Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å krysse ut raser, for å sitte igjen med den ene :)


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Starter med å ønske meg innspill om:

Dvergsnuser vs cairnterrier. I mitt ulærde hode er det to ganske like raser. Hvilken anbefaler dere og hvorfor?

Så nå at det er en liknende tråd her, men jeg ønkser virkelig å snevre inn tankene rundt neste hund litt. Bare spør @Margrete. Jeg ønsker meg alle, jeg. Ja, med unntak av staffer og mastiffer og rottiser. De kan jeg hilse på og kose på, men vil ikke ha. 

Endret av ida
Oppdaget liknende tråd :)
Guest Maries
Skrevet

Har veldig sansen for begge, men om jeg må velge vil jeg si Dvergschnauser :) Synes de er sporty og morsomme :) 

Skrevet
16 minutter siden, bardmand skrev:

Kan det stemme at det er litt mindre lyd i cairn?

Jeg kjenner ikke rasen, men jeg campet rett ved siden av en cairn-oppdretter på en utstilling en helg, og det var ikke mye lyd derfra i hvert fall, og de hadde vel med seg en del hunder om jeg ikke husker feil.

Skrevet

Anatomisk: Dvergschnauzer har lengre bein, og en litt mer atletisk bygning enn cairn.

Pels: DS er litt mer "striglet" i utstillingskondisjon, begge nappes. Men cairn nappes vel mer over det hele enn DS, som klippes litt foran og bak og sånn.

Mentalt: Begge er sterke i hodet og trenger oppdragelse, selv om de er små. 

Det er jo (naturlig nok) DS jeg kjenner best av disse. Lyd er også til en viss grad trenbart, og ingen av mine lager lyd inne, med mindre det er noen som kommer inn døra. I hagen bjeffer de på forbipasserende hunder. Sjelden lyd ute på tur, men Smula kan svare om vi møter andre hunder som bjeffer. På hytta til bror er det ikke snuserne som bråker, men cairnene til naboen. Men det er klart, man kan ikke ha DS om man er allergisk mot lyd :) 

  • Like 1
Skrevet

Det ER ikke enkelt. Cairn er utrolig søte, og det er schnauzerene også. Hva med preferanser på med/uten bart?

Fremkommelighet i snø?

Mitt inntrykk er kanskje at schnauzerene har litt mer energi og litt mer førbarhet, men noen vesensforskjell tror jeg ikke det er.

Jeg tror jeg liker schnauzeren bedre fordi de virker større pga benlengden. Og så er de søtere da. ;)

Skrevet

Tror du får mye det samme i en cairn som i en dvergsnuser, men har ikke møtt nok dvergsnusere til at jeg føler jeg kan sammenligne dem.

Cairn er i alle fall en enkel og mild terrier, fine familiehunder og fungerer greit nok i hundesport. Ikke krevende med tanke på aktivitet, takler rolige dager like greit som aktive. Oppfatter dem som generelt ganske stødige og robuste i hodet, hovedsakelig greie og omgjengelige med andre hunder. De har selvfølgelig jaktinstinkt, men går vel jevnt over greit med katter og skal være relativt førerorientert (ikke som en gjeter, men de stikker ikke av på jakt og blir borte). Og ja, de regnes for ikke å være blant de mest vokale av terrierne.

De skal nappes ”all over” og skal ha et mer rufsete uttrykk, så innbiller meg at de er litt enklere å nappe for utstilling? Men utstillingspels krever likevel ukentlig stell og vedlikehold.

Cairn er stuttbeint da, men lagt fra de verste man finner og ganske så funksjonelle til tross. De har mye ragg, noe som er en klar fordel i snø f.eks.

Nå vet jeg ikke hvordan ståa er på snusern, men på cairn er det dessverre (i likhet med de fleste andre terrierne) få som helsetester. Nå har det blitt en mer populær rase, så det er mulig å finne oppdrettere som helsetester et par ting, men generelt er det ikke så mye å skryte av. Det er en frisk rase som lever lenge og har få helseutfordringer, men kan være verdt å nevne.

