Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som drar og stresser på tur


brukernavn
 Share

Recommended Posts

Hei. Har en 1 år gammel gjeterhund som i utgangspunktet er en veldig fin hund. Han er snill med alt som kryper og går og i utgangspunktet veldig lærevillig. De siste mnd er det allikevel et problem som har eskalert og blitt verre, og jeg vet ikke helt hvordan vi kan håndtere det. Når vi går på tur går han enten løs (i skog og mark) eller i sele og bånd (langs veier, i sentrum ol). Når han går løs er han veldig var på hvor vi er, og han stopper opp og venter på oss/kommer på innkalling. Alt i alt er kontakten mellom hund og eier veldig grei når han går løs. Når han går i bånd derimot er historien en helt annen. Han drar og virket ekstremt oppjaget. For hver bil som passerer er jeg nødt til å stå helt i ro og med helt stramt bånd, for ellers hadde hunden hoppet ut foran bilen og det kunne blitt fatalt. Jeg har forsøkt å late som ingenting, og å gå videre i det bilen passerer men dette tør jeg ikke lengre. Hunden blir så oppjaget og vill når det kommer bil, at jeg frykter at han kan velte meg overende i forsøket på å ta bilen. Det er helt nyttesløst å prøve å få han til å sitte/dekke, da jeg ikke oppnår kontakt med han i det hele tatt. Jeg, godbiter og leker er helt totalt uinteressant når biler passerer. Jeg merker at intensiteten og iveren til å dra er blitt noe redusert etter at jeg har forsøkt å trene det bort. Det jeg har gjort er å stå helt i ro, evt. dra han litt forsiktig tilbake mot meg om han drar. Da kan han gjerne gå fint de neste fem metrene, men så er det på'an igjen. Før var det helt forferdelig, han dro med en styrke på 200% hele turen, og nå er den gjerne falt til 150-100% i tillegg til at han for veldig korte perioder går fint, om noen skjønte den. 

Jeg har en mistanke om at han i utgangspunktet ikke går fint i bånd, men dette er noe vi jobber med. Men i tillegg til dette, tror jeg at han blir superstressa/oppgiret når vi går langs trafikkerte veier, nettopp fordi han er en gjeterhund og han føler et behov for å gjete bilene? Dette, i kombinasjon med at han i utgangspunktet drar, gjør turene nesten uutholdelige. I tillegg er han jo bare ett år, og det er mye hormoner som flakser rundt i kroppen hans, og dette tror jeg vanskeliggjør kontakten med ham på tur? Han enser meg nesten ikke på tur, og jeg begynner å bli mektig lei. Når vi er innomhus uten alle forstyrrelsene som finnes ute, har vi en veldig fin kontakt og dette er noe vi har trent på siden han var valp, blant annet gjennom at han får godbiter når han ser på meg ol. En sjelden gang i blant oppsøker han meg på tur, og går fot med meg (da vet han at det vanker godbiter). Så, tidvis har vi kontakt også på tur, men det er alltid på hundens premisser...

Så, essensen i dette rotete innlegget er egentlig:
- jeg merker at selve intensiteten i dragingen er blitt redusert gjennom måten jeg har "trener" det bort på, skal jeg bare fortsette med denne metoden?
- hvordan kan vi forsøke å dempe instinktet til å gjete bilene? Noen lure triks og tips?
- hvordan kan vi trene på kontakt med hunden ute? 


Håper noen har noen gode forslag eller erfaringer de vil dele. Jeg begynner å bli veldig, veldig sliten av dette, og jeg blir så frustrert og rådvill på tur, noe jeg tror hunden merker også.. Så jeg bør vel gå litt i meg selv også, og forsøke å være mer tålmodig men det er sannelig ikke enkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det virker bra det du allerede gjør. Hunden er "tenåring" så han vil være vanskeligere å få kontakt med i en periode, og gjeterhunder er aktivitetskrevende og vil finne seg oppgaver om de ikke føler de har nok å gjøre, så litt mental trening er nok lurt.

Dette gratis epostkurset er veldig bra, både for kontakttrening og båndtrening:
https://lisbethborgdewaard.simplero.com/page/55849-1451338875

Kan du finne et jorde eller gangsti eller noe der dere kan se biler på avstand, og trene på en avstand som er stor nok til at han ikke reagerer? Grunnen til at du ikke får kontakt er nok at bilene er for nær. Jeg ville unngått å gå på veier der bilene er så nær mens han reagerer sånn.

Dette er også en veldig god metode:
http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=226

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...