tau, så ble det som sagt mer kamp enn belønning. 

Det som fungerte på min hund (som heller ikke slapp leken uansett når han var i det moduset), var at jeg, mens han hadde belønningen i kjeften, kommanderte han til å gjøre en annen øvelse, f eks sitt, eller kom på plass (jeg holdt da ikke i leka). Da var han superivrig og kom på plass - og jeg kunne ta leken fra ham og han fikk en godis i stedet. Men straks det ble kamp om leka, så gikk han helt i vranglås. I en del øvelser var det helt utelukket å bruke den som belønning for det utviklet seg jo til en konflikt. Jeg måtte derfor bare bruke den som den ultimate jackpot der jeg virkelig trengte full innsats og jeg visste at vi kunne bruke tid på avslutningen og belønningen, mens jeg i andre øvelser der vi måtte ha mer flyt, måtte nøye meg med godbiter som ikke skapte konflikter :). 

Ellers benyttet jeg samme prinsipp som 2ne nevner over, på en hund - bare med litt motsatt fortegn. Jeg sleit med apporteringen, hunden nektet til og med å se på apportbukken (jeg hadde rett og slett skremt bikkja med apportbukken fordi jeg skulle gjøre den sååååå morsom og positiv at det ble helt feil *ler*). Dermed trente jeg inn gripedelen på apporteringen med alt annet enn apportbukken - sånn at det ble automatisert for henne når jeg sa "apport", så åpnet hun kjeften og tok tak i det jeg presenterte for henne. Etter hvert som dette satt bra, presentert jeg apportbukken - og bikkja gapte opp og holdt fast! Yeyyyy :D

Skrevet

Tobias Gustavsson overtok ei schæfertispe med noen issues, deriblandt at slipp eksisterte ikke. Han har hatt ett prosjekt når det gjelder den biten og jeg tror de har kommet i mål. Du kan prøve å ta kontakt med han, enten via deres hjemmeside  http://swdi.se/ eller facebooksiden https://www.facebook.com/swdiab/?fref=ts. Det ligger endel filmer om hunden på facebooksiden, hun heter Sia.
 

Håper du finner en løsning på problemet, lykke til!!

Skrevet
2 timer siden, Bonnie-BoBo skrev:

Hei, 

Dette er mitt første innlegg på hundesonen. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg har prøvd "alt" og er fullstendig tom for ideer. Jeg håper kanskje en debatt her kan gjøre meg noe klokere, gi meg ny giv, eller rett å slett hjelpe meg med å forsone meg med tingenes tilstand. 

Jeg har en sinnsykt bra hund. Svært miljøsterk, sosial, fysisk topp form. Hun er med over alt og takler alt. Hun er en svært god brukshund, og er supergøy å trene med. Hun har konsentrasjon, motivasjon, sterke drifter - uten å være stresset. Hun gjør absolutt ALT for belønningen sin. Og der ligger årsaken til dette innlegget: Vi har et "slipp"-problem. 

Hun gjør alt for å få en ball. Det være seg uten tau, med kort tau, langt tau, eller kong. Det spiller ingen rolle. Hun elsker å leke med ball. Har jeg en ball har jeg henne i min hule hånd, og hun gjør alt for å få den. Problemet er at jeg får henne ikke til å slippe. 

Jeg har presentert mitt problem for mange dyktige instruktører, og de fleste sier "da har du ikke trent nok". 

Men jo.. jeg har trent nok...Jeg har trent nå i 3 år på å få henne til å slippe.  Noen ganger føler jeg at vi ikke har gjort annet, og vi må ta en pause... Jeg har prøvd det aller meste:

- bytte med godbit: funker ikke noe særlig. Jeg har viftet en hel pølse foran øynene hennes mens hun har ballen i munnen, og hun vurderer ikke engang å slippe. 

- bytte med en helt lik leke: gjør at vi er veldig flinke på byttelek, men ikke på "slipp". Hun bytter så lenge jeg har den andre leken å by på. Men før eller senere må jeg avslutte, spesielt under trening der belønningen helst ikke skal drøye i det uendelige. 

- være aktiv for så å bli passiv i påvente av slipp - deretter aktiv igjen etter slipp: funker overhode ikke. Hun kan henge i leka i timesvis - så lenge jeg henger i andre enden så er det å anse som drakamp og morro. 

- ignorere henne til hun kommer og tilbyr lek: da legger hun seg i grei avstand til meg og tygger på ballen med et salig blikk - det finnes nemlig ikke noe særlig bedre...

