Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe en hund til?


Recommended Posts

Trenger hjelp og råd! Vurderer å skaffe meg en hund til. Jeg har en 8 år gammel kastrert hannpapillon. Kjøpte han hos oppdretter som valp. Han har alltid vært en "tøffing" utad. Har hatt våre kamper når det gjelder klipping av klør, stell osv. Han er verdens skjønneste hund hjemme. Utrolig kosete og grei! Prøver å være litt sjef over samboer da.. På tur er han grei helt til vi møter hunder, han blir hysterisk og bjeffer. Han har blitt angrepet av større løse hunder et par ganger og klarer og hisse opp mange. Han virker egentlig veldig engstelig med nye hunder( og for mange mennesker). Han er veldig grei med andre hunder, både tisper og hanner han blir kjent med. Jeg har han med på jobb noen dager i uken da samboer jobber tidligvakter for at jeg ikke skal få altfor dårlig samvittighet. Har vært på tre forskjellige dressurkurs og hos flere "hundepsykologer". 

Jeg har alltid hatt en plan om å skaffe meg en til før han jeg har blir for gammel. Faren min hadde en labrador før som jeg ofte passet og dette gikk fint! Jeg lurer på om det er dumt å skaffe seg en til når den jeg allerede har kan "oppdra" eller endre atferden til den nye. Jeg ønsker selvfølgelig at de skal gå så bra dammen og kose seg i hverandres selskap men er redd det kan andre veien...Tenker ikke å kjøpe valp, men heller en hund mellom 1-5 år og få hundene til å møtes før et eventuelt kjøp. Vi har også familie som alltid har veldig lyst til å passe vår nåværende hund( men som ikke får lov altfor ofte da vi vil ha han selv) 

håper noen kan komme med noen meninger/råd til om det kan være lurt å skaffe seg en til eller ikke! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt umulig og si, men sånn bjeffing og oppspilt adferd, feks i passeringer på tur, kan være ganske smittsomt, men det kommer jo mye an på den nye hunden og da. Og siden du ikke skal ha valp har du jo selvsagt mulighet til å lete etter en som er stødig og av en type som kanskje ikke har så lett for å gire seg opp av andre? Det bedrer jo sjansene ihvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg. Jeg har en liten hund som er aggressiv mot andre hunder og det "svarter" ofte helt ved passeringer. Gjør også utfall mot mennesker pga hun er usikker. Jeg pleier å si at å gå tur med henne er som å gå med tre normale hunder... 

Da jeg fikk hund nummer to var denne en veldig snill hund. Finnes ikke noe aggressivt ved henne. Hun vil derimot hilse på alt og alle og det kan være litt utfordrende når den ene er kokko fordi den vil hilse og den andre er kokko fordi den møtende hunden skal tas. Dette har jeg løst ved å alltid ha den store på innsiden og den lille på utsiden. Gikk med sele + halvstrup på den store og byttet til halsbåndet når jeg så vi skulle passere, da hadde jeg mer kontroll på kalven. 

Den lille ble faktisk bedre ved passeringer og i møte med mennesker (gjør fortsatt utfall, men ikke like intenst)! Det tok lang tid før de ble ordentlig venner (halvt års tid), før det holdt jeg de skilt ved at den ene var i bur når de var alene hjemme. De får mye glede ut av hverandre selv om de aldri leker sammen, de er litt som søsken :) Det var en periode den store startet å bølle på tur med å bjeffe/skrike når vi skulle passere andre hunder (den lille hauser opp), men da gikk jeg kveldstur alene med bare denne for å øve og det gikk raskt over. 

Jeg tror ikke det hadde gått hvis ikke jeg var så heldig å få en såpass enkel og rolig sjel som Luna. Hun har tatt mye bøll og hersing fra Ponni og jeg har passet på og brutt inn så godt jeg kan. Jeg gjorde det heller ikke så enkelt for meg selv ved å ta inn en "villhund" som kun hadde bodd i flokk ute i Spania. Det har vært mye arbeid! Det som har vært mest negativt med å få hund nummer to er at jeg ser hvor enkelt et hundehold kan være. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, tusen takk for fine, utfyllende og raske svar! Så heldig du var med dine! Var du veldig usikker før du skaffet en nr.2 du også? Redd for at det skulle feile helt? 

