Alenehjemmetrening- todelt spørsmål

[Pixie]

Vi har så langt bare latt Uno være alene hjemme i noen minutter av gangen, type gå til postkassa eller ut med søpla-fravær. I går prøvde jeg å la ham være inne mens jeg måkte frem hagen. Jeg kunne høre ham hyle og skrape på døra, og jeg kunne høre ham hyle på stua da jeg måkte utenfor der. Jeg venta selvsagt til han var rolig før jeg gikk inn. Han hadde ikke ødelagt noe eller tissa inne eller noe sånt, men er tydelig utilpass med å være igjen alene. Han virker mer knytta til meg enn gubben, sutrer lenge når jeg går men kan gå og legge seg med det samme gubben er ute av døra. Er vi ute sammen og gubben holder ham vil han pipe og trekke i båndet om jeg går bort fra dem, senest i dag da vi var inne på en butikk og jeg gikk for å hente noe. 

Vi er nødt til å trene mer på å være alene hjemme. Første del av spørsmålet mitt handler om hvordan vi bør gå frem. Nå er han i tidlig pubertet med innslag av spøkelsesalder, så nå kan han fyke opp av sofaen for å bjeffe på lyder selv når vi er hjemme og virker generelt mer på vakt. Bør vi kjøre på likevel eller vente til han er tryggere? Bør vi trene på at han er alene når han er med bare gubben siden han reagerer mindre på at han går? Eller er det spesielt viktig at jeg trener på det siden han reagerer mer på å være uten meg? Hvor fort bør vi gå frem?

Del to er hvordan vi kan gjøre det praktisk hjemme. Vi har ikke stor nok leilighet til at vi kan ha hunderom, det er heller ikke egentlig lett å dele av slik at vi kan avgrense hva han kan komme til. Det som er lettest å dele av er kjøkkenet, men da må vi finne en måte å sikre at han ikke får åpnet skap (spes. der søpla står, det er jo kjempespennende!). Det neste beste er gangen, men jeg ville helst sett at jeg kunne gå inn og ut døra uten å måtte holde ham igjen. Han har tilgang til hele leiligheten når vi er her, men det er for mye på stua han kan ødelegge til at vi vil la ham være fri uten tilsyn. Vi tenker at vi avgrenser et område og legger inn vannskål, soveplass, tyggebein og et par leker, og sørger for at han får en god tur og tissing rett før vi går. 

Det er så mye motstridende metoder å lese om på nett så jeg tenkte jeg skulle spørre her, og få høre litt om hva som faktisk har funket (eller ikke, like viktig det!) for dere!

 

[Emmy]

Jeg er midt i alene hjemme-treningen med min snart 10 måneder gamle hund, og det ser ut til å gå rette veien så langt, så kan dele mine erfaringer.

For det første, det du beskriver i første avsnitt av innlegget ditt, er ikke nødvendigvis relevant for hjemme alene-treningen. Jessie reagerer for eksempel ikke når mannen drar på jobb, men hvis han går ut for å måke eller ordne noe i hagen, er det ikke måte på hvor mye leven hun lager, selv om jeg er inne sammen med henne. Det samme om vi er ute og skiller lag (uansett hvem av oss som går). Men i de situasjonene er hun jo ikke alene, så det handler nok om andre ting, som at hun vil at flokken skal være samlet, få være der ting skjer, osv. Så jeg ville ikke tenkt så mye på det i forbindelse med hjemme alene-treningen.

Når det gjelder det at han har begynt å være mer på vakt og bjeffe på lyder, er det ikke sikkert at det er spøkelsesalder. Kan hende at han bare har blitt "voksen" og bestemt seg for å ta jobben som vakthund på alvor, uansett hva dere måtte synes om det  Jessie begynte med det rundt den alderen og har ikke gitt seg så langt, men det er nok ganske normalt  

Anyway, vår alene hjemme-trening: Jeg var ganske nervøs for akkurat dette siden familiehunden ikke liker å være hjemme alene, man hører om så mange hunder som må omplasseres pga. separasjonsangst, osv. Har litt angst for separasjonsangst, rett og slett  Så jeg begynte sent, da hun var rundt 8 måneder. Egentlig hadde jeg tenkt å begynne mens hun var liten(siden det er så mange som sier at man bør begynne så tidlig som mulig), og prøvde først med å bare hente posten, men hun stresset og bjeffet en del, så jeg var redd for at det gjorde mer skade enn gagn og bestemte meg for å vente til hun ble eldre og mer selvstendig (forbi diltealderen, det er jo egentlig ikke spesielt naturlig for en liten valp å være alene).

