Gå til innhold
Hundesonen.no

Uventet oppførsel, tips?


Samojed_Aiko ?
 Share

Recommended Posts

I kveld hadde vi en hendelse hvor jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Valpen vår, på 4 mnd, viste en ny side av seg selv.

Han fikk tak i en liten metallfil på ca 7 cm og sprang av gårde med denne. Det er ikke nytt at han stikker av med ting han ikke har lov til. Men når jeg kom til for å ta denne fra han ble han helt merkelig (redd for å bruke ordet aggressiv da dette ikke "passer seg" for en valp). Han flekket tenner, knurret, ble helt stiv i kroppen og lente hodet bakover. Å ta den strenge tonen her funker ikke, tenkte jeg. Så jeg snakket rolig og strøk han på brystet, roet seg til jeg gjorde en annen bevegelse. Prøvde dette X antall ganger. Han skiftet ofte bitt på filen og den havnet lengre og lengre inn i munnen. Til slutt tenkte jeg at enten svelger han filen eller han biter meg i forsøket på å ta denne fra han. Sistnevnte skjedde. I det jeg tok i filen kom et knurr og han beit seg skikkelig fast i hånden min. Når han slapp taket tok jeg filen og gikk fra han. Jeg lettere sjokkert over oppførselen så fikk ikke reagert.

Har sett dette en gang før (sist mandag) da han knurret når vi nermet oss en pølse han spise på. 

Hvordan skal/bør jeg reagere i en slik situasjon? Hadde ikke mye tid å tenke da jeg var redd han skulle svelge filen. 

Takker for svar.

Utrivelig situasjon med min lille bamse! :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt sett så høres det jo ut som dere burde trene litt på bytting slik at hunden ønsker å gi fra seg tingen heller enn å stikke av med å passe på. Det jeg derimot ville gjort om hunden  min biter etter meg er rett å slett å si klart ifra at det er det bare å glemme. Spesielt en så ung hund, like greit å prøve å ta det ved roten. Klart evt ressursforsvar blir ikke nødvendigvis mindre av den grunn. så det kan jo være kjekt å jobbe med for seg selv og forsøke å ikke trigge hunden så mye at den biter, men om den først biter så sier jeg klart ifra om at det er helt uaktuell oppførsel samme hva. Som du sier, noen ganger må man bare, det er ikke alltid det passer seg å bytte eller bruke masse tid på å gjøre det som er pedagogisk rett og da må man liksom kunne gjøre det uten å ha tenna i hånda etterpå. Nå er han liten enda da så det kan jo være forbigående også, også trenger de jo litt tid noen ganger på å legge om fra oppførsel som de hadde mot søsknene i valpekassen til den oppførselen som sømmer seg i den nye flokken med mennesker og etter hvert voksen hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde noe lignende men i mildere grad med min rundt samme alder over en leverposteiboks, han er fortsatt veldig beskyttende overfor mat eller ting han har stjelt. Så vi har øvd MYE på å bytte! Når han stjeler noe er jeg raskt fremme med en godbit (viktig at dette er noe han liker veldig godt) og går mot ham med godbiten synlig, mens jeg sier med blid stemme "Uno, bytte!" Noen ganger må han overtales, dvs jeg må holde godbiten mot ham med dempende signaler (ikke se rett på ham, ikke være truende i kroppsspråket), mens andre ganger slipper han gjenstanden med en gang. Så tar jeg det han ha stjelt og han får godbiten.

Edit: Jeg har også en strengestemme jeg tar fram om han plukker opp noe ute. Han er ram på å plukke med seg stein eller tyggis og det er ting han bare ikke får lov til, så da blir han møtt med en streng og kontant "slipp". Slipper han ikke selv åpner jeg munnen hans og tar det fra ham. Så får han ros og godbit etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han gjør det fordi han kan, fordi du blir skeptisk og prøver å dempe ham. Han er en liten snørrvalp som tester ut hvor grensene går, og du har akkurat fortalt han at det er det han som bestemmer. 

Det du gjør neste gang, er å gå bort til den lille snørrvalpen, uavhengig av hva han gjør, uten å være redd for hva han kommer til å gjøre, uten å være bekymret for at han skal skade seg osv - du bare går bort, tar fra han det han har tatt, og når du har det han har tatt, så klapper du han på hodet og sier med din aller hyggeligste stemme: "du er meg en liten idiot du", og gir han en godbit fordi han "slapp". 

