Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Innen miljøet for stående fuglehunder er det mange som mener at prøvereglene fører til at de ulike rasene mister sitt særpreg. De stående rasene har tildels veldig ulik historie og har opprinnelig blitt brukt forskjellig både med tanke på antall arbeidsoppgaver, vilt, miljø (skog, høyfjell, våtmarker osv), jaktformer og så videre. I dag prøves alle de stående rasene etter samme regelverk, og i og med at disse prøvene er eneste måte å dokumentere jaktegenskaper på, så avles alle rasene etter samme mal. På sikt blir de altså mer og mer like, her i Norge vel og merke.

Kan dette ses i andre sporter også? Det er vel en viss type hund som gjør seg bra i lydighet, bruks, agility osv. Avles ulike hunderaser mer og mer like for å kunne hevde seg på lydighetsbanen, i bruksprogrammet e.l.? Eller brukes ikke disse sportene i samme grad til selektering av avlsdyr?

Et annet interessant eksempel som jeg selv har tenkt på, er f.eks om malinoisen blir avlet etter andre kriterier for å hevde seg i IPO i forhold til ringsportlinjene. Men det er nok kanskje ikke mange her til lands som har erfaring nok med ringsport til å kunne svare på dette?

  • Like 1
Skrevet

Synd de ikke arrangerer forskjellige typer jaktprøver i forskjellig terreng.. Men jaktprøver er vell ikke "alt" heller? Mange bruker vell hundene sine på jakt utenom prøver også å har vell forskjellig behov og terreng de jakter i og dermed kanskje litt forskjellig fokus i avl? Eller er det liksom bare prøver som er viktig?

I andre hundesporter har jeg inntrykk av at det er mer vanlig å kjøpe seg en rase som passer enn å begynne et stort arbeid med å tilpasse en rase som ikke passer, og det er jo ikke avlsverktøy i samme grad som jaktprøver, det er jeg ganske sikker på, selv om noen sikkert bruker det også. En del av de andre sportene er jo også mye mindre spesialisert så det er vell ikke så ofte at man ser oppdrettere som satser på LP hunder feks. Om det er en oppdretter som fokuserer mye på bruk så er de vell ofte fornøyde om hundene brukes til bruks, redning, lp, agility osv og det krever jo litt forskjellig av hunden. 

Ipo skal jo være et avlsprogram sånn i utgangspunktet, men man ser jo at det avles på mye forskjellig uansett. Innen malle så finnes det jo mye forskjellig, også uavhengig av om man ser på ipo linjer, sportslinjer, knpv linjer osv. og de brukes jo mye om hverandre og fungerer ofte meget godt i andre grener også. Viktigere å velge en type hund man liker enn sportsgren i avlen for det er kanskje der de viktigste forskjellene ligger. Noen avler på usosiale hunder, noen avler på hunder med masse stress, noen avler mer mot de som er harde og egenrådige, noen avler på de som er forferdelig store osv, bruksegenskapene er stort sett bra uansett, om man får til å hanskes med dem. Det er mye bra også er det mye rart.

Skrevet

Nå driver ikke jeg med noen organisert hundesport akkurat nå som krever annet enn fysisk innsats av hunden, men jeg har vært innom veldig mange greiner. Det første jeg tenker på når jeg ser  TS sitt spørsmål, er alle dem som tilsynelatende ønsker seg små bordercollier (og kan importere fra oppdrettere i feks Storbritannia som bevisst avler små og raske bc'er) eller kelpier sånn at de kan gå i mellomklassen i agility. Nå veit jeg ingenting om hvor utbredt dette er, men jeg synes jo det er betenkelig at en avler vekk fra standard og opprinnelig bruksområde for noe så "fjollete" som agility (misforstå meg rett). Mulig vil dette på sikt bidra til en mer strømlinjeforming av "agilityhunden"?

  • Like 2
Skrevet

Det blir sitt sånn på LC også , men der avhenger det mere av om dommerene evner  å bedømme rasespesifikk jakt. Veldig ofte blir alle raser bedømt som whippets og banene blir lagt for å passe whippets . Dessverre , borzoien er mye mer fasinerende å se på :) Hvordan de fordeler roller direkte og samarbeider , fremfor å bare løpe inn byttet . 