Skrevet
Akkurat nå, CrazyTerrierLady skrev:

Nå vet jeg ikke hvordan ståa er på snusern, men på cairn er det dessverre (i likhet med de fleste andre terrierne) få som helsetester. Nå har det blitt en mer populær rase, så det er mulig å finne oppdrettere som helsetester et par ting, men generelt er det ikke så mye å skryte av. Det er en frisk rase som lever lenge og har få helseutfordringer, men kan være verdt å nevne.

Helsetesting på småsnuserne består av øyelysing, og fra i april av så vil ikke kull uten øyelyste foreldredyr registreres i NKK. Ellers er vel ståa mye det samme som på cairn.

Skrevet

Har også inntrykk av at det er mindre lyd i cairn, og forsåvidt at snuserene er "heitere" i toppen enn cairn. Men det kan jo henge sammen med inntrykket av lyd...

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er vanskelig å komme med et reellt sammenligningsgrunnlag når man kjenner en av rasene best, men jeg kan i alle fall svare på det du lurer på om snuser. Jeg kan også sette deg i kontakt med folk som har rasen i din del av verden, om du vil hilse på flere.

Jeg vet ikke helt hvem som har cairn her inne, men @HeleneFS har i alle fall hatt, og kjenner vel også litt til snuser, så kanskje hun kan fylle ut litt? 

Skrevet

Jeg er oppvokst med cairn i nær familie og han levde livets glade dager som tur, familie og kosehund. Krevde ikke allverden men var med på alt, robust og trivelig hannhund. Nå kjenner jeg best til denne ene så om han er en gjennomsnittlig representant for rasen vet jeg ikke :) 

Skrevet
5 timer siden, Line skrev:

Jeg vet ikke helt hvem som har cairn her inne, men @HeleneFS har i alle fall hatt, og kjenner vel også litt til snuser, så kanskje hun kan fylle ut litt? 

Jeg har hatt Cairn og vært ganske aktiv i rasemiljøet der (satt som distriktsrepresentant i raseklubben) og har vurdert DS opp mot dette i ettertid. 

Alt i alt synes jeg det virker som relativt like type hunder, jeg oppfatter DS som hakket mer førerorientert basert på standard familiehunder jeg har truffet. Det er flere med Cairn som overhode ikke kan ha sin løs enn de jeg kjenner med DS. Kanskje Cairn har mer jaktinnstinkt? Min var ihvertfall godt trent i lydighet og hadde stødig innkalling, derfor gikk hun for det meste løs på tur, men jeg kunne allikevel ikke stole helt 100% på henne. Jeg føler med DS at tilliten er litt bedre, ihvertfall den hannhunden jeg har hatt mest med å gjøre. 

Dette med lyd har jeg også inntrykk av at er sterkere hos DS, men samtidig har jeg faktisk møtt et eller flere unntak som kan bekrefte dette i hver av rasene. 

Pelsstell er STOR forskjell, hvis en DS skal se ut som en DS trenger man mye mer utstyr og teknikk. På Cairn bare napper man litt, den skal jo uansett se litt rufsete ut. Nå skal det sies at jeg foretrekker Cairn i show-stil

12038479_177459539258680_663167179184818

(Bilde hentet fra kennel Kadelly, dette er Anna, en av mine favoritter som ble Årets Cairn 2015)

Det krever litt mer jobb en den dagligdagse rufse-looken:

cairn-terrier.jpg

(Bilde funnet på google)

Men fortsatt synes jeg det er lettere å trimme cairn enn DS.

 

Begge rasene oppfatter jeg som stødig, mentalsterke, selvstendige og kan henge med på alt som skjer.

Skrevet
4 timer siden, Line skrev:

Det har jo iiiingenting og gjøre med hva du har mest trening i :D 

Ja, men nå har jeg jo vært nybegynner i begge rasene og synes faktisk det var lettere å være nybegynner med Cairn pga de ikke har så mye "overganger" fra kort til langt, nappet til klippet osv.

Men dette er jo helt subjektivt og jeg fikk utrolig god oppfølging da jeg lærte meg Cairn napping, så hvem vet om det skyldes det.

:)  

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...