Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer i sirkler rundt meg


Crazy
 Share

Recommended Posts

Innimellom når vi trener eller går tur (når han er løs) "flipper" han helt ut. Han løper rundt meg i sirkler og bjeffer og er generelt helt umulig å få kontakt med eller å få tak i. Dette skjer kun når han er løs, det skjer ikke i langline/bånd. Dette er jo ganske frustrerende for meg og får ingen løsning på hvordan jeg kan stoppe denne atferden som dessverre skjer like hyppig som vanlig. 

 

Et typisk scenario kan være: vi går løs i skogen plutselig finner han en vott eller lignende på bakken han flyr etter den og helvette er i gang.. 

Eller på trening, hvis han feks snuser på bakken og jeg sier nei, eller feks prøver å få kontakt. Så starter bjeffingen. 

Eller på en vanlig tur så løper han rundt og kan finne på å bråsnu for å bjeffe og løpe rundt meg. 

Noen ganger klarer jeg å se at det kommer til å skje og kan forhindre det. Andre ganger skjer det helt ut av det blå og det er i disse tilfellene jeg trenger tips. Er det noen som har noe tips til hva jeg kan gjøre for å stoppe denne atferden når det først har flippet for han? Jeg blir helt gal av den. 

 

Det hjelper ikke å overse, det har jeg gjort og til hensyn for menneskene rundt meg, så kan jeg ikke gjøre det i flere timer hver gang.. 

Det hjelper ikke å ha på langline, da er han snill som et lam. 

Det hjelper ikke å lokke med leker/godbiter. 

Det hjelper ikke å gå fra han, har prøvd å gå inn og la han bli igjen ute.. 

Ps: han er ikke understimulert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Får du tak i han når han setter i gang?  Om du gjør det, ta på bånd, tråkk på båndet så det er så kort at han må legge seg ned. Stå til han har landet, ikke si noe, ikke se på han, vær passiv. Når han er lugn slippet du opp, kobler løs og går videre. Om det tar lang tid så tar det lang tid,  men kluet er å være konsekvent. 

Om du ikke får tak i han og han ikke holdet på sånn i bånd eller langline, så vil jeg foreslå at du konsekvent bruker langline både på tur og trening - leeeeenge. Bryt mønsteret.  Etter noen uker halverer du langlina, etter ytterligere noen uker, halver igjen - helt til du til slutt har 15 cm som bare kan henge på noen måneder.  Da burde nytt mønster være innarbeidet,  under forutsetning av at du ikke lar deg friste til å prøve uten og får tilbakefall. 

Han gjør det antagelig for å engasjere deg, så at du ikke lar deg påvirke og stresser deg opp med kjeft osv. vil antagelig også hjelpe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, får ikke tak i han. Det er det som er problemet. 

Ja, det skal jeg prøve! Takk for tips, utrolig frustrerende. 

Jeg klarer stort sett alltid å være rolig, men det har sikkert blitt variabel belønning fra meg (typisk førerfeil) slik at han bare venter til jeg skal bli sint/frustrert fordi han vet han har fått det til før. 

Jeg tror også det kommer av at han vil ha action. Særlig på tur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier nei på trening så kan det jo være en slags dempende oppførsel han begynner med, det gjør min ihvertfall, det ser jo ut som de erger, men de prøver jo å endre humøret/situasjonen, selv om det ofte kan fungere mot sin hensikt :P Det andre kan jo være både forsøk på å engasjere deg og raptus som de kan få innimellom. Uansett så vil jeg nok si at om du ikke får tak i han eller avbrutt på annet vis så er det vell egentlig ikke så mye annet å gjøre enn å ha på langline å hindre at det skjer i utgangspunktet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er bare så deilig å slippe den langlinen. Har glemt hvor mye jobb det er. 

 

Et spørsmål til! 

Når langlinen er på, burde jeg da "fremprovosere" disse situasjonene slik at jeg får avbrutt den atferden? 

Eller burde jeg unngå at de inntreffer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
21 minutter siden, Crazy skrev:

Ja, er bare så deilig å slippe den langlinen. Har glemt hvor mye jobb det er. 

 

Et spørsmål til! 

Når langlinen er på, burde jeg da "fremprovosere" disse situasjonene slik at jeg får avbrutt den atferden? 

Eller burde jeg unngå at de inntreffer? 

Ha på langline og gjør som vsnlig. Ikke provoser frem noe. Starter han allikevel,  følg del en i det jeg skrev. Bare tråkk på båndet så nær hunden som mulig.  Ikke noe nei, rykking eller lignende  - bare ignoret bråket og tråkk på lina, vent til han er lugn og gå videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...