Skrevet

Angående jaktprøver så er det naturligvis ikke alt. Men resultater fra jaktprøver er det eneste objektive en valpekjøper har å gå etter dersom han ikke kjenner hundene personlig. Og oppdrettere ønsker naturligvis også å avle på hunder som gjør det bra på prøver, og tilpasser avlsmaterialet sitt heretter. Det finnes jo både lavland, skog og høyfjellsprøver, så det er ikke slik at ALT er likt, men men engelsk setter og en bracco italiano bedømmes etter samme krav her til lands. Når en bracco da eksempelvis SKAL jakte i trav ifølge rasestandard, mens en engelsk setter skal jakte i galopp, så blir en av rasene avlet bort fra sitt opphav dersom den skal kunne oppnå noe.

Dette med størrelse ift agility er jo absolutt interessant, og er akkurat i den banen jeg tenkte. I forhold til border collie vil jeg også tro at det kan være store forskjeller på gjeterlinjer og brukslinjer (dersom dette finnes). Blir ikke gjeteregenskapene selektert for, så forringes de nok raskt.

Interessant det du nevner om lurecoursing Yurij, dette er en gren jeg aldri har vært borti. Det høres nesten ut som med fuglehundprøvene, at de største rasene danner malen for hvordan prøvene bedømmes.

Skrevet
Akkurat nå, RDJ skrev:

Dette med størrelse ift agility er jo absolutt interessant, og er akkurat i den banen jeg tenkte. I forhold til border collie vil jeg også tro at det kan være store forskjeller på gjeterlinjer og brukslinjer (dersom dette finnes). Blir ikke gjeteregenskapene selektert for, så forringes de nok raskt.

På bordercollie er gjeterlinjene brukslinjene. :) Der skilles det på showborder (uglesett) og de som faktisk gjeter, etter hva jeg har forstått.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, RDJ skrev:

Angående jaktprøver så er det naturligvis ikke alt. Men resultater fra jaktprøver er det eneste objektive en valpekjøper har å gå etter dersom han ikke kjenner hundene personlig. Og oppdrettere ønsker naturligvis også å avle på hunder som gjør det bra på prøver, og tilpasser avlsmaterialet sitt heretter. Det finnes jo både lavland, skog og høyfjellsprøver, så det er ikke slik at ALT er likt, men men engelsk setter og en bracco italiano bedømmes etter samme krav her til lands. Når en bracco da eksempelvis SKAL jakte i trav ifølge rasestandard, mens en engelsk setter skal jakte i galopp, så blir en av rasene avlet bort fra sitt opphav dersom den skal kunne oppnå noe.

Dette med størrelse ift agility er jo absolutt interessant, og er akkurat i den banen jeg tenkte. I forhold til border collie vil jeg også tro at det kan være store forskjeller på gjeterlinjer og brukslinjer (dersom dette finnes). Blir ikke gjeteregenskapene selektert for, så forringes de nok raskt.

Interessant det du nevner om lurecoursing Yurij, dette er en gren jeg aldri har vært borti. Det høres nesten ut som med fuglehundprøvene, at de største rasene danner malen for hvordan prøvene bedømmes.

Ja, men forskjellen er at selv om banene legges for å passe whippets (hvilket sånn sett er negativt for det drar jo ned str på feks borzoien for å henge med det tekniske) så bør heldigvis dommerne kunne dømme rasen de ser. Ikke trekke borzoien for å gå ut bredt , noe den faktisk skal gjøre. Men det er en god del som  dømmer alle raser likt . 

Skrevet
24 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

På bordercollie er gjeterlinjene brukslinjene. :) Der skilles det på showborder (uglesett) og de som faktisk gjeter, etter hva jeg har forstått.

Dette stemmer jo forsåvidt, men jeg tenkte "bruks" som i sport. Jeg vet ikke om det finnes oppdrettere som fokuserer på bruksegenskaper men som ikke bruker hundene sine til gjeting, men jeg ville trodd at det gjør det med tanke på hvor populær rasen er innen ulike hundesporter. Men det er mulig at det ganske enkelt bare brukes hunder fra gjeterlinjer? "Raseklubben" for border, norsk sau og geit er det vel, advarer på sine sider mot å kjøpe valp fra hunder med lydighetspremier dersom den skal brukes som gjeterhund. Dette er jo veldig sneversynt andre veien igjen (en gjeterhund kan trenes i lydighet i tillegg til å være gjeterhund), men det viser hvor skjøre gjeteregenskapene oppfattes å være.

Skrevet

Jeg synes dette er et veldig interessant tema!