... etter disse 3 årene med trening kan hun nemlig "slipp" - i utvalgte situasjoner. Men hun er så "smart", og leser situasjoner så godt, at når det virkelig gjelder så slår hun seg helt vrang.  

Til tross for dette problemet har vi jo kommet langt... det er nemlig mange måter å omgå dette i treningen.

På lydighetsbanen blir det mest belønning med godbiter, det er ikke like motiverende som leking og jeg tørr å påstå at dette er årsaken til at vi ikke har kommet lengre lydighetsmessig. Det er rett og slett umulig å trene lydighet med ball som belønning fordi jeg ikke får til korte belønninger med ballen.

I runderingsløypa leker hun fantastisk fint med figuranter - de gir tilbakemeldinger på at hun slipper og venter på neste ball. Når jeg nærmer meg er hun vanskeligere, men jeg har lært meg mange triks for å få tak i ballen når leken skal avsluttes. Ofte fungerer det om figuranten tar slipp i bytte mot godbit, men det forutsetter gode figuranter. Siden vi er flinke til å bytte har jeg alltid 2 leker, og det hender ofte at jeg må "lure" fra henne ballen ved å late som jeg skal bytte. 

Andre som skal "vise meg" hvordan man skal gjøre det får det selvfølgelig til, hun er ganske myk ovenfor andre og når noen andre enn meg sier slipp så slipper hun nesten alltid... Så dette er en greie mellom meg og henne, og det er så utrolig kjedelig at dette skal ødelegge for framgangen i treningen.

Jeg ser andre hunder som er like intens på belønning, men som slipper på en blunk.. uten å blir lokket me andre leker eller godbiter. De KAN kommandoen slipp! og tenker "hvordan i H***** får de det til?!? 

Så.. spørsmålet mitt er: finnes det en metode å lære inn slipp som jeg ikke vet om? Er det noen som har vært borti lignende? Må jeg bare innfinne meg med at alle har sine problemer og at dette er vårt - som vi bare må leve med? 

HJELP!

 

Sendt deg PM :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan dette foregår eller nøyaktig hva du har prøvd, for her kan små variasjoner bety stor forskjeller i resultatet. Men, for å lære inn slipp-kommandoen så startet du sikkert ikke med ballen? For du vil ha automatikk i å slippe på kommando (uansett objekt, men i første omgang er ballen altfor vanskelig), og da må du få til mange repetisjoner hvor hunden lykkes.

Det er viktig at du ikke ender opp med å ha drakamp for å få hunden til å slippe. Du kan godt ha litt drakamp for å få han til å ta gjenstanden i munnen, men ikke så mye at det blir for morsomt, for da blir det sannsynligvis vanskelig å få han til å slippe. Det er også best at dere starter med å trene uten noen slippkommando, altså at han slipper frivillig/på eget initiativ. Du skal gi han erfaringen at "slipp" betyr slipp, hver eneste gang, og da er du nødt til å legge opp treningen så han slipper ofte og forutsigbart, og først da legger du på kommandoen (idet han skal til å slippe). Belønningen for å slippe gjenstanden er godbiter.

Hvis du har brukt slipp-kommandoen mange ganger uten at han slipper så kan du vurdere å starte med en ny slipp-kommando som ikke har fått betydningen "hold for harde livet".

Etterhvert som han lærer å slippe en verdiløs (for han) gjenstand på kommando - hver gang du sier kommandoen, kan du begynne å prøve med andre gjenstander. Start med at han slipper den frivillig og får godbit, før du begynner å si slipp-kommandoen idet han slipper, og deretter tidligere og tidligere. Dersom du opplever at han ikke slipper så går du tilbake til at han slipper uten at du ber han om det, evt gå tilbake til en kjedeligere gjenstand. 

På ett eller annet tidspunkt kommer du til der det blir vanskelig for han å slippe en gjenstand, feks når du begynner å bruke ballen. Forhåpentligvis vil reaksjonen på slippkommandoen være nesten som en refleks, men det er ikke utenkelig at du kommer i en situasjon hvor du må belønne med noe bedre enn en godbit. Feks går det an at han har en mindre verdifull leke og oppnår en verdifull leke (ball) når han slipper på kommando. Her skal du være nøye på at det ikke blir noe kamp eller luring for å få han til å slippe. Ikke kast eller gi han leken før han har sluppet eller avlevert den første leken. Han må gi opp noe for å få noe bedre. Og hvis det skjærer seg her så går du noen skritt tilbake i treningen igjen, så han klarer oppgaven.

