Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Har en 1 år gammel gjeterhund som i utgangspunktet er en veldig fin hund. Han er snill med alt som kryper og går og i utgangspunktet veldig lærevillig. De siste mnd er det allikevel et problem som har eskalert og blitt verre, og jeg vet ikke helt hvordan vi kan håndtere det. Når vi går på tur går han enten løs (i skog og mark) eller i sele og bånd (langs veier, i sentrum ol). Når han går løs er han veldig var på hvor vi er, og han stopper opp og venter på oss/kommer på innkalling. Alt i alt er kontakten mellom hund og eier veldig grei når han går løs. Når han går i bånd derimot er historien en helt annen. Han drar og virket ekstremt oppjaget. For hver bil som passerer er jeg nødt til å stå helt i ro og med helt stramt bånd, for ellers hadde hunden hoppet ut foran bilen og det kunne blitt fatalt. Jeg har forsøkt å late som ingenting, og å gå videre i det bilen passerer men dette tør jeg ikke lengre. Hunden blir så oppjaget og vill når det kommer bil, at jeg frykter at han kan velte meg overende i forsøket på å ta bilen. Det er helt nyttesløst å prøve å få han til å sitte/dekke, da jeg ikke oppnår kontakt med han i det hele tatt. Jeg, godbiter og leker er helt totalt uinteressant når biler passerer. Jeg merker at intensiteten og iveren til å dra er blitt noe redusert etter at jeg har forsøkt å trene det bort. Det jeg har gjort er å stå helt i ro, evt. dra han litt forsiktig tilbake mot meg om han drar. Da kan han gjerne gå fint de neste fem metrene, men så er det på'an igjen. Før var det helt forferdelig, han dro med en styrke på 200% hele turen, og nå er den gjerne falt til 150-100% i tillegg til at han for veldig korte perioder går fint, om noen skjønte den. 

Jeg har en mistanke om at han i utgangspunktet ikke går fint i bånd, men dette er noe vi jobber med. Men i tillegg til dette, tror jeg at han blir superstressa/oppgiret når vi går langs trafikkerte veier, nettopp fordi han er en gjeterhund og han føler et behov for å gjete bilene? Dette, i kombinasjon med at han i utgangspunktet drar, gjør turene nesten uutholdelige. I tillegg er han jo bare ett år, og det er mye hormoner som flakser rundt i kroppen hans, og dette tror jeg vanskeliggjør kontakten med ham på tur? Han enser meg nesten ikke på tur, og jeg begynner å bli mektig lei. Når vi er innomhus uten alle forstyrrelsene som finnes ute, har vi en veldig fin kontakt og dette er noe vi har trent på siden han var valp, blant annet gjennom at han får godbiter når han ser på meg ol. En sjelden gang i blant oppsøker han meg på tur, og går fot med meg (da vet han at det vanker godbiter). Så, tidvis har vi kontakt også på tur, men det er alltid på hundens premisser...

Så, essensen i dette rotete innlegget er egentlig:
- jeg merker at selve intensiteten i dragingen er blitt redusert gjennom måten jeg har "trener" det bort på, skal jeg bare fortsette med denne metoden?
- hvordan kan vi forsøke å dempe instinktet til å gjete bilene? Noen lure triks og tips?
- hvordan kan vi trene på kontakt med hunden ute? 


Håper noen har noen gode forslag eller erfaringer de vil dele. Jeg begynner å bli veldig, veldig sliten av dette, og jeg blir så frustrert og rådvill på tur, noe jeg tror hunden merker også.. Så jeg bør vel gå litt i meg selv også, og forsøke å være mer tålmodig men det er sannelig ikke enkelt!

Skrevet

Jeg syns det virker bra det du allerede gjør. Hunden er "tenåring" så han vil være vanskeligere å få kontakt med i en periode, og gjeterhunder er aktivitetskrevende og vil finne seg oppgaver om de ikke føler de har nok å gjøre, så litt mental trening er nok lurt.

Dette gratis epostkurset er veldig bra, både for kontakttrening og båndtrening:
https://lisbethborgdewaard.simplero.com/page/55849-1451338875

Kan du finne et jorde eller gangsti eller noe der dere kan se biler på avstand, og trene på en avstand som er stor nok til at han ikke reagerer? Grunnen til at du ikke får kontakt er nok at bilene er for nær. Jeg ville unngått å gå på veier der bilene er så nær mens han reagerer sånn.

Dette er også en veldig god metode:
http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=226

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...