Mitt inntrykk er at lydighet har blitt sporten for de hundene som tenker lynraskt, responderer på en brøkdel av et sekund og som går klint tett oppi eieren ved fri ved fot - litt flåsete sagt. Det er definitivt en border collie-dominert sport. Det er ikke særlig enkelt for de med raser som har annen type respons å gjøre det godt i LP på høyt nivå. Dermed er det ikke "rom" for å bruke andre typer hunder, for de vil ikke kunne gjøre det like skarpt. Dermed blir jo hundene som brukes i LP likere hverandre, og skal man ha andre raser til å gjøre det bra må jo også disse likne mer på en BC. Kanskje man bare må akseptere at det er BC som er den fødte lydighetshund? For jeg mener at det er synd å avle f.eks. golden eller andre raser i retning BC - det er ulike typer hunder som skal ha ulik respons og ulik adferd gitt de arbeidsoppgavene de opprinnelig hadde. 

Jeg tror det er viktig at rasemiljøene er flinke til å sørge for at rasene utvikler seg i den retningen man ønsker. Portismiljøet får stadig øynene mer opp for vannarbeid, som er tilpasset rasens opprinnelige egenskaper, men som er satt i et system der det går an å konkurrere og måle resultater. Det er knallmoro å se hvordan hundene bare "eier" den formen for arbeid - det er det de er født til å gjøre. Jeg tenker at mye av ansvaret ligger hos hundekjøperne. Man må på et vis akseptere at alle raser har sine fordeler og begrensninger, og at det ikke er meningen at alle skal gjøre det bra i lydighet eller agility. Noen raser er helt rå på å arbeide i kaldt vann, andre er er født til å spore, noen er gode på å vokte eiendommen... 

 

  • Like 9
Skrevet

Tja, vet ikke, men jeg ga opp LP'n fordi jeg stadig fikk høre at det måtte bli raskere, hurtigere og mer presist. Som Border Collie. ''Du har aussie ikke sant? de er som border bare tren''  eller  ''Du kommer ikke langt med kortis''  har jeg også fått høre. Så jeg mista motivasjonen og tenker at den dagen jeg vil konkurere igjen så blir det en border på meg :P.

Jeg tror at visse hundesporter gjør hunderasene like, og at skillet går på opprinnelse og utseende. Men om det er fakta, det vet jeg ikke.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå er jeg kanskje skikkelig frekk, men hvor mange av de virkelig flinke hundetrenerene velger treige raser som er vanskelig å motivere til lp? Jeg vet om noen som er fantastisk dyktige til å trene hund som har gjort det bra i elite med veldig utradisjonelle raser og jeg vet om veldig mange som har gjort det elendig i de laveste klassene med border collie. Ikke fordi bc'en er dårlig, men fordi de ikke klarer å trene den skikkelig. Men det er jo klart at disse som er virkelig flinke til å trene hund og har gjort det bra med den litt treige og tungmotiverte rasen, heller velger en som er lettere å jobbe med neste gang?

Skrevet
2 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Nå er jeg kanskje skikkelig frekk, men hvor mange av de virkelig flinke hundetrenerene velger treige raser som er vanskelig å motivere til lp? Jeg vet om noen som er fantastisk dyktige til å trene hund som har gjort det bra i elite med veldig utradisjonelle raser og jeg vet om veldig mange som har gjort det elendig i de laveste klassene med border collie. Ikke fordi bc'en er dårlig, men fordi de ikke klarer å trene den skikkelig. Men det er jo klart at disse som er virkelig flinke til å trene hund og har gjort det bra med den litt treige og tungmotiverte rasen, heller velger en som er lettere å jobbe med neste gang?

Det er jo ikke det som er problemet, men at de som trener og konkurerrer for morro stadig skal få pes for at de ikke halt valgt en rase som typisk lp hund. I stede for å gnåle om at hunden skal være 'som en f.eks border, kelpie, malle' så kan man vel heller se litt på hvorfor vedkommende trener og hvilken rase personen har. Ikke alle trener for å bli best, og de som gjør det velger jo gjerne raser som er egnet til det også :).

 

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, Red Merle skrev:

Det er jo ikke det som er problemet, men at de som trener og konkurerrer for morro stadig skal få pes for at de ikke halt valgt en rase som typisk lp hund. I stede for å gnåle om at hunden skal være 'som en f.eks border, kelpie, malle' så kan man vel heller se litt på hvorfor vedkommende trener og hvilken rase personen har. Ikke alle trener for å bli best, og de som gjør det velger jo gjerne raser som er egnet til det også :).