Sånn utenom det, så trener dere mye på bytting. Det skal alltid lønne seg for ham å bytte ting med deg. Du må alltid ha noe han virkelig vil ha, gjerne to like leker f.eks, også bytter dere. Bytte-bytte-bytte. Samtidig kan du lære ham kommandoen "slipp", da sier du bare "slipp" hver gang dere bytter. Det viktige her er at det du bytter er bedre enn det han har :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Malamuten skrev:

Generelt sett så høres det jo ut som dere burde trene litt på bytting slik at hunden ønsker å gi fra seg tingen heller enn å stikke av med å passe på. Det jeg derimot ville gjort om hunden  min biter etter meg er rett å slett å si klart ifra at det er det bare å glemme. Spesielt en så ung hund, like greit å prøve å ta det ved roten. Klart evt ressursforsvar blir ikke nødvendigvis mindre av den grunn. så det kan jo være kjekt å jobbe med for seg selv og forsøke å ikke trigge hunden så mye at den biter, men om den først biter så sier jeg klart ifra om at det er helt uaktuell oppførsel samme hva. Som du sier, noen ganger må man bare, det er ikke alltid det passer seg å bytte eller bruke masse tid på å gjøre det som er pedagogisk rett og da må man liksom kunne gjøre det uten å ha tenna i hånda etterpå. Nå er han liten enda da så det kan jo være forbigående også, også trenger de jo litt tid noen ganger på å legge om fra oppførsel som de hadde mot søsknene i valpekassen til den oppførselen som sømmer seg i den nye flokken med mennesker og etter hvert voksen hund. 

Tusen takk for gode tips. Da setter vi i gang med bytte-trening med en gang. Hører så mye om at man ikke skal kjefte o.l. fordi han er valp, da skal det meste bare være greit og forbigående. 

11 minutter siden, 2ne skrev:

Han gjør det fordi han kan, fordi du blir skeptisk og prøver å dempe ham. Han er en liten snørrvalp som tester ut hvor grensene går, og du har akkurat fortalt han at det er det han som bestemmer. 

Det du gjør neste gang, er å gå bort til den lille snørrvalpen, uavhengig av hva han gjør, uten å være redd for hva han kommer til å gjøre, uten å være bekymret for at han skal skade seg osv - du bare går bort, tar fra han det han har tatt, og når du har det han har tatt, så klapper du han på hodet og sier med din aller hyggeligste stemme: "du er meg en liten idiot du", og gir han en godbit fordi han "slapp". 

Sånn utenom det, så trener dere mye på bytting. Det skal alltid lønne seg for ham å bytte ting med deg. Du må alltid ha noe han virkelig vil ha, gjerne to like leker f.eks, også bytter dere. Bytte-bytte-bytte. Samtidig kan du lære ham kommandoen "slipp", da sier du bare "slipp" hver gang dere bytter. Det viktige her er at det du bytter er bedre enn det han har :) 

I denne situasjonen følte jeg selv at jeg gikk inn med vanlig holding, nå har han tatt noe igjen-holdning. Ikke sint eller noe. Det var ikke før jeg fikk fatt på han at han satte i gang og jeg begynte å bli smånervøs for den filen som han fikk lengre og lengre inn i munnen. Vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg i slike situasjoner som plutselig oppstår, aldri reagert slik før selv om vi har tatt fra han det meste. Prøvde bytte mot en kong med noe leverpostei igjen i uten effekt (var det som var nermest, og ville ikke gå fra han med den filen så langt i munn). Tusen takk for gode tips uansett, skal trenes MYE på bytting fremover :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aiko skrev:

Tusen takk for gode tips. Da setter vi i gang med bytte-trening med en gang. Hører så mye om at man ikke skal kjefte o.l. fordi han er valp, da skal det meste bare være greit og forbigående. 

 

Nei, det er ikke noe jeg ville benyttet meg av så mye "til vanlig", men akkurat det at valpen henger i handa tenker jeg bare er fullstendig uaktuelt og noe jeg vil brannslukke med en gang, eller ihvertfall prøve. Min første valp prøvde seg en gang til meg, min feil da egentlig, hadde vært til vet og hadde gitt henne et griseøre etter vi var ferdig der, men så glemte jeg at vet vet hadde sagt at vi skulle tusle rundt i 15 min før vi dro så da måtte jeg ta det fra henne igjen, noe hun ikke satte pris på. Husker ikke akkurat hva hun gjorde, men det kom vell en lyd og et lite utfall, en pekefinger og et strengt nei (eller noe i den duren) var alt som skulle til og hun gjorde det aldri igjen noen sinne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Aiko skrev:

I denne situasjonen følte jeg selv at jeg gikk inn med vanlig holding, nå har han tatt noe igjen-holdning. Ikke sint eller noe. Det var ikke før jeg fikk fatt på han at han satte i gang og jeg begynte å bli smånervøs for den filen som han fikk lengre og lengre inn i munnen. Vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg i slike situasjoner som plutselig oppstår, aldri reagert slik før selv om vi har tatt fra han det meste. Prøvde bytte mot en kong med noe leverpostei igjen i uten effekt (var det som var nermest, og ville ikke gå fra han med den filen så langt i munn). Tusen takk for gode tips uansett, skal trenes MYE på bytting fremover :-)

