Stress eller bare hormonell

[Lizbeth]

Valpen er 7 mnd. nå og rir på oss. Det har hun forsåvidt gjort hele tiden når hun har vært oppkavet.

Men de siste to dagene har hun plutselig reist seg og begynt å ri på meg "uten grunn". Det har ikke vært noe bråk eller uro, vi har bare sett på tv og hun har lagt på gulvet. Det er altså ingen årsak til at det evt. er stress hos henne.

Hvorfor gjør hun dette?

[jaktlykke]

To ting:

Løpetid

Dominans

Hunden din er 7 måneder gammel og kanskje begynner den første løpetida hennes. Det betyr at hun går over i en annen fase - og trangen til å prøve å klatre på rangstigen er større - ergo rir hun. For jukking har jeg ikke tro på kommer av stress; det er ren dominanshandling.

Du må ikke la henne få lov til å ri - for ved at du lar henne humpe rundt på beina dine, så sier du indirekte at du er underlegen henne. Skarpt nei! og dytt henne vekk, og ros henne når hun kutter ut.

[Lizbeth]

Jeg kan love deg at hun ikke får lov. Hun blir tatt bestemt ned med et klart nei.

[Petra]

For jukking har jeg ikke tro på kommer av stress; det er ren dominanshandling.

Der er jeg uenig med deg. Riing kan også komme av stress, i hvert fall har jeg observert det på egne hunder. Eldstetispa mi, som ellers gjerne skulle ha sjefet litt over hele verden, har kun ridd på meg to ganger i sitt åtteårige liv, begge gangene i forbindelse med ekstra høyt stressnivå. Yngstehunden er veldig lite dominant, men har et ganske høyt stressnivå. De gangene han er aller mest stressa prøver han seg på å ri, men ikke ellers. Jeg mener ikke at man skal godta riing, men jeg synes det er bryet verdt å tenke igjennom hvorfor det skjer før man bestemmer seg for hvordan man skal få bukt med det.

[Lizbeth]

Riing er nok ofte et stressymptom, men i dette tilfellet satt vi og så på tv, og det var absolutt ingenting i miljøet som stresset henne.

Vi får se det an hvordan det utvikler seg.

[akela]

Riing kan også være en måte å skaffe seg oppmerksomhet på. Vær litt oppmerksom på i hvilke situasjoner det skjer, og prøv heller å gå inn i FORKANT og be hunden gjøre noe annet. FØR den rekker å begynne å ri.

Det kan bli en runddans dette - at hunden vil ha oppmerksomhet, og lærer seg hva dere reagerer på. Og selv negativ oppmerksomhet er oppmerksomhet.... :-)

Nei, den skal ikke slippe unna med riing. Det er en dum uvane å legge til seg, og bør ikke få skje. Men jeg tror det virker enda bedre å stoppe ting FØR de skjer... det "imponerer" hunden (oi, de skjønte hva jeg tenkte på), og så er det greit å slippe å kjefte. Kjefter man på ting, viser man også at man tar dem "alvorlig" - og så styrker det hvalpens tro på at "her er det noe".

Da minstemann her gjorde noen forsøk, så tok jeg bare tvert og feide ham unna - ganske håndfast, men jeg var ikke sint eller irettesatte ham - jeg bare fikk ham unna og "lo" litt av det hele ("tok det ikke alvorlig"). Så ba jeg ham heller gå unna.

[Lizbeth]

Riing kan også være en måte å skaffe seg oppmerksomhet på. Vær litt oppmerksom på i hvilke situasjoner det skjer, og prøv heller å gå inn i FORKANT og be hunden gjøre noe annet. FØR den rekker å begynne å ri.

Jeg skjønner hva du mener, og takker for svaret. Du tar deg alltid tid til å skrive lange velbegrunnete svar.

Men de er av og til uforutsigbare disse hundene. Vanligvis, hvis det er typisk stressriing så kan jeg forutse det, og delvis hindre det. Fordi vi da gjerne er i en situasjon der man kan anta at hun blir stresset.

Men i går kveld satt vi i hver vår stol og så på tv, valpen lå og smådormet på gulvet. Pluselig reiser hun seg og kommer småsøvnig bort til meg, jeg strekker ut en hånd for å kose og hun starter umiddelbart med å ri på kneet mitt.

Men jeg skal være obs, og det blir ikke tillatt.

[akela]

Hehe, på yngstemann her - de få gangene han har slike tanker i hodet - så har han et meget målbevisst uttrykk der han er på vei bort mot beinet mitt...

Noen ganger så kan hunder bare "få ting for seg". Jeg kjente engang en veldig "klatrete" hund som ikke klarte å se en annen hund stå på en bestemt måte, uten å få en slags "halvautomatisk" reaksjon i form riing. Dette så vi flere ganger; pussig ting.

Samme assosiasjonsgreie mener jeg at jeg så på en hund her; jeg satt i stolen med ene beinet over den andre - hunden gikk forbi, og synet av den foten gjorde at det liksom "koblet" noe i hodet hans, krona datt ned, og han hoppet på. Pussig, det også. Akkurat som et slags instinkt, slik man ser på unge hunder - det er mer enn en tilfeldighet, men...

Det jeg så i neste runde, var at samme hund brukte dette som en måte å få oppmerksomhet på - fra den andre hunden i huset, som ikke tillater at han bedriver denslags respektløsheter som dette og knurring; da setter hun ham på plass. Hvis den eldre hunden overser minsten, så har han prøvd denne riingen - for da klarer hun ikke å late som ingenting lenger.

Samme hund ble forsøksvis ridd på den også, og DA ble hun ikke sint - men bare "ristet" minsten av seg, eller dasket solid til ham med labben så det ikke gikk (han prøvde å ri på hodet hennes når hun lå på gulvet....).

Men adferd man ikke ønsker - det får man bare si stopp til. Men man kan gjøre det uten å bli "sint". Har du et "nei" inne fra andre sammenhenger, så kan det være greit. For er hunden i ferd med å prøve seg frem, så kan din respons bli avgjørende for hvor "viktig" hunden tror dette er.