Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe en hund til?


Recommended Posts

Trenger hjelp og råd! Vurderer å skaffe meg en hund til. Jeg har en 8 år gammel kastrert hannpapillon. Kjøpte han hos oppdretter som valp. Han har alltid vært en "tøffing" utad. Har hatt våre kamper når det gjelder klipping av klør, stell osv. Han er verdens skjønneste hund hjemme. Utrolig kosete og grei! Prøver å være litt sjef over samboer da.. På tur er han grei helt til vi møter hunder, han blir hysterisk og bjeffer. Han har blitt angrepet av større løse hunder et par ganger og klarer og hisse opp mange. Han virker egentlig veldig engstelig med nye hunder( og for mange mennesker). Han er veldig grei med andre hunder, både tisper og hanner han blir kjent med. Jeg har han med på jobb noen dager i uken da samboer jobber tidligvakter for at jeg ikke skal få altfor dårlig samvittighet. Har vært på tre forskjellige dressurkurs og hos flere "hundepsykologer". 

Jeg har alltid hatt en plan om å skaffe meg en til før han jeg har blir for gammel. Faren min hadde en labrador før som jeg ofte passet og dette gikk fint! Jeg lurer på om det er dumt å skaffe seg en til når den jeg allerede har kan "oppdra" eller endre atferden til den nye. Jeg ønsker selvfølgelig at de skal gå så bra dammen og kose seg i hverandres selskap men er redd det kan andre veien...Tenker ikke å kjøpe valp, men heller en hund mellom 1-5 år og få hundene til å møtes før et eventuelt kjøp. Vi har også familie som alltid har veldig lyst til å passe vår nåværende hund( men som ikke får lov altfor ofte da vi vil ha han selv) 

håper noen kan komme med noen meninger/råd til om det kan være lurt å skaffe seg en til eller ikke! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt umulig og si, men sånn bjeffing og oppspilt adferd, feks i passeringer på tur, kan være ganske smittsomt, men det kommer jo mye an på den nye hunden og da. Og siden du ikke skal ha valp har du jo selvsagt mulighet til å lete etter en som er stødig og av en type som kanskje ikke har så lett for å gire seg opp av andre? Det bedrer jo sjansene ihvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg. Jeg har en liten hund som er aggressiv mot andre hunder og det "svarter" ofte helt ved passeringer. Gjør også utfall mot mennesker pga hun er usikker. Jeg pleier å si at å gå tur med henne er som å gå med tre normale hunder... 

Da jeg fikk hund nummer to var denne en veldig snill hund. Finnes ikke noe aggressivt ved henne. Hun vil derimot hilse på alt og alle og det kan være litt utfordrende når den ene er kokko fordi den vil hilse og den andre er kokko fordi den møtende hunden skal tas. Dette har jeg løst ved å alltid ha den store på innsiden og den lille på utsiden. Gikk med sele + halvstrup på den store og byttet til halsbåndet når jeg så vi skulle passere, da hadde jeg mer kontroll på kalven. 

Den lille ble faktisk bedre ved passeringer og i møte med mennesker (gjør fortsatt utfall, men ikke like intenst)! Det tok lang tid før de ble ordentlig venner (halvt års tid), før det holdt jeg de skilt ved at den ene var i bur når de var alene hjemme. De får mye glede ut av hverandre selv om de aldri leker sammen, de er litt som søsken :) Det var en periode den store startet å bølle på tur med å bjeffe/skrike når vi skulle passere andre hunder (den lille hauser opp), men da gikk jeg kveldstur alene med bare denne for å øve og det gikk raskt over. 

Jeg tror ikke det hadde gått hvis ikke jeg var så heldig å få en såpass enkel og rolig sjel som Luna. Hun har tatt mye bøll og hersing fra Ponni og jeg har passet på og brutt inn så godt jeg kan. Jeg gjorde det heller ikke så enkelt for meg selv ved å ta inn en "villhund" som kun hadde bodd i flokk ute i Spania. Det har vært mye arbeid! Det som har vært mest negativt med å få hund nummer to er at jeg ser hvor enkelt et hundehold kan være. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, tusen takk for fine, utfyllende og raske svar! Så heldig du var med dine! Var du veldig usikker før du skaffet en nr.2 du også? Redd for at det skulle feile helt? 

