Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer i sirkler rundt meg


Crazy
 Share

Recommended Posts

Innimellom når vi trener eller går tur (når han er løs) "flipper" han helt ut. Han løper rundt meg i sirkler og bjeffer og er generelt helt umulig å få kontakt med eller å få tak i. Dette skjer kun når han er løs, det skjer ikke i langline/bånd. Dette er jo ganske frustrerende for meg og får ingen løsning på hvordan jeg kan stoppe denne atferden som dessverre skjer like hyppig som vanlig. 

 

Et typisk scenario kan være: vi går løs i skogen plutselig finner han en vott eller lignende på bakken han flyr etter den og helvette er i gang.. 

Eller på trening, hvis han feks snuser på bakken og jeg sier nei, eller feks prøver å få kontakt. Så starter bjeffingen. 

Eller på en vanlig tur så løper han rundt og kan finne på å bråsnu for å bjeffe og løpe rundt meg. 

Noen ganger klarer jeg å se at det kommer til å skje og kan forhindre det. Andre ganger skjer det helt ut av det blå og det er i disse tilfellene jeg trenger tips. Er det noen som har noe tips til hva jeg kan gjøre for å stoppe denne atferden når det først har flippet for han? Jeg blir helt gal av den. 

 

Det hjelper ikke å overse, det har jeg gjort og til hensyn for menneskene rundt meg, så kan jeg ikke gjøre det i flere timer hver gang.. 

Det hjelper ikke å ha på langline, da er han snill som et lam. 

Det hjelper ikke å lokke med leker/godbiter. 

Det hjelper ikke å gå fra han, har prøvd å gå inn og la han bli igjen ute.. 

Ps: han er ikke understimulert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Får du tak i han når han setter i gang?  Om du gjør det, ta på bånd, tråkk på båndet så det er så kort at han må legge seg ned. Stå til han har landet, ikke si noe, ikke se på han, vær passiv. Når han er lugn slippet du opp, kobler løs og går videre. Om det tar lang tid så tar det lang tid,  men kluet er å være konsekvent. 

Om du ikke får tak i han og han ikke holdet på sånn i bånd eller langline, så vil jeg foreslå at du konsekvent bruker langline både på tur og trening - leeeeenge. Bryt mønsteret.  Etter noen uker halverer du langlina, etter ytterligere noen uker, halver igjen - helt til du til slutt har 15 cm som bare kan henge på noen måneder.  Da burde nytt mønster være innarbeidet,  under forutsetning av at du ikke lar deg friste til å prøve uten og får tilbakefall. 

Han gjør det antagelig for å engasjere deg, så at du ikke lar deg påvirke og stresser deg opp med kjeft osv. vil antagelig også hjelpe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, får ikke tak i han. Det er det som er problemet. 

Ja, det skal jeg prøve! Takk for tips, utrolig frustrerende. 

Jeg klarer stort sett alltid å være rolig, men det har sikkert blitt variabel belønning fra meg (typisk førerfeil) slik at han bare venter til jeg skal bli sint/frustrert fordi han vet han har fått det til før. 

Jeg tror også det kommer av at han vil ha action. Særlig på tur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier nei på trening så kan det jo være en slags dempende oppførsel han begynner med, det gjør min ihvertfall, det ser jo ut som de erger, men de prøver jo å endre humøret/situasjonen, selv om det ofte kan fungere mot sin hensikt :P Det andre kan jo være både forsøk på å engasjere deg og raptus som de kan få innimellom. Uansett så vil jeg nok si at om du ikke får tak i han eller avbrutt på annet vis så er det vell egentlig ikke så mye annet å gjøre enn å ha på langline å hindre at det skjer i utgangspunktet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er bare så deilig å slippe den langlinen. Har glemt hvor mye jobb det er. 

 

Et spørsmål til! 

Når langlinen er på, burde jeg da "fremprovosere" disse situasjonene slik at jeg får avbrutt den atferden? 

Eller burde jeg unngå at de inntreffer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
21 minutter siden, Crazy skrev:

Ja, er bare så deilig å slippe den langlinen. Har glemt hvor mye jobb det er. 

 

Et spørsmål til! 

Når langlinen er på, burde jeg da "fremprovosere" disse situasjonene slik at jeg får avbrutt den atferden? 

Eller burde jeg unngå at de inntreffer? 

Ha på langline og gjør som vsnlig. Ikke provoser frem noe. Starter han allikevel,  følg del en i det jeg skrev. Bare tråkk på båndet så nær hunden som mulig.  Ikke noe nei, rykking eller lignende  - bare ignoret bråket og tråkk på lina, vent til han er lugn og gå videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...