Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vegrer seg for å bæsje


Kenzo
 Share

Recommended Posts

For 5 dager siden overtok vi vår nye fantastisk gode samojedvalp. En virkelig going som vi er blitt veldig glade i.

Hustreningen går fint. Tissingen vel og merke, her sier han i fra og går til døra:). Da vi løfter han ut hver gang han må (etter mat, lek osv). Samme gjør vi hvis han viser tydelige tegn på å bæsje. Dette skjer f.eks rett etter mat. Da krummer han ryggen og vil sette seg, vi bærer han rolig ut, men da kniper han helt igjen og nekter å bæsje. Så fort vi kommer inn, så er han i gang. Vi har prøvd oss på faste plasser, ufaste plasser, gå en liten tur, ikke se på han osv, men bæsjingen uteblir og det virker ikke som han finner roen til å skulle bæsje og valpen virker stressa (jukker på senga si f.eks) over situasjonen.

Så i ren desperasjon så leter jeg etter tips til hva som kan lette det hele for klumpen vår. Kennelen lærte han å gjøre fra seg på håndduk. Dette kan han gjøre her og hvis vi legger den ned, men ikke ute. Har også prøvd å legge en brukt en for at han skal skjønne det bedre. Jeg forventer overhdet ikke at han skal være husren allerede og krever det ikke av han, men vil gjerne lette situasjonen hans med å få til bæsjingen. Avføringen er helt normal også, så han virker ikke forstoppet. Det er rett og slett at han ikke klarer å roe seg ned nok til å få gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Med stor omvelting for en uke siden fra flokken og trygge mer til dere også har dere introdusert en hel masse forskjellig blir jo litt mye for han. Legg gjerne fram handle inne la han bærsje på det. GÅ ut legg det med bærsjen ute en rolig plass. Når dere lufter han gå dit og bli der til han tisser elller gjør det andre. Bruk den metoden over tid. Han trenger trygghet og da må dere velge en metode ikke tusen for å få han til å finne ut av tingene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ja men du du må gi han tid god tid god tid til å bli trygg. Da svitsjer du ikke mange metoder. Du holder deg til en ihvertfall en måned framover. Hvor mange har du prøvd? Det å prøve mange metoder over kort tid gir ingen ro og trygghet. Valper bæsjer der den er trygg. Altså inne i ditt tilfelle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvilke rutiner dere har ellers om dagen, eller kanskje dere ikke har så mange rutiner enda? Men jeg bruker sjeldent og vente med å gi hunden mulighet til å bæsje til den må. Tisse må de jo oftere så det kan jo ofte bli litt sånn (men også her er målet for min del å komme meg ut før valpen må be om det selv), så jeg lufter bare jevnt og trutt gjennom hele dagen uavhengig av om valpen viser tegn på det. De får selvsagt ligge i fred når de sover da. 

Men poenget mitt, jeg lufter som regel godt med en gang vi står opp, dvs går en tur for å gi dem muligheten til å få gjort fra seg skikkelig og fordi bevegelse/aktivitet setter igang systemet. Ikke sikkert det vil gjøre noen forskjell for dere, men verdt å prøve, det kan jo hende at valpen av en eller annen grunn synes det blir ekkelt når den blir avbrutt og dermed vil ha litt lettere for det om den får muligheten før den må så mye? Og med mulighet så mener jeg da ikke bare at man lufter valpen i hagen eller bare sitter der lenge men at man rusler en tur, helst først på dagen og gjerne flere ganger gjennom dagen uavhengig av om hunden viser tegn på å måtte ut eller ikke. Slike rutiner kan selvsagt fades ut etter hvert, men kan være kjekke i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går maaaaange turer for dag. 2-3 lengre turer, mange små luftinger. Ofte er vi ute så lenge (valpen vil det selv altså) at vi tenker "nå MÅ han jo gå", men niks. Kniper igjen og går på do så fort han kommer inn. 

Små luftinger begrenser seg til rundt på tomta vi bor, rundt huset  (begrensa hvor morsomme de kan bli). Lengre luftinger så går vi litt bortover veien, samme løypa hver dag. Han vil nesten før han er ferdig med å spise, men så fort vi beveger oss til døra så er det stopp. 

Får bare ta tiden til hjelp og så håpe han skjønner det en dag. Han få ros og skryt når han går på do. Ingenting når han går på do inne. Der ignorerer vi bare han og tørker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gi han mat ute? Hvis han faktisk må på do mens han spiser, men dere avbryter hver gang, så kan det hende at det har vært ubehagelig for han. Kanskje hvis han får maten sin ute og får gå med en gang, at det hjelper?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vi ikke tenkt på! Takk! Det skal vi prøve :) det er en fare at han glemmer å spise, men det er verd et forsøk!

Ja, han må. Og han må når vi er ute også. Ser han glemmer seg, krøker ryggen og nesten har satt seg før han bare fortsetter å gå igjen. Hadde han ikke gjort fra seg så enkelt inne hadde jeg kanskje trodd han hadde vondt, eller er plaga, men ser jo ikke sånn ut...

Og mulig han tester grenser også, for nå nekter han å tisse ute:p og blir SÅ fornærmet når han ikke får oppmerksomhet etter å ha gjort fra seg inne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har shiba, en rase med utprega urhundpreg som kan være ganske sær på dogåing. Feks er det veldig utbredt at de ikke bæsjer i egen hage, og en må ofte gå ganske langt før de finner det rette stedet, for de kan ikke bæsje på eget område. 

Jeg tenker som Malamuten at dersom dere venter til han må si fra at han må ut, så går det for lenge mellom luftinger. Tenk også på at det å gå de samme turene hver gang kan gjøre at han utvider området sitt slik jeg beskriver over, slik at det å gå på do innenfor de grensene kan være vanskelig. Samtidig trenger det jo ikke SKJE så mye når dere er ute, så evig vandring er ikke nødvendigvis det en valp trenger. Tenk mer at han trenger opplevelser med dere framfor trim, og det kan han få ved at dere leker gjemsel i skogen, at dere leker med kongler eller finner et magisk pølsetre osv. Ro og kos, så skal du se at det går bedre med bæsjinga. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...