Jeg begynte med å bruke mat for å hjernevaske henne på at det er positivt at jeg drar. Hun er et matvrak, og det er det som har funket tidligere når hun har bestemt seg for at noe er ekkelt (kloklipp og bilkjøring). Så den første uka la jeg igjen masse mat til henne mens jeg gikk ut og hentet posten, og så utvidet jeg tiden gradvis og la igjen tyggeting også, så hun hadde noe å kose seg med etter at hun hadde spist opp maten. Begynte også å legge igjen en Kong eller melkekartong eller tom tørkerull eller lignende med godbiter i, så hun var opptatt en stund. Da jeg begynte å drøye tiden enda mer, passet jeg på å gå en god tur først, sånn at hun forhåpentligvis ville slappe av etter at hun var ferdig med det jeg hadde lagt igjen. Setter også på en podcast, siden hun er var for lyder, og trekker for gardinene. Ellers setter hun seg bare foran vinduet og leker vakthund  Dette er ting jeg har kommet frem til etter å ha filmet henne mens jeg er borte.

I dag var vi oppe i halvannen time, og hun har endelig begynt å legge seg til å sove etter hvert, i stedet for å bare ligge og lytte og vente. Så det ser ut som det går rette veien. Vi har brukt to måneder på å komme så langt, og har da stort sett trent på det 3-5 dager i uken. Jeg tror det har hjulpet veldig å skape positive assosiasjoner rundt det at jeg drar. Jeg gir alltid VogH idet jeg drar, siden hun ELSKER det over alt annet, så hun blir bare forventningsfull når jeg begynner å gjøre meg klar til å gå  Her har hun forresten tilgang til de samme rommene som når vi er hjemme (stue, kjøkken og trapp, ikke gang, soverom eller bad), men vi rydder bort alt hun kan tenkes å ville ødelegge (bortsett fra noen leker, papp, gevir og slikt som hun har lov til å tygge på / ødelegge) og har stengt av bokhylla og TV-benken med kompostgrinder.

[Pringlen]

Før du begynner å krisemaksimere det hele, så prøv om det fungerer på helt normalt vis? Som i å la hunden ha tilgang på det han pleier, og dra fra en time eller to. Mest sannsynlig går det helt fint, så øker du bare tid...

[Guest lijenta]

og for gudsskyld, ingen syntes det er noe morro å sitte inne når andre hiver rundt på den dritkule snøen rett på utsiden. Alene trening så fjern deg fra huset. Mine har i hvertfall alltid syntes snøen jeg måker er kul å leke med og dem henger i vinduet for å komme ut og være med inntil jeg slipper dem ut. så de er da med på snømåking til dem blir lei, selv da så står dem i vinduet

[Sissi]

Vi er gjerne borte 30 min-2 timer og lar  vår (5mnd) være alene. Jeg stenger av kjøkkenet, setter frem buret som vi bruker i bilen  (med åpen dør) og legger frem noen leker og gjerne en Kong med noe inni han kan bruke litt tid på. Og setter på radioen i stua.  Han liker ikke når vi drar,det høres. Men når vi kommer hjem sniker jeg meg opp til vinduet og kikker inn. Da ligger han og sover i buret. Skulle gjerne vist hvor lenge ham er urolig når vi drar, men siden vi har variert lengden litt og kommer stort sett hjem til samme resultat (sovende valp) kan jeg vel gå utfra han roer seg ned og innfinner seg med at han er alene.  Men det er ikke moro og dra fra hylende valp da.. 

[Pixie]

Første lengre hjemmealeneforsøk med valpis. Rigga til alt som trengtes på badet med leker, vannskål og teppe, og satte opp barnegrind i døråpningen. Heiv fra meg en neve pølsebiter før vi dro på butikken en kjapp tur. Kom hjem, stoppa opp utenfor døra og lytta: helt stille. Åpna døra og ble møtt av logrende tulling, i gangen!! Han har enkelt og greit hoppa rett over barnegrind som er 75 cm høy!! På den ene siden tenker jeg at det kan bli moro å trene agility med ham senere, på den andre siden begynner jeg å lure på om det er nok med hagegjerde på 1.20...

Så lurer jeg på hvordan vi skal gå frem nå når vi ikke kan bruke barnegrinda. Eneste alternativ er egentlig å fortsette å bruke badet, men da med lukka dør. Det er ikke store rommet, men vi kan ikke ha ham løs i stua alene ennå. Det er så mye der som kan ødelegges, vi følger med hele dagen for å holde ham unna ting. Det er MYE å rydde bort og gubben vil ikke ha kompostgrinder i stua. 