 

Da har vi nok vandret i forskjellig miljø :) Jeg har aldri fått så mye positiv tilbakemelding som da jeg trente lydighet med berner sennenhund eller om jeg dukker opp på trening med huskyen nå. Når jeg kommer med tervene forventes det at det skal se bra ut. Nesten som om det kommer av seg selv bare for at de er gjeterhunder :P

Guest Jonna
Skrevet
Akkurat nå, Red Merle skrev:

Det er jo ikke det som er problemet, men at de som trener og konkurerrer for morro stadig skal få pes for at de ikke halt valgt en rase som typisk lp hund. I stede for å gnåle om at hunden skal være 'som en f.eks border, kelpie, malle' så kan man vel heller se litt på hvorfor vedkommende trener og hvilken rase personen har. Ikke alle trener for å bli best, og de som gjør det velger jo gjerne raser som er egnet til det også :).

 

:lol: For litt over 10 år siden når jeg fikk min første kelpie, og min nr.2 så har jeg blitt fortalt at Kelpie egner seg ikke til lydighet. Bare sånn til info. Sist jeg fikk høre dette var i 2010 når jeg debuterte i NM spor med Talli. At jeg måtte gå forbanna bra i skogen for lydighet gikk jo ikke kelpien. Jeg hadde vel andre beste LP på hele NM ;) (med en null) 

Og jeg vet mange andre blir fortalt det samme enda. Så hvor den "feks Kelpie" kommer fra lurer jeg. For det er ikke så veldig mange av oss som er aktive :lol: Og ingen har fortalt meg at jeg må satse på kelpie for å vinne ett NM. Heller motsatt :P 

Skrevet
Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Da har vi nok vandret i forskjellig miljø :) Jeg har aldri fått så mye positiv tilbakemelding som da jeg trente lydighet med berner sennenhund eller om jeg dukker opp på trening med huskyen nå. Når jeg kommer med tervene forventes det at det skal se bra ut. Nesten som om det kommer av seg selv bare for at de er gjeterhunder :P

Ja det avhenger nok av hvilke mijøer og hundeklubber man trener for. Nå er ER jo aussien min dritttreig, og helt tullete å konkurrere med (hu er 8 nå så hu er pensjonert). Men det blir jo kjedelig, når man selv sier til instruktør , vi trener/konkurrerer for morro, og likevel får du regla kasta i trynet igjen og igjen.. For instruktøren mener at alle lp hunde må være som border collie :S  :P. Men som sagt, det beror sikkert på mijø osv :)

 

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

:lol: For litt over 10 år siden når jeg fikk min første kelpie, og min nr.2 så har jeg blitt fortalt at Kelpie egner seg ikke til lydighet. Bare sånn til info. Sist jeg fikk høre dette var i 2010 når jeg debuterte i NM spor med Talli. At jeg måtte gå forbanna bra i skogen for lydighet gikk jo ikke kelpien. Jeg hadde vel andre beste LP på hele NM ;) (med en null) 

Og jeg vet mange andre blir fortalt det samme enda. Så hvor den "feks Kelpie" kommer fra lurer jeg. For det er ikke så veldig mange av oss som er aktive :lol: Og ingen har fortalt meg at jeg må satse på kelpie for å vinne ett NM. Heller motsatt :P 

Flott oppklaring :) , hakke peil på kelpie selv, så takk :) Sitertei grunn egentlig hva instuktøren sa til meg den gangen, hvem raser som ble nevnt, border, kelipe, malle, terv tror jeg og... Uansett, lenge siden, og det kan jo være at vedkommende ikke hadde peil selv  ;).

Ble jo veldig off topic.. Tilbake til tema :P

Om hundesporter gjør raser like, kan gjeting være et eksempel? I Norge er det jo kun et fåtall raser som matcher gjetemetode i gjeterhundprøven. Den går vel på Eye? Så aussie f.eks vil ikke bli rettferdig bedømt i en slik prøve fordi den ikke gjeter på samme måte som f.eks border collie?

Skrevet

Mtp. agility så er det jo veldig populært å få i hunder under 43cm - gjerne en på 42,9! De har relativt lave hinder ift høyden deres med max hinderhøyde 45cm. En hund på 44cm må hoppe 65cm. Så håper de endrer regelverket, enten på høyden på hindrene eller slippe inn flere hunder i medium. :)

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...