Ja, men han registrerte at du ble smånervøs, og tolket det som at du var redd han - han veit jo ikke at du var mest bekymra for at han kom til å svelge fila, ikke sant? Så det jeg gjør med sånne beist, er bare å gå og ta det ut, om nødvendig grave det ut fra langt bak i munn, så får de bare bli så sinna som de gidder - det funker ikke på meg :) Jeg prøver ikke, jeg overtaler ikke, jeg bare gjør det, fordi jeg kan! Og jeg kan fordi jeg veit jeg kan, om du skjønner hva jeg mener? Jeg blir ikke redd, hverken for om de kan svelge noe eller at de kan bite meg, jeg bare gjør det, med all selvsikkerhet jeg har - og bikkjer er teite nok til å tro deg om du klarer å være så selvsikker :) Men jeg avslutter alltid med et "slipp, flink gutt", enten de gjør det frivillig eller ikke, så sant de ikke biter da, da får de beskjed om at det ikke er greit :P 

Ressursforsvar generelt er ikke "lov" hos meg. Om de bare knurrer, overser jeg det, prøver de å bite meg, så tar jeg de for det. Det er jeg som eier alt, det er mine ressurser, de får låne det hvis de oppfører seg. Samtidig så får de beholde mat/tyggebein de har fått, jeg øver aldri på å ta fra dem sånt, men de får heller ikke lov til å mugge i f.eks min sofa eller på mitt kjøkken fordi de syns jeg er for nære, da får de bare flytte seg i stedet. 

Men det er lurt å være i forkant og trene på dette med bytting. Da er dere begge i en annen modus, det kan gjøres til en slags lek der dere begge vinner hver gang - du får det han hadde, mot at han får noe som er bedre. Hjernevask han på at han ikke taper noe på at du får det han har, snarere tvert i mot, det lønner seg alltid! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, men han registrerte at du ble smånervøs, og tolket det som at du var redd han - han veit jo ikke at du var mest bekymra for at han kom til å svelge fila, ikke sant? Så det jeg gjør med sånne beist, er bare å gå og ta det ut, om nødvendig grave det ut fra langt bak i munn, så får de bare bli så sinna som de gidder - det funker ikke på meg :) Jeg prøver ikke, jeg overtaler ikke, jeg bare gjør det, fordi jeg kan! Og jeg kan fordi jeg veit jeg kan, om du skjønner hva jeg mener? Jeg blir ikke redd, hverken for om de kan svelge noe eller at de kan bite meg, jeg bare gjør det, med all selvsikkerhet jeg har - og bikkjer er teite nok til å tro deg om du klarer å være så selvsikker :) Men jeg avslutter alltid med et "slipp, flink gutt", enten de gjør det frivillig eller ikke, så sant de ikke biter da, da får de beskjed om at det ikke er greit :P 

Ressursforsvar generelt er ikke "lov" hos meg. Om de bare knurrer, overser jeg det, prøver de å bite meg, så tar jeg de for det. Det er jeg som eier alt, det er mine ressurser, de får låne det hvis de oppfører seg. Samtidig så får de beholde mat/tyggebein de har fått, jeg øver aldri på å ta fra dem sånt, men de får heller ikke lov til å mugge i f.eks min sofa eller på mitt kjøkken fordi de syns jeg er for nære, da får de bare flytte seg i stedet. 

Men det er lurt å være i forkant og trene på dette med bytting. Da er dere begge i en annen modus, det kan gjøres til en slags lek der dere begge vinner hver gang - du får det han hadde, mot at han får noe som er bedre. Hjernevask han på at han ikke taper noe på at du får det han har, snarere tvert i mot, det lønner seg alltid! 

Tusen, tusen takk for gode svar! Faktisk veldig oppmuntrende å lese, da vet jeg det kan ordne seg! Bare å sette i gang treningen, og øve på holdningen - for min del :-) Tusen hjertelig takk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Du MÅ prøve å bli kvitt den uvane med en gang.

Jeg har nemlig også en med ressursforsvar. Mest ovenfor katta, men om han får tak i noe veldig godt, så får ikke jeg det. Da passer han på. Jeg har drevet med bytteleken fra dag 1 og vi har aldri tatt fra ham bein eller andre godbiter, men allikevel knurrer han og prøver å bite om han har stjålet noe godt. Da nytter det ikke å bytte i noe som er bedre, for det finnes ikke noe bedre enn det han har stjålet, i hans øyne. Han har jo etter hvert skjønt at om han tar det jeg tilbyr, får han ikke tilbake det han hadde, og det er ikke aktuelt.

Litt avhengig av hva han har stjålet, så prøver jeg fortsatt alltid å bytte først, men det fungerer sjelden. Når jeg da går inn å prøver å ta det, enten ved å fysisk ta i han eller å ta tingen, går han i svart å angriper. Nå er dette en liten Papillon og ikke en stor Samojed, men de biter j@%(&# vondt de òg:cry:.

Nå blir jo ikke saken bedre av at jeg forventer å bli bitt de gangene jeg MÅ ta noe. Det merker han garantert at jeg føler. Så her er vi absolutt inne i en vond sirkel jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Annet enn at jeg er supernøye med å passe på at han ikke får tak i noe, men uhell skjer jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...