Så: er det for ****** å stenge ham inne på badet med lukka dør? Det er kanskje 10 kvadrat men både dusjhjørne og vaskemaskin tar litt plass. 

Og hva er best: lyset på eller lyset av? Til vanlig roer han seg mer når vi demper belysningen om kvelden, han ligger gjerne på soverommet i mørket. På badet er det bare sterkt lys. Jeg kan evt. prøve å finne en svakere lampe jeg kan sette inn. 

Ellers gikk det vel ikke så verst til å være første gang: Han var stille da vi kom men litt stressa, peste og trengte en tur ut for å roe seg helt. Pesinga kan jo også være at han var varm etter å ha styra med å komme seg over grinda, vannskåla sto jo igjen inne og han drakk en del da han fikk tilgang på den igjen. Tissa ute selv om han tissa rett før vi dro. Men etter tissetur og litt rulling i snø var han helt fin, la seg til å sove ganske raskt.

[Pringlen]

Men, gjør det noe at han hopper ut i gangen? Ene støveren her gjør det stadig vekk (grind på 90 cm) Da ligger hun i gangen, da... Bare å huske å låse døra, for den åpner hun jo ellers... Andre støveren får ikke gå løs i huset, så hun har valpegrind med tak (1m, det klatret hun på første forsøk som valp, huset så ut som en søppeldynge, derav taket) Ingen av dem har noe problem med å respektere gjerdet rundt tomta på ca 1m...

[Pixie]

9 timer siden, Pringlen skrev:

Men, gjør det noe at han hopper ut i gangen? Ene støveren her gjør det stadig vekk (grind på 90 cm) Da ligger hun i gangen, da... Bare å huske å låse døra, for den åpner hun jo ellers... Andre støveren får ikke gå løs i huset, så hun har valpegrind med tak (1m, det klatret hun på første forsøk som valp, huset så ut som en søppeldynge, derav taket) Ingen av dem har noe problem med å respektere gjerdet rundt tomta på ca 1m...

Kommer han seg ut i gangen har han tilgang til hele leiligheten, og det er på en måte det vi vil unngå. 

[Siri]

9 minutter siden, Pixie skrev:

Kommer han seg ut i gangen har han tilgang til hele leiligheten, og det er på en måte det vi vil unngå. 

Hvorfor det? Om han ikke gjør noe galt er det vel ikke noe problem? 

[ida]

Nå skal ikke jeg si at dette gjelder her, men når i all verden ble det så vanskelig å venne hundene til å være alene hjemme? Jeg har hatt hund(er) i hele mitt voksne liv og studert eller jobbet nesten hele tiden. I korte perioder og der det har vært mulig, har jeg tatt med svært unge valper på jobb og/eller gått hjem i lunsjen og luftet. Jeg har også ofte hatt hund fra før, når neste hund er kommet i hus og det har vel gitt en viss trygghet og læring til nykommeren. Mine hunder har forøvrig alltid tilgang på hele leiligheten. Brukte ikke lekegrind til barna engang, jeg. 

[Pixie]

Nå har vi latt ham være alene hjemme noen ganger, fritt i leiligheten. Har fulgt med på ham via app (bare lyd). Han har ikke ødelagt ting eller herjet i leiligheten, men virker heller ikke som han roer seg helt. Unntaket var en gang han lå og sov da vi dro, dvs han kom ut i gangen akkurat da vi dro men var trøtt og rolig. I dag var han alene to timer. Første halvtimen var det en del lyd, han bjeffa og ulte litt og peip en del. Så roa det seg og han kunne være stille i perioder før han ulte litt og ble stille igjen, eller bare sutra litt. Kunne også høre ham tasse rundt litt. Han har ikke roa seg nok til å leke med Kleenex-boksen han fikk tak i rett før jeg dro eller spise opp okselungebiten han fikk. Det virker ikke som han har sovet, han sovna iallefall ganske greit etter jeg hadde kommet hjem og vi gikk en liten tur. Han var selvsagt grundig lufta før jeg gikk. 

Når anser dere hunden som komfortabel med å være alene? Er det greit nok når han ikke ødelegger eller er tydelig stressa? Eller først når han slapper helt av og sover seg gjennom dagen? Det var ikke moro å høre ham og vite at jeg var minst en time unna...