Jeg tror i utgangspunktet det var labrador"storebroren" til han jeg har nå som startet "hysteriet"rundt det å møte hunder på tur da labradoren ble glad og skulle hilse på alle han møtte. Dette mistolket han jeg har og ble usikker. Har jo ikke akkurat hjulpet at han har blitt angrepet av store løse hunder( med eieren 200 meter unna, eller rett ved men uten å gjøre noe).. Utrolig irritetende det der! 

Drømmescenarioet er jo at den nye roer ned den jeg allerede har og at jeg etterhvert kanskje får samvittighet til å være borte fra han i mer enn 3 timer. Og som sagt at de trives i hverandres selskap. 

Vi reiser ikke så mye, har en ganske stor leilighet med fine turmuligheter, tar med hunden overalt og har økonomi til å ha to. Pluss at vi som sagt har hunde(barne)vakt når vi trenger. 

Jeg er bare redd for at det ikke skal gå så bra, at min nåværende skal bli sjalu, at de ikke skal gå så bra sammen.. Selv om første møte går bra kan man jo ikke se inn i fremtiden. Lurer på om det er naivt   Å skaffe seg enda en når jeg allerede har en med atferdsproblemer. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde kjøpt en liten hund hadde det vært like lett med pass og å kunne ta den/de med seg på besøk etc. Men er det større sannsynlighet at to små hunder kan bli to små problemer i forhold til å skaffe seg en stor? Synes det var så mye enklere med labradoren, men igjen var det vanskeligere med pass og trasport etc.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@PernilleN To hunder er mer mas for de som passer uavhengig av størrelse. De kjenner også den eldste godt, mens en ny vil de ikke ha noe forhold til eller interesse av hvis de ikke er hundemennesker.

Jeg er glad for at jeg gikk for en litt større hund (25 kg), da det er enklere å ha kontroll på en hund med den størrelsen kontra en liten en som løper i beina på deg. Om du vil ha liten eller stor må du ta en vurdering på.

Jeg var veldig usikker før kjøp, men den lille er dårlig til å være alene hjemme og jeg måtte jobbefulltid i nær fremtid. Hun er roligere alene hjemme, men like gal når jeg kommer hjem.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Da jeg skaffet meg hund nummer to som var voksen, synes han jeg hadde fra før at det var helt ok. Hun hadde levd en stund (7 år) og hadde en naturlig autoritet, og selv om hun var snill og god som bare det, så var det aldri noe tull fra han jeg hadde fra før. Det var helt til hun ble syk, og hun ikke var her lenger, og jeg istedenfor hentet hjem en 5 mnd gammel hund av samme rase som henne.

Da ble han jeg hadde fra før så rasende at han ikke greide å håndtere det i det hele tatt. Han fløy på henne, var stiv som en pinne i kroppen, og var sur og grinete i et par uker. Han var SÅ fornærmet. Han hadde et voldsomt behov for å sette henne på plass, ville ha henne ut av huset, og det var veldig viktig å formidle at han ikke likte denne unge frøkna som kom og prøvde å bo her!

Men, det gikk seg til og nå er de veldig gode venner som leker, går tur og koser seg sammen.

Jeg erfarte at noe av oppførselen til den eldste smittet av på yngste, som feks en del av bjeffingen, og hvordan vi oppfører oss når vi møter andre på tur. Mine er ca 3 kg (eldste) og ca 13 kg.

Likevel er det stor forskjell på mentaliteten på dem, og den yngste er mye stødigere i hodet enn den eldste uansett. Hun finnes ikke aggressiv. 

Jeg synes det er litt stress med to for å være ærlig. Likevel ser jeg hvor mye glede de har av hverandre.

Det er uansett viktig å være sikker på at du faktisk har noen som kan passe begge to når du skal bort, for det er stor forskjell på å passe en hund og å passe to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...