Gå til innhold
Hundesonen.no

En æra er over


Emilie
 Share

Recommended Posts

For nesten tretten år siden startet jeg min reise med det som skulle bli min aller kjæreste skatt. Jeg var fersk som hundeeier, i alle fall valpeeier og jeg dret meg ut både én og ørten ganger med denne første valpen. Venusvalpen. Men etter mange omveier i ulendt terreng så kom vi relativt helskinnet ut av det og Venus ble etter en del frustrasjon og tøys, den beste hunden jeg noen sinne kunne endt opp med. 

Hun har vært med meg hele mitt voksne liv. Fra de turbulente tenårene og frem til i dag. Det å ha en slik klippe i livet har gitt meg så ubeskrivelig mye. Når alt annet bare ser ut til å rakne har det alltid vært en schæferprinsesse like ved min side, klar til å slikke bort tårer og legge seg inntil meg i sengen. Hun er den som alltid har vært der og har hatt utømmelig med kjærlighet og tillit å gi. 

Men hun har også vært en sær hund. Noe som sikkert har bidratt til grå hår hos enkelte. Hun var aldri en kosehund, men Gud forby om noe eller noen blokkerte hennes plass i sengen, plassen ved siden av hodet mitt, inntil meg. Venus var aldri moderlig av seg, og valper burde rett og slett skjermes. Likevel så føyde hun seg da hun motvillig ble satt til å oppdra to sankt bernhardsgutter de siste årene. En jobb hun mestret utmerket og som resulterte i to, gode gutter jeg har hatt mye glede av. 

Så, etter en nesten tretten år lang reise kom kreften som en eksplosjon. Det gikk ikke mye mer enn en uke fra jeg registrerte symptomene til hun fikk sovne inn for siste gang. Da var hun var fortsatt seg selv. Hun spiste med stor iver og gjorde sine kjente triks for en liten godbit. Men den siste turen gikk tregt og jeg måtte bære henne et lite stykke på vei til bussen. Hun hang bare på meg (ellers har hun ikke like å bli løftet og gjerne spent seg en del), kroppen var tydelig sliten. Hun fikk sovne inn torsdag ettermiddag, mett og fornøyd etter å ha tilbrakt tid sammen med en rekke mennesker som hun kjente og elsket. 

Sov godt, mitt elskede prinsessetroll. Du tok med deg en del av meg da du dro, men du har lagt igjen så mange gode minner også. Du var "bare" en hund, men du gjorde min verden til et bedre sted. 

IMG_20150612_075916_zpsbi7iwutm.jpg

IMG_20150521_211912_zpsq37xq5rz.jpg

@Alvira og baby-Venus. 

IMG_20150618_203830_zpsdbifjmak.jpg

Ett år, på klassetur. 

IMG_20150621_231345_zpshlrlulnc.jpg

Tar båndtvangen seriøst.

IMG_20150527_184259_zps04a8dq9z.jpg

Tolv år, fortsatt leken og lever etter regelen; alt er mitt.

IMG_20150805_154028_zps7dastdbt.jpg

Passer på to, hjemløse pusebabyer som ble funnet dumpet på en lagerplass. 

IMG_20150812_182852_zpsx6rasy2o.jpg

Sprek gamling på vei hjem fra jobb.

IMG_20150723_232429_zpsp1r1qkgc.jpg

Helsebad i Lofoten.

IMG_20150422_174535_zpsn28ra9bi.jpg

Tyven har vært i godteskuffen. 

IMG_20150701_235837_zpsdxmzwra1.jpg

Mor gjør slemme ting.

IMG_20150822_000827_zpsdpatoqvi.jpg

Siste midnattssol.

  • Like 32
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Mirai locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...