En æra er over

[Emilie]

For nesten tretten år siden startet jeg min reise med det som skulle bli min aller kjæreste skatt. Jeg var fersk som hundeeier, i alle fall valpeeier og jeg dret meg ut både én og ørten ganger med denne første valpen. Venusvalpen. Men etter mange omveier i ulendt terreng så kom vi relativt helskinnet ut av det og Venus ble etter en del frustrasjon og tøys, den beste hunden jeg noen sinne kunne endt opp med. 

Hun har vært med meg hele mitt voksne liv. Fra de turbulente tenårene og frem til i dag. Det å ha en slik klippe i livet har gitt meg så ubeskrivelig mye. Når alt annet bare ser ut til å rakne har det alltid vært en schæferprinsesse like ved min side, klar til å slikke bort tårer og legge seg inntil meg i sengen. Hun er den som alltid har vært der og har hatt utømmelig med kjærlighet og tillit å gi. 

Men hun har også vært en sær hund. Noe som sikkert har bidratt til grå hår hos enkelte. Hun var aldri en kosehund, men Gud forby om noe eller noen blokkerte hennes plass i sengen, plassen ved siden av hodet mitt, inntil meg. Venus var aldri moderlig av seg, og valper burde rett og slett skjermes. Likevel så føyde hun seg da hun motvillig ble satt til å oppdra to sankt bernhardsgutter de siste årene. En jobb hun mestret utmerket og som resulterte i to, gode gutter jeg har hatt mye glede av. 

Så, etter en nesten tretten år lang reise kom kreften som en eksplosjon. Det gikk ikke mye mer enn en uke fra jeg registrerte symptomene til hun fikk sovne inn for siste gang. Da var hun var fortsatt seg selv. Hun spiste med stor iver og gjorde sine kjente triks for en liten godbit. Men den siste turen gikk tregt og jeg måtte bære henne et lite stykke på vei til bussen. Hun hang bare på meg (ellers har hun ikke like å bli løftet og gjerne spent seg en del), kroppen var tydelig sliten. Hun fikk sovne inn torsdag ettermiddag, mett og fornøyd etter å ha tilbrakt tid sammen med en rekke mennesker som hun kjente og elsket. 

Sov godt, mitt elskede prinsessetroll. Du tok med deg en del av meg da du dro, men du har lagt igjen så mange gode minner også. Du var "bare" en hund, men du gjorde min verden til et bedre sted. 

@Alvira og baby-Venus. 

Ett år, på klassetur. 

Tar båndtvangen seriøst.

Tolv år, fortsatt leken og lever etter regelen; alt er mitt.

Passer på to, hjemløse pusebabyer som ble funnet dumpet på en lagerplass. 

Sprek gamling på vei hjem fra jobb.

Helsebad i Lofoten.

Tyven har vært i godteskuffen. 

Mor gjør slemme ting.

Siste midnattssol.