Jeg tror i utgangspunktet det var labrador"storebroren" til han jeg har nå som startet "hysteriet"rundt det å møte hunder på tur da labradoren ble glad og skulle hilse på alle han møtte. Dette mistolket han jeg har og ble usikker. Har jo ikke akkurat hjulpet at han har blitt angrepet av store løse hunder( med eieren 200 meter unna, eller rett ved men uten å gjøre noe).. Utrolig irritetende det der! 

Drømmescenarioet er jo at den nye roer ned den jeg allerede har og at jeg etterhvert kanskje får samvittighet til å være borte fra han i mer enn 3 timer. Og som sagt at de trives i hverandres selskap. 

Vi reiser ikke så mye, har en ganske stor leilighet med fine turmuligheter, tar med hunden overalt og har økonomi til å ha to. Pluss at vi som sagt har hunde(barne)vakt når vi trenger. 

Jeg er bare redd for at det ikke skal gå så bra, at min nåværende skal bli sjalu, at de ikke skal gå så bra sammen.. Selv om første møte går bra kan man jo ikke se inn i fremtiden. Lurer på om det er naivt   Å skaffe seg enda en når jeg allerede har en med atferdsproblemer. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde kjøpt en liten hund hadde det vært like lett med pass og å kunne ta den/de med seg på besøk etc. Men er det større sannsynlighet at to små hunder kan bli to små problemer i forhold til å skaffe seg en stor? Synes det var så mye enklere med labradoren, men igjen var det vanskeligere med pass og trasport etc.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@PernilleN To hunder er mer mas for de som passer uavhengig av størrelse. De kjenner også den eldste godt, mens en ny vil de ikke ha noe forhold til eller interesse av hvis de ikke er hundemennesker.

Jeg er glad for at jeg gikk for en litt større hund (25 kg), da det er enklere å ha kontroll på en hund med den størrelsen kontra en liten en som løper i beina på deg. Om du vil ha liten eller stor må du ta en vurdering på.

Jeg var veldig usikker før kjøp, men den lille er dårlig til å være alene hjemme og jeg måtte jobbefulltid i nær fremtid. Hun er roligere alene hjemme, men like gal når jeg kommer hjem.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Da jeg skaffet meg hund nummer to som var voksen, synes han jeg hadde fra før at det var helt ok. Hun hadde levd en stund (7 år) og hadde en naturlig autoritet, og selv om hun var snill og god som bare det, så var det aldri noe tull fra han jeg hadde fra før. Det var helt til hun ble syk, og hun ikke var her lenger, og jeg istedenfor hentet hjem en 5 mnd gammel hund av samme rase som henne.

Da ble han jeg hadde fra før så rasende at han ikke greide å håndtere det i det hele tatt. Han fløy på henne, var stiv som en pinne i kroppen, og var sur og grinete i et par uker. Han var SÅ fornærmet. Han hadde et voldsomt behov for å sette henne på plass, ville ha henne ut av huset, og det var veldig viktig å formidle at han ikke likte denne unge frøkna som kom og prøvde å bo her!

Men, det gikk seg til og nå er de veldig gode venner som leker, går tur og koser seg sammen.

Jeg erfarte at noe av oppførselen til den eldste smittet av på yngste, som feks en del av bjeffingen, og hvordan vi oppfører oss når vi møter andre på tur. Mine er ca 3 kg (eldste) og ca 13 kg.

Likevel er det stor forskjell på mentaliteten på dem, og den yngste er mye stødigere i hodet enn den eldste uansett. Hun finnes ikke aggressiv. 

Jeg synes det er litt stress med to for å være ærlig. Likevel ser jeg hvor mye glede de har av hverandre.

Det er uansett viktig å være sikker på at du faktisk har noen som kan passe begge to når du skal bort, for det er stor forskjell på å passe en hund og å passe to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...