I begynnelsen bør du kanskje trene inne på et lite sted så han ikke kan gå på avstand og legge seg ned for å tygge. Det kan også være lurt å ha på han bånd i begynnelsen.

For å oppsummere:

  • Frivillig slipp først - deretter kommando
  • Kjedelige gjenstander-  deretter gradvis vanskeligere
  • Belønn med godbit for kjedelige gjenstander
  • Automatiser slipp-kommandoen
  • Vurder en ny og ubesudlet slipp-kommando
  • Unngå kamp for å få han til å slippe
  • Avlevering gir han "rett" til mer lek (unngå å lokke eller lure han)

Ta gjerne en titt på denne geniale videoen av Chiraq Patel som lærer hunden sin "Drop". Han starter med godbiter og lærer inn ordet "drop" hver gang han kaster godbit(er) på gulvet, før han i det hele tatt introduserer gjenstander. Du ser at han får en situasjon hvor hunden må ta opp gjenstanden for å få Patel til å si "drop", og da er forventningen  om godbit så "automatisk" at hunden slipper gjenstanden momentant. Denne metoden starter på en måte i motsatt ende av den jeg skisserte over. Jeg liker den kjempegodt, og du kan jo vurdere hva som passer deg best :)

Andre som har skrevet og laget en del videoer om leketrening (slipp, komme tilbake med leken, byttelek, osv) er Siv Svendsen. Jeg antar at du allerede har lest/sett bloggen og videoene hennes, hvis ikke så anbefales det også, men jeg tror at videoen til Patel er midt i blinken for deg.

Lykke til :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har litt samme problemet, dvs, jeg vet jo ikke hva som trigger det hos din, hos min er det at hun låser seg i byttedrift. Hun er en liten byttegris og sliter generelt med å veksle ut av byttedrift uansett, har hun leken kan det bety at hun ikke slipper, er det jeg som har leken så kan hun bli seig/treg i momentene og i helspenn fordi hun bare jakter leken og blir helt låst på den. 

For vår del så blir det verre jo lengre vi holder på så jeg prøver å holde økten kortere enn at hun blir helt låst(man ser det på hele hunden, hun kan jo slipp, men i de situasjonene så er lyset på, men ingen hjemme). Vi bytter mye under veis og jobber også med at jeg feks sier slipp(og hun må slippe) før jeg kaster den andre ballen, noen ganger så sier jeg slipp og går å tar den andre ballen, noen ganger lurer jeg henne og later som jeg kaster ballen og går å henter den andre(man må utvikle byttingen også ved å stille krav etterhvert og fade ut hjelpen slik at man til slutt forhåpentligvis har lært hunden noe man kan bruke hele tiden, som med annen trening, man starter med hjelp også tar man vekk hjelpen gradvis etterhvert). Bytting er ikke nødvendigvis løsningen for oss, men det har hjulpet en god del(hun bytter ikke med mat). Men jeg har også måttet kreve at hun skal slippe noen ganger for når hun går i vranglås så  fungerer ikke byttingen heller. Jeg tar som regel i halsbåndet, holder og sier slipp, slipper hun ikke så sier jeg "nei, slipp" rolig, ikke sint. Mange ganger må jeg gjenta en stund, men jeg ser at hun gradvis skifter sinnstemning og til slutt så slipper hun. Noen ganger så trengs det kanskje en liten korreksjon for å nå inn, noe ala det  2ne beskrev lenger opp eller et lite nykk i båndet, ikke veldig hardt for min del, bare for å forsøke å nå igjennom slik at hun blir litt mer bevist på omgivelsene igjen og ikke bare inne i sin egen boble.. stort sett så får hun klikk eller værsågod med en gang hun slipper etter en slik runde så hun får ta ballen igjen med en gang. 

Jeg tenker også at det at hunden din slipper til andre enn deg kan si noe om at din holdning/utstråling til hele situasjonen kan være en del av problemet. Kan altså, ikke nødvendigvis er. Jeg skjønner jo at en litt myk hund ikke er like trygg/tøff til andre og dermed slipper lettere, men runderingsfigurantene (hvertfall noen av dem) har jo sikkert hunden din møtt flere ganger og begynner å bli kjent med? Da burde jo problemet komme til synet også, om hunden har et problem med det. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...